Den første stortingsmeldingen om global helse ble hyllet under lanseringen. -Men det var lite igjen av Paris-agendaen om nasjonalt eierskap hos mottakerlandene, mener NUPI-forsker Øyvind Eggen.
WHO-direktør Margaret Chan, helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, tidligere WHO-direktør Gro Harlem Brundtland, utenriksminister Jonas Gahr Støre og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim deltok under lanseringen av den første stortingsmeldingen om global helse. Foto: Utenriksdepartementet
Stortingsmeldingen, som er den første innen global helse, tegner opp tre norske satsingsområder:
Ikke overraskende er det under disse punktene lagt særlig vekt på vaksinasjon, der GAVI står sentralt, og bekjempelse av smittsomme sykdommer som aids, tuberkulose og malaria.
- Jeg synes det er påfallende mye vekt på koordinering av globale organisasjoner med hverandre og om Norges rolle i dette, men det er vanskelig å se mye av Paris- og Busan-agendaen om nasjonalt eierskap hos mottakerlandene i stortingsmeldingen, mener Eggen.
- I den grad meldingen mener en skal engasjere seg i mottakerlandenes nasjonale systemer er det for å reformere dem i tråd med norske prioriteringer, som for eksempel kvinner og likestilling, sier Eggen.
Han mener Bondvik-regjerings ambisjoner om å styrke helsevesenet i de fattigste landene nesten er borte.
- Den eneste veien til bærekraft er å bygge opp de nasjonale helsesystemene. Det er ikke gitt at Norge skal gå inn i dette, men det er påfallende at det ikke diskuteres mer i meldingen, sier forskeren som jobber med et prosjekt om utenrikspolitikk og globale helseutfordringer.
Også WHO-direktør Margaret Chan, som var tilstede under lanseringen av stortingsmeldingen, understreker behovet for gode nasjonale helsesystemer og koordinering.
- En vil ikke se én doktor for hver forskjellig sykdom en kan ha, påpeker hun enkelt.
Dette har ofte vært kritikken mot såkalte vertikale eller sykdomspesifikke programmer, slik som vaksineprogrammet GAVI. Men utenriksminister Jonas Gahr Støre mener at det ikke trenger være noen motsetning mellom slike programmer og en styrking av de nasjonale systemene.
- Det er åpenbart viktig å tenke horisontalt og på helsesystemenes kapasitet, det ser vi når vi reiser rundt i verden. Men jeg mener at vertikale satsinger, slik som på vaksiner, også kan bidra til å styrke helsesystemene, sier Støre.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim mener også at Norge bidrar til styrking av de nasjonale helsesystemene i mottakerland.
- Det viktigste for å kunne bidra til bedre helse er et fungerende helsesystem som kan støttes gjennom for eksempel WHO, GAVI eller andre organisasjoner. Men helsesystemet er kjernen, og det er vår hovedprioritet, understreker ministeren.
Eggen er enig i at GAVI både har ambisjoner og potensiale til å styrke de nasjonale helsesystemene, men påpeker også at det ikke er det organisasjonen er etablert og utviklet for.
- Det fine med satsinger som GAVI er at de er effektive og gir raske resultater, og det er helt klart en tendens til at en ønsker å se raske resultater av bistanden. Dette går ikke nødvendigvis på bekostning av langsiktig utvikling av helsevesenet, men koblingen mellom de to ser ikke ut til å være reflektert særlig mye over, sier Eggen.
Han mener ikke at prioriteringene som gjøres nødvendigvis er gale, men understreker at det er mye penger som går til internasjonalt helsearbeid og at det derfor også burde vært mye mer debatt.
Publisert: 15.02.2012
Sist endret: 16.02.2012
Skriv en kommentar
Vær den første til å kommentere artikkelen! Benytt skjemaet over for å si din mening.