Søndag er det massemøte i Durban, Sør-Afrika, forut for FNs klimatoppmøte som starter mandag. Bistandsaktuelt gir deg en alternativ guide til klimabyen.
Stranden i Durban. Fotos: Jan Speed
De kommende to ukene vil Afrikas største havneby, Durban, stå i fokus som vert for FNs klimatoppmøte. Norske miljøbyråkrater, politikere og aktivister inntar byen, sammen med hundrevis av andre. En gang i tiden var dette hjembyen til en stor stamme nordmenn - sjøfolk, hvalfangere, misjonærer, forretningsmenn og mislykkede bønder.
Det er ikke noe minnesmerke over den norske hvalfangststasjonen i Durban. Den ble stengt på 1970-tallet etter å ha bidratt til å utrydde alle hvalene i den sørlige delen av Det indiske hav. Nå er inngangen til havnen stedet der kull lastes på skip – Sør-Afrikas bidrag til forurensende kraftverk andre steder i verden, primært Kina.
Den er flott å se på, Moses Mabhida-stadion, som ble bygget for fotball VM i fjor. Den kostet nærmere tre milliarder kroner å bygge, og er fortsatt nesten ikke i bruk. Driftsunderskuddet er 18 millioner kroner i året. Men den er blitt en stor turistattraksjon, selv om ikke noe idrettslag har det som hjemmearena. Arenaen er et eksempel på at prestisjeprosjekter ikke bestandig er til gagn for folket. Selv ikke det tverreligiøse massemøte forut for klimamøtet brukte VM-anlegget, de brukte det gamle rugbyanlegget tvers over gata.
Den lavtliggende sørlige delen av Durban, huser rundt 300 000 mennesker som lever tett på to papirfabrikker, flere kjemikaliefabrikker og noen av landets største oljeraffinerier. På begynnelsen av 1990-tallet begynte lokalbefolkningen å mobilisere mot luftforurensningen i området som da var den verste i hele Afrika. Norge har støttet arbeidet for å bedre luftkvaliteten, men det er fortsatt mye arbeid som gjenstår.
Se saken: Frykter bortkastet miljøbistand
Litt bortgjemt ved siden av havnen er dette et kultursenter med interessant kunst, en avslappet kafe og bar, som ofte byr på gode kveldskonserter med lokale artister. Her kan du være med på litt crump-dans, den lokale ungdomsdansen.
Selve konferansesenteret midt i sentrum av Durban er ikke spesielt spennende. Det vil nok være nok politi i områdene rundt mens møtet pågår slik at besøkende ikke blir robbet – for vanligvis er ikke gatene omkring senteret de tryggeste i byen. Før i tiden lå Durban Central Prison på dette stedet.
Durban har flotte strender med hai-nett for å beskytte de som bader. De fleste haiene som havner i garnet er på badesiden. Langs promenaden er det solcelledrevne gatelys.
I 1994 stemte Nelson Mandela for første gang i sitt liv. Han gjorde det i Inanda en bydel utenfor Durban der en av grunnleggerne av ANC, John Dube, hadde hus og etablerte en skole. Et lite museum er etablert i huset. Mahatma Gandhis hus ligger også på veien fra Durban til Inanda.
Dette senteret i Diakonia Street blir et av stedene der aktivister samles og planlegger aktiviteter i forbindelse med klimamøtet. Under apartheid-regimet var senteret viktig for det motstandsarbeidet. Kirken har fortsatt å tale de fattiges sak under det nye styret.
Navn på gatene i Durban kan være litt forvirrende om du har et gammel kart eller spør lokale innbyggere som ennå ikke har lært de nye navnene. ANCs byråd har omdøpt nesten samtlige gater i byen. De har oppkalt gatene etter frihetshelter – noen av disse er beryktet, de fleste ukjent for folk flest . Den tidligere horegaten Point Road er nå Mahatma Gandhi Road, uten at gaten er blitt mindre beryktet av den grunn.
Bunny Chow, selvfølgelig. En loff, deles i to. Noe av innmaten skrapes ut og erstattes med en god karri. Den må spises før sausen gjør at skorpen går i oppløsning. Og man drikker Coca Cola til, selv om det neppe er politisk korrekt.
Publisert: 27.11.2011
Skriv en kommentar
Vær den første til å kommentere artikkelen! Benytt skjemaet over for å si din mening.