Frikjent av Pressens Faglige Utvalg

Child Africas styreleder Rino Solberg anviste en rekke punkter der han mente at Bistandsaktuelt hadde brudt god presseskikk. PFU, som har representanter både fra pressen og fra norsk allmennhet,  er ikke enig i at bladet på noe punkt bryter med presseetikken. Utvalget uttaler på sitt møte tirsdag 27. april, seg kritisk til bladets bruk av ”ladede formuleringer” i reportasjen,  men mener at fagbladet heller ikke her har gått utover de grensene presseetikkens normer setter.

 

Her er uttalelsen:

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en bredt anlagt reportasje i Bistandsaktuelt, der det ble satt kritisk søkelys på stiftelsen Child Africa (CA) og deres innsamlingsmetoder. I reportasjen ble også tidligere CA-ansatte og fadderbarns foresatte i Uganda intervjuet, og det ble fremmet påstander blant annet om at barna ikke får det fadderne gir.

Klager er Child Africa ved advokat, som mener Bistandsaktuelt har basert sin reportasje på feilaktige opplysninger og ikke gitt tilstrekkelig anledning til samtidig imøtegåelse. Slik klageren ser det, er reportasjen «tendensiøs, insinuerende og ærekrenkende» på en slik måte at ekteparet som står bak stiftelsen, blir «forhåndsdømt og uthengt». Klageren anfører dessuten at fagbladet har opptrådt under falsk identitet og fabrikkert bevis ved å betale kilder for å få disse til uttale seg kritisk om stiftelsen.

Bistandsaktuelt avviser klagen og at redaksjonen skal ha betalt for informasjon. Fagbladet vedgår at kildearbeidet, spesielt vurderingen av kildenes troverdighet, har vært en utfordring i foreliggende sak. Det påpekes imidlertid at redaksjonen har snakket med en rekke kilder og dobbeltsjekket opplysninger. Journalistene skal også ha stilt åpne spørsmål og flere spørsmål på ulike måter for å unngå misforståelser grunnet kulturelle og språklige forskjeller. Etter Bistandsaktuelts mening er klageren dessuten forelagt alle vesentlige påstander i forkant av publiseringen, og både den samtidige imøtegåelsesretten og tilsvarsretten innfridd.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at det i foreliggende klagesak fremkommer mange påstander som det er vanskelig å etterprøve og vurdere riktigheten av. Dette er imidlertid en oppgave som ikke tilligger utvalget, og utvalget vil derfor understreke at det her ikke tar stilling til hva som er korrekt.

Utvalget mener det er nærliggende at Bistandsaktuelt, som fagblad innen feltet bistand og utviklingsarbeid, problematiserer organisasjoners faddervirksomhet og innsamlings-metoder. Child Africa måtte derfor tåle at Bistandsaktuelt satte et kritisk søkelys på stiftelsen og dens virksomhet. Slik utvalget ser det, er Bistandsaktuelt her i utgangspunktet i kjernen av sitt samfunnsoppdrag.

At man stiller kritiske spørsmål og behandler samfunnsviktige tema, betyr imidlertid ikke at de presseetiske reglene blir mindre viktige eller kan underordnes. Én forutsetning for at pressen skal kunne kritisere, er at den som blir rammet av kritikk og sterke beskyldninger, får ta til motmæle.

I det påklagede tilfellet merker utvalget seg at klageren har fått komme bredt til orde, både samtidig og i etterkant av publiseringen. Utvalget registrerer likevel at klageren ikke fikk kjennskap til navnene på tre av de fem omtalte familiene. Slik utvalget ser det, er disse benyttet som eksempler for å underbygge hovedpåstanden – om at fadderbarna ikke alltid får alt fadderne gir. Ettersom klageren har fått kommentere denne påstanden, mener utvalget at den samtidige imøtegåelsesretten er innfridd. Utvalget mener også Bistandsaktuelts argument om at redaksjonen valgte å holde de tre navnene tilbake grunnet redsel for trusler, er troverdig, og et argument som kan vektlegges i forbindelse med spørsmålet om imøtegåelsesretten. I tillegg noterer utvalget seg at klageren i reportasjen også fikk et generelt spørsmål om «de ulike påstandene fra de andre foreldrene», noe klageren avviser som løgn. At de lyver, er også argumentet klageren bruker i sitt tilsvar med hensyn til de tre tilfellene som redaksjonen ikke navnga før publisering.

Et annet sentralt presseetisk prinsipp handler om kildekritikk. Etter utvalgets mening er dette særlig påkrevet i de tilfeller der kilder kan tenkes å ha bakenforliggende motiver, noe utvalget merker seg at klageren hevder spesielt en av hovedkildene i reportasjen – en tidligere ansatt – har. I denne sammenheng noterer utvalget seg imidlertid at Bistandsaktuelt også opplyser at denne kilden sa opp etter uenigheter med klageren, og at klageren også får slippe til med sine synspunkter på denne kilden. Slik utvalget ser det, bidrar dette til at også fagbladets lesere får en mulighet til å vurdere kildens troverdighet.

Kildekritikk kan utvilsomt by på utfordringer når man arbeider i andre kulturer og språkområder. Dette tilkjennegir også fagbladet, og utvalget merker seg at Bistandsaktuelt dessuten har vært seg denne problemstillingen bevisst. Selv om det alltid er mulig å være ytterligere kildekritisk, og man ideelt sett kunne tenke seg at redaksjonen stilte sine kilder flere kritiske spørsmål, mener utvalget at Bistandsaktuelt har opptrådt presseetisk akseptabelt også i dette henseendet.

Reportasjen som helhet, presentasjonen, og inntrykket som skapes gjennom denne, er et aspekt det er vanskelig å finne objektive kriterier for. Dette er likevel berørt i presseetikken, idet det manes til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at Bistandsaktuelt har en svært tydelig vinkling til klagerens ufordel. Vinklingen skapes blant annet gjennom ladede formuleringer. Etter utvalgets mening kunne Bistandsaktuelt med fordel utvist større tilbakeholdenhet med hensyn til dette aspektet, men utvalget kan heller ikke her se at fagbladet har gått utover de grensene presseetikkens normer setter.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Bistandsaktuelt ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. april 2010

Odd Isungset,

Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Marit Rein,

Henrik Syse, Ingeborg Moræus Hanssen