Indonesia beskytter (litt) skog

Presidenten har sendt ut et moratorium som instruerer lokale myndigheter om å slutte å gi lisenser til skogdrift, plantasje- og gruveselskaper i to år framover. Dette er en sentral del av avtalen med Norge, som har lovet å betale Indonesia inntil seks milliarder kroner dersom landet redusere klimagassutslippene fra avskoging. 

Moratoriet gjelder våtmark og primærskog - altså skog der det tidligere ikke har vært hugget - men ikke sekundærskog. Presidentens klimarådgiver Agus Purnomo, sier ifølge Jakarta Post at moratoriet vil dekke 64 millioner hektar skog over hele landet.

48 av de 64 millionene er imidlertid allerede beskyttet. Dermed ser det ut til at lite ny skog kommer til å bli beskyttet som følge av moratoriet. Purnomo sier at mange av områdene som er vernet likevel er utsatt for avskoging.

- Veldig, veldig dårlig. Det er tydelig at motkreftene som ønsker fortsatt rasering av Indonesias regnskog har vunnet i denne omgang, mener Anja Lillegraven, programkoordinator i Regnskogfondet.

Business as usual

- Industrien har åpenbart hatt en avgjørende innflytelse på beslutningene som har blitt fattet, sier Yuyun Indradi i Greenpeace Indonesia til Bistandsaktuelt.

Han mener det er meningsløst å ha et moratorium som bare skal verne primærskog, ettersom mesteparten av primærskogen allerede er beskyttet.

- Det er vanskelig å enke seg at Indonesia vil lykkes i å redusere utslipp fra avskogingen, for ikke å snakke om tap av biologisk mangfold. Moratoriet var et avgjørende skritt for å redde skogen, men substansen har gått tapt, og vi sitter igjen med "business as usual", mener Indradi.

Indonesiske aktivister retter også kritikk mot beslutningen i Aftenposten.

Tautrekking

Indonesia er sammen med Brasil det viktigste landet i Norges store klima- og skogsatsing. Utviklingen i Indonesia kan dermed ha store konsekvenser for framtiden til satsingen. Ifølge avtalen skulle utdelingen nye lisenser til industrien egentlig vært stanset i januar, men prosessen har blitt forsinket på grunn av politisk tautrekking.

Den tverrdepartementale gruppa som har jobbet med å gjennomføre skogsamarbeidet, REDD+ Task Force, ønsket å beskytte både våtmarker, primær- og sekundærskog. Industrien har derimot presset på for et mindre omfattende skogvern, og Skogbruksministeriet ønsket at sekundærskog fortsatt skulle være åpent for kommersiell bruk.

Mener Norge må kutte støtten

Regnskogfondet mener moratoriet bryter med Indonesias forpliktelser slik de er nedfelt i intensjonsavtalen. Det bør selvsagt føre til betydelige kutt i utbetalingene fra Norge, mener Lillegraven.

- Dersom ikke Norge er tydelige på at dette får konsekvenser for utbetalingene, kan det undergrave tilliten til hele Norges skogsatsing, sier hun.

Hos miljøvernminister Erik Solheim jobber man på spreng med å sette seg inn i hva moratoriet vil innebære. Han ønsker derfor å vente med å kommentere saken.