Sanjit Bunker Roy er en lavmælt revolusjonær. Han er kåret til en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer, men liker ikke rampelys.
I løpet av de 40 årene som er gått siden Bunker Roy grunnla den første barfothøgskolen, har fire millioner mennesker nytt godt av dette arbeidet. Foto: Scanpix
– Budskapet er viktigere enn budbringeren, sier han. Denne uken deltar han på Zerokonferansen i Norge.
Bunker Roy ble født i Burnpur i Vest-Bengal i 1945. Han kommer fra en velstående indisk familie, og gikk på St. Stephen’s College, utdanningsinstitusjonen som har formet Indias herskende klasse. Tidligere statsminister Rajiv Gandhi var blant hans klassekamerater. Men da han var 22 brøt Bunker Roy med sin fastlagte karrierevei. Det skjedde etter et landsbybesøk der han for første gang møtte den brutale fattigdommen ansikt til ansikt. Han brøt alle bånd og flyttet dit.
Etter fem år, i 1972, grunnla han Barfothøgskolen i Tilonia i Rajastan. Skolen ble bygd av de fattige, bemannet av fattige og gir utdanning til fattige. Skolen gir bare plass til dem som ikke tjener mer enn én dollar dagen. De får opplæring i nye teknologier, først og fremst produksjon av solcellepaneler.
Roy har besluttsomhet og karisma i overflod. Han er inspirert av Mahatma Gandhis motto: ”Først ignorerer de deg, så ler de av deg, så kjemper de mot deg, og så vinner du.”
Og Roy vant. I tillegg til skolen i landsbyen Tilonia, er 20 andre grunnlagt over hele India. Barfotmodellen er kopiert flere steder i Afrika, i Afghanistan og Sibir. Bunker Roy var i fjor med på listen over verdens 100 mest innflytelsesrike personer i magasinet Time. Den britiske avisen ”The Guardian” ser Roy som en av 50 miljøaktivister som kan bidra til å redde kloden med nye modeller og metoder.
Målet for barfotmodellen er å gjøre landsbyene mer selvforsynte, basert på solkraft og bedre bruk av vannressursene. Befolkningen selv er aktive deltakere i denne prosessen. Først tilegner de seg den nødvendige kunnskaper, så setter de den ut i livet og overfører den til andre.¨
I løpet av de 40 årene som er gått siden Bunker Roy grunnla den første barfothøgskolen, har fire millioner mennesker nytt godt av dette arbeidet.
– Fra 1967 til 1971 grov jeg brønner i en landsby. Jeg lærte å kjenne landsbyboernes evner og ferdigheter. At en person ikke kan lese, behøver ikke å bety av han ikke kan bli ingeniør eller arkitekt. Det går andre veier til lærdom enn gjennom bøkene, sier Roy.
– Jeg strevde med å avlære meg det jeg hadde lært på St. Stephen College. Der lærte jeg å bli akademiker eller ambassadør, men jeg lærte ikke å leve. For hva lærer man ved tradisjonelle skoler, spør Roy, og har selv svaret:
– Arroganse, oppblåste ambisjoner og egoisme.
– I landsbyene har jeg lært respekten for rettferdighet, ydmykhet og mot, og for miljøet.
Roys egen familie reagerte sterkt på at han kuttet karriereplanene og flyttet til landsbygda.
–Min mor ville ikke snakke med meg på ti år. Alle trøstet henne med at jeg snart ville komme tilbake. I India blir din skjebne fastlagt ved fødselen. Men for meg var ikke det riktig.
Det er et bibliotek ved barfothøgskolen, men den viktigste kunnskapen blir overført muntlig, forteller Roy.
– India er rikt på legender og kunnskap som ikke er skrevet ned. Jeg spurte for eksempel såkalte eksperter hva slags trær vi kunne plante i Tilonia. ”Ingen”, svarte de. Jeg fikk fulgte heller rådene fra lokalbefolkningen. Nå har vi nesten en hel skog.
Flere hundre mødre og bestemødre har fått opplæring ved Barfothøyskolen i Tilonia. De er spesielt flinke til å spre kunnskapen videre, forteller Roy. Han har også fått utenlandske kvinner til skolen, blant dem en gruppe bestemødre fra Sierra Leone. Nå er de snart ferdig utlært, og skal tilbake til Afrika.
Barfotskolene har også fått støtte fra Norge, blant annet til arbeid i Afghanistan.
– Vi er svært fornøyd med resultatene i Afghanistan, som vi har fått til takket være norsk støtte. Til sammen ti afghanske kvinner og menn kom hit i 2005, og ble i seks måneder. De var halvveis analfabeter, og lærte gjennom tegnspråk. Etter seks måneder reiste de hjem, og startet arbeidet med å elektrifisere de første landsbyene i Afghanistan. Siden da har tre kvinner lært opp 27 andre. Min beste solkraftingeniør er en 55 år gammel bestemor. Rundt 100 landsbyer har fått elektrisk kraft fra solceller siden 2005. Det samme har skjedd i Kenya, Rwanda, Mali. Ja, det er en sterk norsk forbindelse, sier Roy.
Han er kåret til en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer. Hvordan vil han bruke innflytelsen?
– Det bør være som en usynlig innflytelse. Jeg har ikke noe behov for å bli sett. Budskapet er viktigere enn budbringeren, sier Roy.
Publisert: 21.11.2011
Sist endret: 18.11.2011
Skriv en kommentar
Vær den første til å kommentere artikkelen! Benytt skjemaet over for å si din mening.