Forskningen blir ikke brukt

Evalueringsrapporten som ble lansert onsdag avdekker en stor kløft mellom forskningsverden og bistandsbransjen.

Forskerne som er intervjuet i forbindelse med rapporten legger fram et ønske om at forskningen skal være så uavhengig som mulig. I kontrast vil ansatte i Utenriksdepartementet helst ha mer oppdragsforskning.

- De departementsansatte ønsker studier som besvarer de spesifikke spørsmålene de stiller seg, sier leder for evalueringsteamet, Dorothy Rosenberg.

Også blant ansatte i bistandsorganisasjonene blir lange, uavhengige forskningsrapporter sjelden lest.

"Våre informanter blant beslutningstakere bekrefter gjennomgående at det er svak sammenheng mellom forskning og politikkutforming", skriver evalueringsteamet fra det svenske konsulentselskapet SIPU International i rapporten, som er skrevet på oppdrag for Norad.

- Alvorlig

- Konsekvensen av dette er dårligere beslutninger, mener forskningsleder ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, Desmond McNeill.

Han er ikke overrasket over at rapporten viser mangel på etterspørsel etter uavhengig forskning på norsk bistand. Men han mener at det er alvorlig.

- Jeg tror det er litt mangel på kultur for å bygge beslutninger på forskningsbasert kunnskap. Beslutningstakerne burde være mer åpne for dialog med forskerne, sier McNeill.

Om ikke departementsansatte har tid til å lese alle forskningsrapportene, mener han det er greit om de i det minste ringer for råd.

Ikke tid

- Jeg har dessverre bare fått lest sammendraget av rapporten. Jeg er redd det bekrefter det bildet som tegnes, innrømmer Hege Hertzberg, utviklingspolitisk direktør i Utenriksdepartementet.

Hun bekrefter at det for departementet er mest nyttig med oppdragsforskning med klare anbefalinger og gode oppsummeringer.

- Det er riktig at vi i liten grad benytter oss av uavhengig forskningsrapporter. Men dette må være et delt ansvar mellom forskere og Utenriksdepartementet, sier Hertzberg, som understreker at ansatte i departementet som regel ikke har tid til å sette seg inn i omfattende studier.

Hun oppfordrer forskere til å ta tak i problemstillinger som er relevante for departementet og å gjøre informasjonen lett tilgjengelig, slik at beslutningstakere kan benytte seg av den i en travel hverdag.

Behov for uavhengighet

Men hvorfor trenger en den uavhengige forskningen?

Rapporten konkluderer med at uavhengig forskning øker forskernes mulighet til å presentere kritisk og uønsket informasjon som utfordrer offisiell politikk eller etablert praksis.

- Vi har stilt forskere spørsmål om hva kritiske og uønskede studier gjør med en forskers karriere, og det er en redsel i miljøet for at dette kan ha negative konsekvenser på senere oppdrag, selv om ingen kommer med konkrete eksempler. Denne redselen kan føre til selvsensur, forklarer Rosenberg.

I rapporten anbefaler hun at det gjøres noe for å øke volumet av uavhengig forskning på norsk bistand og at det jobbes med formidling av forskningsinformasjon.

Så gjenstår det å se om denne rapporten blir lest av beslutningstakerne. Som oppdragsforskning med klare anbefalinger skulle den, ifølge dens forfattere, ha en større sjanse enn den uavhengige forskningen den omhandler.