Fra optimisme til realisme

I fjor rådet optimismen da FNs befolkningsprogram lanserte sin årlige utgave av Human Development Report. Den slo fast at «menneskelige utvikling» i snitt har gått frem 41 prosent siden 1970. Folk lever lengre, og den ekstreme fattigdommen i verden er betydelig redusert. 

I årets rapport, som ble lagt frem denne måneden, har organisasjonen kontrollert for klimaendringene. Resultatet ble langt dystrere. 

– Fremgangen vi har sett de siste tjue årene er under betydelig press. Dersom vi ikke klarer å håndtere klimatrusselen, vil menneskelig utvikling, særlig for de fattigste landene, settes i revers, sier Jens Wandel, direktør for UNDPs regionale senter i Bratislava.   

Budskapet er enkelt: Dersom klimaendringene ikke finner sted, vil fremgangen i «menneskelig utvikling» høyst sannsynlig fortsette. Men hvis temperaturen stiger over to grader, og verden ikke klarer å bremse utarmingen av naturressursene, kan fremgang snus til tilbakegang. Aller verst går det ut over innbyggerne i de fattigste landene i verden. De vil få en enda tøffere hverdag, preget av naturkatastrofer, jorderosjon, vannmangel, avskoging og ørkenspredning.  

 Ifølge UNDP må verden vris mot et mer bærekraftig produksjons- og forbruksmønster. Dette vil blant annet kreve massive investeringer, og organisasjonen benytter anledningen til å slå ett nytt slag for en internasjonal skatt på valutatransaksjoner. Det vil kunne gi 40 milliarder dollar i året til klima- og utviklingstiltak, mener organisasjonen. Ifølge UNDP har stadig flere land åpnet for å innføre en slik skatt, blant annet Kina, Tyskland, Frankrike, Japan og Storbritannia.  

Samtidig går rapporten i strupen på vestens subsidier av fossilt brensel. Beregninger viser at universell tilgang på ren energi bare koster 1/8 av det verden i dag bruker på å subsidiere fossile energikilder. 

 Under lanseringen av rapporten fikk statssekretær i Utenriksdepartementet Ingrid Fiskaa den store æren av å representere nasjonen som topper indeks over verdens nasjoner med høyest «menneskelig utvikling». Samtidig havner Norge på syvende dårligste plass når det kommer til hvor stor andel av befolkningen som tror at klimaendringene er menneskeskapte.  

Fiskaa innrømmer at vi fortsatt har en jobb å gjøre på hjemmebane.

– Under halvparten av befolkningen i Norge mener at klimaendringene er menneskeskapte og tror at global oppvarming er et alvorlig problem. Der ligger vi et godt stykke under mange andre land i verden. Et bredt internasjonalt engasjement er nødvendig men ikke tilstrekkelig. Vi må også bidra på hjemmebane, sier hun.