Ghana i front mot ulovlig hogst

Tømmereksport dreier seg om store penger. I Kamerun eksporteres det tømmer for mer enn 700 millioner dollar årlig, og dette er landets nest største eksportartikkel etter olje. Indonesia tjener i underkant av tre milliarder dollar årlig på tømmer og trevirke, men ifølge Greenpeace er så mye som 80 prosent av hogsten ulovlig.

Det er mer enn sju år siden EU vedtok en handlingsplan som skal begrense import av ulovlig hogd trevirke til EU (Action plan for Forest Law Enforcement, Governance and Trade FLEGT). Etter dette har det pågått forhandlinger både i Brussel og mellom EU og leverandørlandene. Under et møte for interessenter i London i forrige uke ble det imidlertid kjent at partene har blitt enige om et utkast til den nye lovgivningen, som trolig vil tre i kraft innen utgangen av dette året.

Hovedelementet er at importørene plikter å utvise nødvendig aktsomhet (due diligence) – altså bekrefte at de har gjort alt innen rimelighetens grenser for å sikre at de ikke kjøper ulovlig tømmer. Hva som er lovlig eller ulovlig, vil være opp til eksportlandene. Hvis tømmeret er avvirket i henhold til lokale lover og regler, aksepteres det av EU.

Og siden det neppe kan forventes at importørene selv skal reise til tropeskogene for å finne ut hvor tømmeret kommer fra, forhandler EU om frivillige partnerskapsavtaler (Voluntary Partnership Agreements) med de etablerte eksportlandene. Ghana var det første landet som underskrev og ratifiserte en partnerskapsavtale. Det forventes at landet vil selge FLEGT-lisensiert tømmer fra starten av 2011. Enhver importør av lisensiert tømmer fra Ghana vil da automatisk oppfylle aktsomhetskravet.

Skogbrukskonsulent Kingsley Bekoe fra organisasjonen Civic Responce i Ghana, sa følgende om avtalens betydning for landet:

– Nesten 60 prosent av tømmereksporten fra Ghana går til EU-markedet. Hvis vi ikke hadde undertegnet denne avtalen, regner jeg med at vi hadde mistet flere og flere kontrakter. Markedet har begynt å spørre etter lovlig tømmer. Både Europa, USA og også andre markeder viser stadig økende interesse for dette. Så hvis vi ikke hadde vært med på den avtalen, ville vi gradvis mistet markedsandelen.

I tillegg til Ghana var Kamerun og Republikken Kongo blant de første som undertegnet. Forhandlinger pågår med Malawi, Indonesia, Liberia og Den sentralafrikanske republikk. Gabon, DR Kongo og Vietnam ønsker å komme i gang med prosessen.

Ingen av de frivillige partnerskapsavtalene blir like – for eksempel må en avtale med Vietnam ta hensyn til at landet importerer det meste av tømmeret de bruker, og lager møbler som de selger til EU eller Japan.

– Her kan vi ikke bruke standardavtaler, uttalte EUs representant Matthieu Bousquet på møtet. Vi har ingen absolutte regler eller nøyaktige oppskrifter.

Frykter fortsatt ulovlig hogst

John Palmer fra Florida Forest Management Trust hadde imidlertid kritiske innvendinger:

– Disse avtalene skal nå inngås med land der loven ikke betyr så mye, uttalte han på møtet. – Og når du krever mer og mer dokumentasjon, skaffer disse landene deg all den dokumentasjonen du er beredt til å betale for. Det er naivt å tro at alle i bunn og grunn jobber mot samme mål. Ulovlig hogst er svært lønnsomt, vi snakker om store penger.

Kampanjegruppen Global Witness fra London var av samme oppfatning. – Dette kan til en viss grad bremse den ulovlige hogsten, uttalte gruppens skogbruksekspert Reiner Tegtmeyer til IRIN.

 – Men det skjer ikke før man har fått på plass ordninger som kan bekrefte at de utstedte sertifikatene er verdt mer enn papiret de er trykket på. Vi har alltid sagt at uavhengig kontroll er av avgjørende betydning.

Ulovlig hogst har vært brukt som finansieringskilde for konflikt og destabilisering, blant annet under borgerkrigen i Liberia. Opprørslederen Charles Taylor og hans soldater hadde kontrollen over den skogrike sørøstlige delen av landet og havnebyen Buchanan. For dem var tømmeret en uunnværlig inntektskilde. Etter at Taylor ble president, fortsatte han å misbruke tømmerinntektene. Organisasjonen Global Witness anslår at han rundt år 2000 brukte om lag 100 millioner dollar per år som det ikke ble gjort rede for. FN fryktet at tømmeret ble brukt til å finansiere konflikter som pågikk andre steder i regionen, og innførte sanksjoner mot landets tømmereksport.

Sanksjonene er nå opphevet, men Liberia strever med å gjenetablere tømmerindustrien. Victoria Cole fra landets offentlige skogbruksmyndighet, FDA, sier hun er bekymret for at FLEGT-prosessen presses frem for fort, og at Liberia ikke har kapasitet til å slutte seg til den.

– Hvis jeg viser deg et trestykke, sier hun til IRIN, og sier at det er lovlig, hva er det som gjør det lovlig? – Folk må forstå dette.

I Liberia ville lovligheten innebære at hogstkonsesjonen ble gitt etter en anbudsrunde, at selskapet behandlet sine ansatte rettferdig og oppfylte forpliktelsene overfor lokalsamfunnet (det vil si bare felte hogstmodne trær og ikke overskred kvoten) og at det hadde betalt alle pålagte skatter. Hun er imidlertid positiv til at EU vil basere bedømmingen av hva som er lovlig, på Liberias egne lover.

– Det er vi som skal avgjøre det, sier hun. Ingen andre skal bestemme det for oss.

I Ghana har imidlertid pilotarbeidet i den nye FLEGT-ordningen allerede startet, og inspektørene er ute i skogene utstyrt med merkelapper, bærbare GPSer og strekkodelesere. Patrick Newton, som utvikler nødvendig programvare for selskapet Helveta, beskrev hvordan stekkodede merkelapper skal festes på trærne i skogen, og videre på tømmeret som blir tilvirket fra disse trærne. Mellom sagbruket og lasteskipet blir partiene kontrollert på nytt med hensyn til volum og tresort, og deretter genererer systemet en eksportlisens i henhold til FLEGT-ordningen.

– Kjøperen vil da kunne se detaljer om leveringskjeden for eksportproduktet helt tilbake til skogen det kom fra, fortalte Newton på møtet.

Oversatt fra www.irinnews.org