Frykter sikkerhetsbistand styrker militser i Sør-Sudan

Oxford-forskeren, som regnes som spesialist på Afrikas horn, understreker at det i Sør-Sudan selvfølgelig er viktig å gjøre SPLA, frigjøringshæren, om til en vanlig hær. Men han mener at den vanlige sikkerhetsreform-pakka som bistandsgivere finansierer ikke nødvendigvis vil fungere i den nye staten.

- I verste fall vil føderasjonen begynne å fragmentere seg, og SPLA kan splittes opp i ulike væpnede grupper som ender opp med å kjempe mot hverandre. Da kan sikkerhetsreformen og den styrkingen av soldatene som bistandsgivere har støttet opp om, bidra til å gjøre vondt verre, sier Anderson, som i forrige uke deltok i en PRIO-debatt i Oslo.

Han viser til erfaring fra Den demokratiske republikken Kongo der han mener treningen av hæren på mange måter bidro til å styrke opprørsgrupper som ikke lenger opererer som en del av hæren. 

- Mangler verktøy

 Anderson oppfordrer det internasjonale samfunnet til å tenke mer kreativt og finne nye løsninger for Sør-Sudan.

 - Jeg frykter at vi ikke har de verktøyene vi trenger for å gjøre en frigjøringsbevegelse om til en effektiv regjering, sier forskeren.

En rekke giverland satser på storstilt støtte til det nye landet. Norge vil trolig bidra med 400 millioner kroner i året fremover. Foreløpig har givergleden bidratt til en bistandsboble i hovedstaden Juba, der inflasjonen er skyhøy. Bistandseksperter slåss om husly, koste hva det koste vil, og den nydannede regjeringen sitter med et godt grep om pengene.

 - Giverne står overfor et dilemma. Det er viktig at sentralregjeringen er sterk, samtidig må en få til en rettferdig og lik fordeling av ressurser,  påpeker Andrerson.

Fordelingsproblem

I provinsene begynner ledere å bli utålmodige. Samtidig trues Sør-Sudans viktigste inntektskilde, oljen, av en bitter strid med nabolandet Sudan. Det nye landet er avhengig av Sudans infrastruktur for å kunne eksporter oljen. I helgen truet Sør-Sudan med å stenge produksjonen, fordi forhandlingene om en fordelingsnøkkel har brutt sammen.

- Ettersom nesten alle inntektene kommer fra olje, og det foregår en strid om disse ressursene, settes regjeringen under enormt press. Provinsledere ønsker å se ressurser og utvikling nå. De har ikke nødvendigvis full tillit til regjeringen i Juba, og folk er bekymret og utålmodige. Det skaper friksjoner, sier forskeren.

Han mener det er viktig at givere er i dialog med regjeringen i Juba og bidrar med gode råd, slik at en unngår konflikter og borgerkrig i det nye landet. En av de viktigste oppgavene vil være å få det sivile byråkratiet til å fungere.

-"Sikkerhetifiseringen" av bistanden har preget Afrikas horn. Sør-Sudan har kanskje ikke vært rammet i like stor grad som enkelte naboer, men det er fare for at sikkerhetsaspektene vil fortsette å dominere i Sør-Sudan også, tror Anderson, som understreker at det er viktig at givere sørger for en god balanse mellom innsatsen på sivile og militære områder.

-Gambler

William Reno, forsker ved Northwestern University og ekspert på opprørsgrupper i Afrika, deler noen av Andersons bekymringer.

- Alle militsene er nå integrert inn i hæren, men de gamle fraksjonene eksisterer likevel, og militsledere kan forsøke å bruke ressursene som nå strømmer til hæren, til å bygge opp sine egne baser innenfor organisasjonen, sier forskeren.

Han mener at i beste fall er staten sterk nok til å holde troppene samlet, men samtidig frykter han en plutselig fragmentering. Da kan det i etterpåklokskapens lys vise seg at sikkerhetssektorreformen bidro til å forverre situasjonen.

- Vi gambler, sier Reno, som samtidig understreker at det ikke nødvendigvis finnes noen bedre alternativer.