Frykter krig om vannet

Solen går ned over fiskerlandsbyen Kalokol ved Turkanasjøens vestre bredd. Bølgene slår beroligende inn over de myke sanddynene her ved verdens største ørkensjø. Dixon Chapa sitter på den lille flåten sin i det varme vannet og med vante fingre løser han opp flokene i fiskegarnet. Dagens fangst er allerede fraktet til fiskekooperativet i Kalokol hvor lastebilene nå står fullastede. 

– Jeg får vel i snitt fem kilo per dag. Det er nok til å mette familien og iblant blir det noe til overs jeg kan selge, sier han.

Men hvordan det blir om to år vet han ikke. Da blir den store dammen kalt Gibe 3 ferdig i Kenyas naboland Etiopia. Dixon er bekymret for at det skal bli mindre vann i sjøen. Han vet hva det kan bety.

– Etter regntida blir vannstanden normal igjen og da kommer fisken. Men når det er tørke og vannet har trukket seg tilbake får vi ingenting. Da sulter vi her.

Gibe 3 er den andre av totalt tre dammer som kommer til å bygges langs Omo-elven i Etiopia. Når den står klar i 2013 vil den være Afrikas nest største vannreservoar.

Energiplan

I 2003 ble det besluttet at Gibe 3 skulle bygges som en del av Etiopias energiplan der målet er å tredoble landets egenproduserte energi. Samtidig beregner internasjonale eksperter og forskere at dammen kommer til å stoppe nitti prosent av Turkanasjøens eneste pålitelige vanntilførsel – fra Omo-elven. Vannstanden i sjøen ventes å synke mellom ti og tolv meter og samtid vil saltinnholdet øke. Det vil ødelegge økosystemet i området og dermed true livsgrunnlaget til så mye som en halv million mennesker.

– Vi trenger vannet for å overleve, men de tar det fra oss for å produsere elektrisitet som er en luksusvare. Samfunnet vårt kommer til å bukke under, sier Dixon og kikker utover det brunfargede vannet.

Væpnede konflikter

Allerede i dag er det ikke uvanlig med væpnede konflikter i forbindelse med vann i Turkana, særlig i den nordlige delen. Det er et område hvor menneskene lever tradisjonelt og livnærer seg av fedrift, folk er nomader som flytter etter hvor det finnes beite. I de siste årene har tørken gjort det vanskelig å finne vann til dyrene og antall husdyr i hele Turkana har minsket på grunn av sult og sykdommer.

 – Om Gibe 3 bygges kommer de væpnede konfliktene til å øke drastisk, konstaterer Joseph Elim fra Riam Riams hovedkontor i Lodwar – en organisasjon som jobber med å forebygge konflikter i Turkana.

Han forteller at Omo-elven og Turkanasjøen har blitt enda viktigere for befolkningen i de senere årene ettersom mange andre vannreservoar har tørket inn. At vannressursene befinner seg i grensetraktene mellom Sør-Sudan, Etiopia og Kenya gjør det også til et politisk følsomt spørsmål.

– I dag finner man de beste plassene for vann og beite nettopp i dette grenseområdet, problemet er at folk her ikke innretter livene sine etter internasjonale grenser, men etter tilgangen til naturressurser. Dersom vi skal unngå at dette fører til åpne, væpnede konflikter mellom disse landene kreves det samarbeid over grensene, sier Joseph Elim. 

Han har kartlagt konfliktene i området siden 2004.

– Neste krig kommer ikke til å handle om olje, men om vann. Den krigen er allerede her.

Finansiert av Kina

Hvilke konsekvenser dammprosjektene i Etiopia vil får for folk i Turkana og andre steder er det stor uenighet om. Etiopias statsminister Meles Zenawi har snakket varmt om prosjektene og mener at «den vestlige verdens kritikk av dambyggingen er det reneste vrøvl». Byggingen av Gibe 3 er både mer miljøvennlig og sosialt ansvarlig enn elektrisitetsproduksjonen i mange av vestens egne energiprosjekt, ifølge Zenawi.

I 2006 kom en rapport om effektene av dambyggingen, skrevet på oppdrag for Zenawis regjering. Rapporten støttet statsministerens synspunkter på at byggingen ville være en fordel for både miljø og mennesker i Turkana. Men i 2008 kom en uavhengig rapport fra African Resources Working Group (ARWG) som totalt avviser rapporten fra 2006. Forfatterne måtte skrive under pseudonym siden de var redde for represalier fra Etiopias regjering. Den nye rapporten fastslo at Gibe 3 kommer til å få helt ødeleggende virkninger på miljøet i området og føre til en gigantisk humanitær katastrofe.

Frykter katastrofe

Ved vannkanten har enda en dag tatt slutt for Dixon og vennene hans. De har løst opp flokene i garnene sine og sola har gått ned bak horisonten. I de enkle hyttene bak sanddynene venter familiene deres, men Dixon drøyer hjemturen og kikker bekymret ut over vannet som nå har blitt mørkt.

– Alt vi vet er at dammen en dag vil stå ferdig. Om det ikke stoppes vil vi måtte flytte herfra, sier han lavt.

 700 kilometer lenger sør bekymrer også Joseph Elim i Riam Riam seg over hva som vil skje når Dixon og alle som deler hans skjebne blir tvunget bort.

– Det koker under overflaten her. Når det ikke er mer vann kommer folk i regionen til å bevege på seg og de fleste er allerede tungt bevæpnet, sier han.

– Det vil føre til en katastrofe i hele Turkana. ]