Homohets i Sør-Afrika

De fleste angrepene har skjedd i storbyenes slumområder. Denne typen overfall har kommet i skyggen av den generelle drapsstatistikken. Negative stereotypier om svarte lesbiske kvinner kombinert med at politiet ikke prioriterer etterforskning og forebygging av slike forbrytelser betyr at de lever i konstant frykt for sine liv.

De siste ti årene har 31 lesbiske kvinner blitt drept på grunn av sin seksuelle legning, ifølge aktivistorganisasjonen Luleki Sizwe, som gjennomfører kampanjer om lesbiske og homofile menneskers rettigheter.

Først to uker etter mordet på Zoliswa Nkonyana (19) tok politiet tak i saken og arresterte ni menn. Den sene reaksjonen var også karakteristisk for rettssaken, som varte i fem år frem til dommen ble satt i år. Homofile og lesbiske aktivister klaget over den trege behandlingen av saken.

Rettssaken ble stadig avbrutt, blant annet da noen av de tiltalte rømte fra varetekt. Mordet var et grovt homofobisk angrep, og rettssaken satte homofile parforhold i medienes søkelys. Den konservative innstillingen til homofili i Sør-Afrika står i sterk kontrast til det faktum at Sør-Afrika er det eneste afrikanske landet som tillater ekteskap mellom personer av samme kjønn.

Politiet mangler kunnskap

Funeka Soldaat startet grasrotorganisasjonen FreeGender for svarte lesbiske kvinner i bydelen Khayelitsha ved Cape Town. FreeGender informerer om lesbiske, biseksuelle, intersex og transkjønnede kvinners rettigheter.

Soldaat har møtt mye motstand i arbeidet med å informere om homofile og lesbiske, og det er fortsatt en lang vei å gå. Hun tør ikke å forlate hjemmet sitt om kvelden når det er mørkt.

FreeGenders strategi er å sette fokus på homofobi internt i bydelene, med spesielt fokus på å informere politiet. I august sto Soldaat i spissen for den første konferansen om lesbiske noensinne i Khayelitsha, der kvinner fortalte om sin seksualitet til blant annet politiet.

Organisasjonen kjenner til mange tilfeller av ”korrigerende voldtekt”, men Soldaat mener det er vanskelig å få oversikt over hendelsene siden det ikke regnes som en egen type kriminell handling i mord- og voldtektsstatistikkene.

– Lesbiske mister tilliten til politiet. Det er problematisk. Hatkriminalitet regnes ikke som kriminalitet i våre lover, sier hun.

– Mennesker bruker kultur og religion for å stigmatisere lesbiske. ”Korrigerende voldtekt” har elementer av kjønnsbasert vold. Enkelte menn mener at de er i sin fulle rett til å ta valg for kvinner når det gjelder hvordan kvinnene skal leve livene sine. Samfunnet dysser ned slike saker, og politiet er veldig homofobe, forklarer hun.

Isolerer seg

Soldaat er med i en nasjonal arbeidsgruppe som skal se nærmere på hatkriminalitet mot lesbiske, homofile, biseksuelle, intersex og transkjønnede i Sør-Afrika. Det sørafrikanske justisdepartementet tok initiativ til arbeidsgruppen etter at Noxolo Nogwaza, som var åpent lesbisk, ble voldtatt og drept.

Lulu Xingwana, minister for kvinner, barn og handikappede, tok initiativ til arbeidsgruppen. Hun mener at den vil være en god veiledning for regjeringen slik at de kan innføre tiltak for å stoppe voldtekt og mord på mennesker basert på deres seksuelle legning. Den nasjonale arbeidsgruppen startet arbeidet i juli i år, men Soldaat mener det har vært lite fremgang.

Ncedisa Nkonyeni er menneskerettighetsaktivist og uavhengig filmskaper, og de siste fem årene har hun dokumentert Nkonyana-rettssaken. Hun har gjennomført utallige intervjuer med lesbiske kvinner og organisasjoner som setter fokus på ”korrigerende voldtekt”. Hun fant ut at mange lesbiske blir isolert ved at de ikke tør å stå frem med sin seksuelle legning utenfor sine trygge rammer. – Utenfor disse rammene blir de latterliggjort, faktisk helt opp til rettssystemet, sier Nkonyeni.

Dom etter fem år

Tidligere denne måneden var endelig Zoliswa Nkonyana-saken over. Fire av de ni tiltalte mennene ble funnet skyldige og dømt for mord.

Etter rettssaken kom en koalisjon av ulike interesseorganisasjoner med følgende uttalelse i pressen: ”Nkonyanas sak er ikke på noen måte unik. Utallige overgreps-, mord- og voldtektssaker har fått langt mindre mediedekning, og uten konstant press fra det sivile samfunn, familier og støttespillere blir rettssakene blir ofte utsatt. Konsekvensen er at vi har liten tillit til rettssystemet og politiet i Khayelitsha. Frustrasjonen gjelder sannsynligvis også i andre bydeler rundt omkring i landet, der lite ressurser brukes på forebygging og rettsforfølgelse til tross for mye vold”.

Pressemeldingen var en sjelden offentlig uttalelse om homofiles utfordringer når det gjelder å leve fritt i et samfunn som ikke tolererer dem slik som de er.