I klimaendringenes frontlinje

- Menneskene på Tuvalu lever i frontlinjen for klimaendringene, samtidig som de lever i et av verdens fattigste land, forteller Lan Marie Berg.

I et halv år bodd og blogget fra Tuvalu. Hun er ikke optimistisk på vegne av stillehavsøyenes framtid, da hun fortalte om oppholdet på øystaten på Utviklingshuset denne uken.

Solheims ark

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim var også der. Han ha satte utfordringene inn i bibelske perspektiver.

- Klimatilpasning er noe man har drevet med så lenge mennesker har bodd i samfunn.

Bibelen kan for eksempel leses som en håndbok i klimatilpasning, mente ministeren.

- Da Gud ikke likte egypterne, sendte han landeplager på dem. Og da han ikke likte menneskeheten, sendte han en gigantisk syndflod. Så klimatilpasninger er ikke noe nytt. Det nye er tempoet, kraften og hurtigheten i klimaendringene, fortsatte han.

Syndfloden førte som kjent til at vannet steg femten alen over fjellene, og stakkars Noah hadde bare en uke på seg til å bedrive klimatilpasning i form av å bygge arken. Dersom det skjer raskere og mer omfattende nå, bør vi virkelig skynde oss. Heldigvis har Solheim vært med å sjøsette sin egen ark, Det grønne klimafondet, som skal bidra til å finansiere klimatiltak i utviklingsland.

Tettere enn Tokyo

Spørsmålet er om det er nok til å hjelpe Tuvalu, som kanskje er blant landene som føler klimaendringene hardest på kroppen. Landet er en ung stat, erklært uavhengig i 1978 og medlem av FN siden 2000. Samtidig er det dem som tror at staten kan få et kort liv; kommentatorer har foreslått at den beste løsningen på klimaendringene som truer øystaten er å flytte hele befolkningen til Australia, New Zealand eller Fiji.

Dette er ikke ukjent, men blir lettere å forholde seg til med noen opplysninger om hvordan øystaten ser ut. Den er formet som en sirkel av smale øyer i en halvsirkel rundt en lagune, egentlig kanten på en undersjøisk vulkan. De drøye 10.000 innbyggerne klemmer seg sammen på 26 kvadratkilometer, spredd over en rekke små øyer og atoller. Bare Vatikanet, Monaco og Nauru er mindre. På Funafuti bor folk tettere enn de gjør i Tokyo.

Øyene ligger ikke mer enn to-tre meter over havet. Det aller høyeste punktet er 4,6 meter. Funafuti, der de fleste bor, er på sitt bredeste 400 meter. Det innebærer at selv litt kysterosjon kan ha stor innvirkning på befolkningen. Berg tegnet bildet av et land som både økonomisk og klimamessig er svært sårbart. Så sårbart at man kan spørre seg om landet i det hele tatt har forutsetninger for å klare seg på litt lengre sikt sikt.

Lever av bistand

Halvparten av statsbudsjettet til landet er finansiert av bistand. 80 prosent av maten i Funafuti, den største av øyene, er importert. Samtidig er matsikkerheten truet av høyere sjø, varmere hav og større hyppighet av ekstremvær som følge av global oppvarming. Varmere vann fører til at fiskere må dra lengre ut for å få fangst, og fiskene de får er mindre enn før. Dermed går de også løs åå mindre og yngre fisk som de tidligere ville sluppet ut igjen, og så har man det gående.

Erosjon og stigende hav fører til at jordsmonnet forsaltes. Dermed blir det vanskeligere for planter å overleve, samtidig som grunnvannsreservene blir udrikkelige. I dette perspektivet kan selv de 17 centimetrene FNs klimapanel anslår at havet har steget siden den industrielle revolusjonen ha store konsekvenser.

- Mange tror av havstigning handler om at øyene kommer til å forsvinne fra kartet - men før det kommer til å skje, vil de bli ubeboelige, fordi det ikke er noe å leve av der lenger, sier Berg.

Mindre regn fører til tørke. I september erklærte Tuvalu unntaktstilstand på grunn av vannmangel. Internasjonale medier meldte om vannrasjonering på 40 liter per husholdning per dag. Ifølge Berg var virkeligheten ofte nærmere 30 liter, til husholdninger med opptil tolv personer.

Best å dra sin kos?

Det har heller hjulpet at et lyst hode innførte vannklossetter til øya en gang på 1980-tallet, med den følgen at store deler av grunnvannsreservene ble kontaminert av lekkende septikktanker. Men de fikk fine toaletter, da, bortsett fra at de under tørken ikke hadde anledning til å bruke dem. Eller vaske klær. Eller vaske seg selv. Likevel fant Berg og partner Florent Baarsch ut, etter å ha gjennomført et forskningsprosjekt på øyene, at vannreservene egentlig er tilstrekkelige til at alle kan få det de trenger. Dersom det hadde vært sosialisme, eller vannet på annen måte hadde vært likt fordelt. Men det er det jo ikke.

Etter denne presentasjonen blir man sittende igjen, noe kortpustet, og undre: er det egentlig noe å redde? Kommer det til å bo folk på Tuvalu noen tiår inn i framtida? Berg vrir seg når jeg stiller spørsmålet og skulle vel helst ønske at hun hadde sluppet å svare på akkurat det.

- Nei, ja... nei, jeg tror ikke det, sier hun.

- De små øystatene har sagt at den globale oppvarmingen må begrenses til 1,5 grader dersom de skal unngå alvorlige konsekvenser av klimaendringene. Verden ligger dårlig an til å nå det målet. Slik sett tror jeg den beste klimatilpasningen folket på Tuvalu kan gjøre, er å flytte derfra.