Ingen løfter om midler til forebygging

Det er i et brev til Utenrikskomiteen sendt i april i år at Norges Røde Kors ber om at det avsettes øremerkede midler til arbeidet med forebygging av naturkatastrofer. Statssekretær Gulbrandsen kan ikke love øremerking eller en egen budsjettpost med det første, men forsikrer at arbeidet med katastrofeforebygging er høyt prioritert.
- For øyeblikket er det slik at penger til dette arbeidet hentes fra flere ulike budsjettposter. Foreløpig har vi ikke sett behovet for en egen post med øremerkede midler til forebygging. Vi får eventuelt se etter hvert om det skulle bli nødvendig. Men vi prioriterer dette arbeidet svært høyt og vil sørge for at nødvendige pengene kommer på bordet, sier Gulbrandsen.
Statssekretæren kom nylig tilbake fra et besøk i Bangladesh og Vietnam hvor nettopp katastrofeforebygging var et av temaene.

Kunnskapsutveksling

I Bangladesh besøkte Gulbrandsen blant annet noen av de områdene som ble hardest rammet av orkanen Sidr i 2007, denne orkanen kostet opp mot 10 000 mennesker livet i Bangladesh.
- Vi valgte å dra til Bangladesh og Vietnam blant annet for det er to av de landene i verden som er mest utsatt for naturkatastrofer og allerede merker konsekvensen av klimaendringene. Samtidig er Vietnam og Bangladesh blant de landene som kan mest om forbygging av naturkatastrofer, kunnskap som forhåpentligvis kan komme andre land til gode, sier Gulbrandsen.
Den rødgrønne regjeringen la i 2007 fram Stortingsmelding nummer 9 om norsk politikk for forebygging av humanitære katastrofer. I meldingen trekkes Bangladesh og Vietnam, sammen med Kina og Cuba, fram som spesielt interessante samarbeidspartnere for Norge.
Ifølge Gulbrandsen er den norske satsingen på katastrofeforebygging fortsatt i en oppstartsfase, hvor man diskuterer hvilken form arbeidet skal få. Konkret har satsingen foreløpig ført til et økt samarbeid mellom ulike forskningsinstitusjoner, støtte til ulike regionale tiltak samt samarbeid med organisasjoner som jobber med forebygging. Statssekretæren viser blant annet til at norske myndigheter i disse dager forhandler med Røde Kors om en rammeavtale for de neste tre årene, og at avtalen også vil inneholde forebyggingstiltak.

For lite fokus

Men til tross for at en ny rammeavtale er på trappene mener Norges Røde Kors at norske myndigheter ikke gjør nok i forhold til forebygging - verken politisk eller økonomisk.
- Politisk er det for mye fokus på klimautslippsreduksjon. Forebyggende tiltak blir heller ikke prioritert budsjettmessig, sier nødhjelpskoordinator i Norges Røde Kors, Jan Egil Mosand, som ikke vil tallfeste hvor mye penger som organisasjonen ser for seg at vil trengs til forebygging.
- Nei, men det bør sees opp mot hvor mye en bruker på utslippsreduserende tiltak og hvor mye norske myndigheter bruker på for eksempel regnskogsatsingen. Vi ser en klar sammenheng mellom antall katastrofer og klima. Det er særlig de vannbaserte katastrofene som øker, sier Mosand.

Økonomisk lønnsomt

Han forteller at forventningene i Norges Røde Kors er høye til at regjeringen faktisk vil vektlegge forebygging når revidert budsjett legges fram 15. mai.
- Statssekretær Håkon Gulbrandsen har de siste seks månedene sagt at forebygging vil bli prioritert. Vi forventer derfor at dette blir fulgt opp konkret, sier Mosand.
Norges Røde Kors mener det å prioritere forebygging også ville være økonomisk lønnsomt.
- De økonomiske kostnadene knyttet til klimarelaterte katastrofer kan reduseres med opptil 500 prosent ved riktige forebyggende tiltak, sier Mosand.

Sivilt samfunn avgjørende

Røde Kors' nødhjelpskoordinator mener det sivile samfunnet er nøkkelen for å skape forebyggende virksomhet lokalt som kan hindre eller lindre naturkatastrofer.
- De nasjonale myndighetene er i mange land for svake. Skal en klare å få kunnskap om forebyggende tiltak ut til lokalbefolkningen, må det sivile samfunnet spille en aktiv rolle, sier Mosand. Han bruker flomkatastrofen som har rammet store deler av det sørlige Afrika som eksempel:
- Folk må få informasjon og kunnskap om hvordan de kan bygge diker for å lede vannet i riktig retning, hvordan de kan sikre brønner med lokk for å hindre at drikkevannet forurenses av flomvannet, at de ikke lenger kan bygge og dyrke for nære elvebredden på grunn av oversvømmelser, og at husene kan tåle flom dersom de bygges på påler. I dag mangler folk denne kunnskapen. Det trengs derfor penger for å kunne spre kunnskapen og faktisk foreta slike forebyggingstiltak lokalt, sier Mosand.