Argentinsk høyesterett har dømt flere tidligere marineoffiserer til livsvarig fengsel for forbrytelser mot menneskeheten.
Demonstranter utenfor rettslokalet viste bilder av Rodolfo Walsh som varen av de mange som forsvant under diktaturet i Argentina i årene 1976 til 1983. Nå er flere marine offiserer dømt for brudd på menneskerettigheter. Foto: Scanpix/ Reuters
Dommen mot Alfredo Astiz, Jorge "El Tigre" Acosta, Antonio Pernia, Ricardo Cavall og åtte andre er historisk fordi dette er den første rettsaken som har blitt ført mot det tidligere militærakademiet ESMA (Escuela de Suboficiales de Mecánica de la Armada) i Buenos Aires, som fungerte som hemmelig interneringssenter under det siste diktaturet i Argentina og som står igjen som selve symbolet på den brutaliteten som regimet påførte sine politiske motstandere.
Rundt 5000mennesker ble holdt fanget i ESMA i løpet av perioden som kalles Prosessen for nasjonal reorganisering (1976-1983), og de fleste ble torturert og drept.30 000 ble trolig drept under diktaturet. Etter at folk var blitt drept, ble de vanligvis annonsert som "overført" til andre fengsler og familiene så dem aldri igjen. Mange ble drept i de såkalte "Dødsflyvingene", deres bevisstløse kropper ble kastet ut av fly over Río de la Plata. Minst 100 nyfødte tatt fra sine foreldre i fangenskap i ESMA og ulovlig bortadoptert til militære familier, som et ledd i de militæres strategi for å infiltrere fienden. Arbeidet med å identifisere de forsvunne barna har siden blitt drevet av menneskerettighetsorganisasjonen Bestemødrene på Maiplassen.
Den tidligere marineoffiseren Alfredo Astiz, som gikk under tilnavnet ”Den blonde dødsengelen” og som er særlig kjent for å skulle ha stått bak forsvinningen og drapet på den 17-årige svenske studenten Dagmar Hagelin og de to franske nonnene Alice Domon og Léonie Duquet, er blant de virkelig store navnene i denne rettsaken. Det er første gang han har blitt stilt for retten i hjemlandet og Astiz har under hele rettsaken forsvart seg med at han var i krig.
Rettsaken mot reist store forventninger både hjemlandet og i utlandet, og jubelen brøt løs blant familiemedlemmer og menneskerettighetsaktivister da dommen falt onsdag denne uken. Til tross for at Argentina fikk tilbake demokratiet i 1983, har det vært en hard kamp for pårørende og interesseorganisasjoner å få stilt de ansvarlige for retten, særlig etter at den første demokratisk valgte presidenten innførte lover som ga alle de involverte generelt amnesti. De to amnestilovene Ley de Obedencia Debida og Ley de Punto Final har stått ved like fram til den tidligere presidenten, nå avdøde Néstor Kirchner, fikk dem erklært grunnlovsstridige etter han kom til makten i 2003.
Publisert: 28.10.2011
Skriv en kommentar
Vær den første til å kommentere artikkelen! Benytt skjemaet over for å si din mening.