God helsebistand mistet kraft

 I 35 år har Norge samarbeidet med Botswana om utvikling av helsesektoren. Innen utgangen av 2012 vil det ha kostet 539 millioner norske bistandskroner.  En fersk rapport bestilt av Norads evalueringsavdeling, gjort av belgiske Health Research for Action (HERA),  ble lagt fram tirsdag.

- Norge bidro til å forbedre helsen i Botswana og til å etablere en velfungerende primærhelsetjeneste. Norge hadde en helhetlig tilnærming, sier Garth Singleton som leder evalueringsgruppen.

Men ikke alle tiltak de senere årene har vært vellykket eller latt seg måle. En liten del av norsk bistand (med en prislapp på 45 millioner kroner) de senere årene har vært støtte til opplæring av botswanske leger i Norge.  Evalueringen mener dette har vært ”påtagelig ineffektiv”.  Av de 13 som er ferdig med legeutdannelsen, takket være norsk støtte, har kun tre vendt tilbake til det offentlige helsesystemet i Botswana. De andre  har ”forsvunnet”. 15 studenter er fortsatt under utdannelse, mens syv fra den første gruppen sluttet uten å ta eksamen.

To faser

Norsk helsebistandtil Botswana deles inn i to faser:

1975 – 1996: 400 millioner kroner ble brukt på flere ulike prosjekter. Klinikker ble bygget. Utstyr ble kjøpt inn. Stabsboliger ble bygget. En distribusjonssentral og system for legemidler ble etablert. Desentraliserte styringssystemer ble innført og norske leger, tannleger og helsepersonell styrket tilbudet.

1996 – 2012: 139 millioner er satt av til primært institusjonell samarbeid.

Økt tilgang

Evalueringsgruppen mener den første fasen hadde ”stor betydning” for Botswanas arbeid for å øke tilgangen til helsetjenester i hele landet. I denne perioden var Norge den største utenlandske giveren på helse. Antall klinikker økte fra 47 til 200 og antall helseposter økte med 57 prosent til 310 stykker, slik at 85 prosent av befolkningen hadde tilgang til helsetjenester i nærheten av sine hjem. Innen 1988 var over 90 prosent av barna vaksinert og nivået er opprettholdt.

Norges bidrag til etableringen av en velfungerende primærhelse tjeneste har gjort at landet var bedre rustet enn mange andre land i møte med  hiv/aids-epidemien som slo til etter 1985.

Evalueringen fremhever at det er flere grunner til at den første fasen i helsebistanden var vellykket, og faktisk lå foran den rådende internasjonale bistandstenkningen:

• Den fulgte Botswanas egen prioriteringer.
• Den ble gjennomført gjennom Botswanas egne offentlige systemer.
• Hele helsesektoren var med i programmet.
• Bistanden var fleksibel.

Forbedringer i den generelle helsen i Botswana skyldes ikke utelukkende et bedre helsesystem. Utdanningsnivået er blitt bedre, flere har fått tilgang til rent vann og befolkningen har bedre råd.

Svakheter

Evalueringsgruppen er mer kritisk til norsk helsebistand de senere årene.  Mens mye av den tidligere bistanden har vist seg å være bærekraftig, er ikke dette tilfelle med alle de institusjonsrettede tiltakene.

- Fase to var mer sammensatt og resultatene er mer utydelige, sier Singleton.

De mener fase to hadde flere svakheter:

• Manglende klarhet om målsetninger.
• Den ble styrt av norsk politikk og prioriteringer.
• Bistanden var for ”komplisert” i forhold til gjennomføringskapasiteten i Botswanas helseinstitusjoner.

Rapporten mener en viktig lærdom er at det tar tid å utvikle omfattende helsesystemer. Helsebistand på ha perspektiver som er lenger enn fem år. Institusjonelt samarbeid må baseres på klarere målsetninger, mener ekspertene. For Botswanas del vil en utfordring i årene som kommer være at landet mangler bilaterale samarbeidspartnere.