Hopp til innhold

onsdag 23. mai 2012Bistandsaktuelt forside

Gode forsetter, lite handling

Norske ambisjoner om å hjelpe Sør-Afrika til å redusere massive CO2-utslipp gjennom karbonfangst er ikke blitt noe av. – Nå må Norge støtte opp om Sør-Afrikas satsing på fornybar energi, mener WWF.

  • Tips en venn
  • Skriv ut
windfarm_darling_8929[1]

Vindkraftanlegget ved Darling i det vestlige Sør-Afrika er mer et forsøksprosjekt enn en reel satsing. Foto: Wayne Conradie/ picturingafrica.com

Sør-Afrika kommer  ikke i gang med nye fornybare energi prosjekter før FNs store klimamøte i Durban i november.  Med internasjonal finansiering har de hittil satset på nye kullkraftverk.

Miljøspørsmål er i fokus når Sør-Afrikas president Jacob Zuma er på statsbesøk i Norge denne uken.  Norske organisasjoner og regjeringen forbereder seg på klimaforhandlingene i Durban. Og norske bedrifter vil gjerne inn på ren energi-markedet i det sørlige Afrika.

Sør-Afrika vil på sin side gjerne fremstå som en forkjemper for ren energi og klimatilpasning i Afrika.

– Sør-Afrika er åpne om at de er en voksende økonomi med voksende utslipp og at de må bli en del av løsningen, forteller Arild Skedsmo i WWF-Norge. Han påpeker at Sør-Afrika er som vertskap for klimaforhandlingene i en viktig posisjon der de heller ikke flagger fastlåste standpunkter.

– Norge må bidra til å støtte opp om Sør-Afrikas rolle som brobygger mellom utviklingslandene og industrilandene slik at de blir en positiv aktør i forhandlingene, sier Skedsmo.

Stor forurensing

Sør-Afrika ligger på 13 plass over verdens meste forurensende land. 90 prosent av dagens kraftproduksjon kommer fra kull. To nye kullanlegg, Medupi og Kusile er under bygging med delvis Verdensbank-finansiering. Norge stemte ja til finansiering av ett av disse anleggene gjennom Afrikas utviklingsbank. Det meste av sørafrikansk strøm (og Afrikas) produseres av det statseide selskapet, Eskom.

Statsoljeselskapet Sasol er også en annen  stor forurenser fra Secunda-anlegget, der kull gjøres om til olje. Anlegget spyr ut 60 millioner tonn CO2 i året.

Det var for tre år siden statsminister Jens Stoltenberg besøkte Secunda-anlegget utenfor Johannesburg og lovet å bistå Sør-Afrika med karbonfangst for å redusere utslipp av farlige klimagasser.

Sasol har i ettertid også investert i Mongstad for å kunne trekke på erfaringene fra arbeidet med karbonfangst. Ettersom dette prosjektet ikke er i nærheten av å komme i mål vil de miljømessige resultatene av dette norsk-sørafrikanske samarbeidet la vente på seg.

Fornyer

Samtidig har sørafrikanerne store ambisjoner innen fornybar energi.  Landet har hittil hatt få fornybare energiprosjekter å vise til utenom noen eldre vannkraftprosjekter og atomanlegget utenfor Cape Town. På vestkysten er det en vindfarm som bare delvis fungerer. Solenergisatsingen har vært av mindre omfang. Nå ønsker de å satse.

Tidligere denne måneden lanserte Sør-Afrika  innkjøpsprogrammet for fornybar energi . Den første runden med innkjøpsprogrammet ønsker anbud for totalt 3725 MW i fornybarenergi. Innovasjon Norge mener at flere norske selskaper bør kunne delta i konkurransen og tilbyr assistanse.

Ny energiplan

Sør-Afrika vedtok tidligere i år en 20-årig energiplan for å redusere landets avhengighet av kullkraft med bygging av atomanlegg og fornybarenergi.  Målet er å vokse økonomisk samtidig som utslipp av klimagasser skal kuttes dramatisk. Samtidig skal ytterligere 50 000 Megawatt strøm produseres, til en beregnet kostnad på 750 milliarder kroner. I 2008 var landet rammet alvorlig strømmangel.

  • 42 prosent av alle kraftanlegg som settes i drift fram til 2030 skal baseres på ren energi (grønn energi).
  • 23 prosent vil være atomkraft.
  • 15 prosent blir fortsatt kulldrevne anlegg.

- Ren energi –satsingen er en naturlig arena for Norge å kunne hjelpe Sør-Afrika videre på. Man vil kunne vise til dette i klimaforhandlingene, sier WWFs Arild Skedsmo.

Ikke imponert

Grasrotorganisasjoner i Sør-Afrika har hittil ikke vært spesielt imponert over Zuma-regjeringens innsats for å gjøre landet mindre avhengig av kullkraft.

2,5 millioner sørafrikanske husholdninger mangler strøm, mens fire millioner ikke bruker elektrisitet til matlaging.

- Adgang til energi er sentralt for å redusere fattigdom og forbedret livskårene til kvinner og barn, sier Tristen Taylor i EarthLife Africa.

– Regjeringen sier at de vil bruke den grønne økonomien til å skape en million nye jobber. Vi betrakter dette som grønn kapitalisme. Det er ikke nok debatt om alternativer. Engasjementet blant folk er ikke sterk nok til å få myndighetene til å satse på vindkraft, som er en fornybar energikilde vi har nok av, sier Mercia Andrews i Trust for Community Outreach and Education til Bistandsaktuelt.

Durban-møtet

President Zuma har sagt at han håper at Durban-møtet vil kunne brukes til å sette fokus på hvordan klimaendringer påvirker Sør-Afrika og Afrika. Klimamøtet vil være tema under møtene presidenten har med norske politikere og den norske forhandlingslederen. Dette er ikke et tema som Zuma tidligere har vært spesielt opptatt av.

Publisert: 01.09.2011

Skriv en kommentar

Vær den første til å kommentere artikkelen! Benytt skjemaet over for å si din mening.