Jurister forbereder det neste Atlantis

Stigende havnivå gjør at 65 000 mennesker står i fare for å bli statsløse i overskuelig framtid.
FNs klimapanel IPCC anslår at havet i gjennomsnitt vil stige med mellom 18 og 59 centimeter fram til 2100. Estimatene tar imidlertid ikke hensyn til at smeltingen av isbreer kan akselerere, og enkelte klimaforskere mener stigningen kan bli vesentlig større.
For flere øystater i Stillehavet kan stigningen bli dramatisk. Marshalløyenes høyeste punkt ligger bare to meter over havet. Dersom havet stiger i tråd med prognosene, kan store deler av landet rett og slett forsvinne, eller ferskvannsreservene kan bli ødelagt og øyene dermed bli ulevelige for planter og mennesker.
– For å bli betraktet som en suveren stat i henhold til internasjonal lov må man besitte et landområde og en permanent befolkning på dette området. Øyer som oversvømmes vil dermed miste sin status som suverene stater, sier Greg Wannier, forsker på internasjonal klimarett.

Land uten land

Statsledere i de truede øystatene kan dermed se seg nødt til å planlegge sin egen avvikling.
Men hvordan forholder internasjonal rett seg egentlig til at et land blir borte?
– Det enkle svaret er at vi ikke vet det. Men det finnes muligheter, sier Wannier, som er visedirektør for Center for Climate Change Law ved Columbia Law School i USA.
Senteret har nylig blitt engasjert av Marshalløyene for å utrede de juridiske konsekvensene det vil ha dersom landet slukes av havet.
– En mulighet kan være å kjøpe landområder fra en annen stat. Problemet er å finne en stat som er villig til å kvitte seg med noen del av sitt territorium. En annen mulighet er å slå seg sammen med en annen stat i en slags føderasjon. Da ville man blant annet bevare retten til havområder, selv om de ville gå til vertsnasjonen. Og fremdeles ville disse øyene måtte finne en stat som er villig til å ta vare på hele befolkningen deres, sier Wannier.

Malteserordenen

Problemene har fått enkelte til å ta til orde for å anerkjenne «stater uten territorium». Det finnes historiske eksempler på statsdannelser uten territorium som kan være modell for framtidige øystater uten øyer.
Malteserordenen var en ridderorden som regjerte på Malta frem til den ble kastet ut av Napoleon i 1798. I dag har ordenen diplomatiske forbindelser med et stort antall av verdens land, utsteder egne pass og har observatørstatus i FN.
Et annet eksempel er Pavesetet, som var anerkjent som suveren myndighet fra 1870 til 1929, selv om Vatikanstaten var annektert av Italia.
– Et slikt scenario vil innebære at øyboerne flytter, men fortsetter å være borgere av Marshalløyenes myndigheter, og de ville fortsette å tilby enkelte tjenester og ivareta Marshalløyenes havområder, sier Wannier.

Nybrottsarbeid

En ting er hva som skjer med selve statsdannelsen og territoriene. Et annet uavklart spørsmål gjelder innbyggerne. Hvilket statsborgerskap kan de gjøre krav på dersom landet deres ikke lenger eksisterer? Og finnes det åpninger i internasjonal rett for spørsmålet om erstatningsansvar?
– Det går an å tenke på mange av disse spørsmålene innenfor dagens juridiske regimer, men svarene man får er kompliserte og lite tilfredsstillende, mener Wannier.
Center for Climate Change Law skal i samarbeid med Marshalløyene arrangere en internasjonal konferanse i mai neste år. Greg Wannier ønsker seg en internasjonal konvensjon som kan gi tydeligere svar på spørsmålene de står overfor.
– Dette er spørsmål som uansett neppe kan løses i en rettssal, men man kunne inngå enkeltavtaler mellom enkelte land. Uansett ville det være enklere å bli enige om reglene på forhånd. Det vil også kunne gi innbyggerne på disse øyene en sterkere følelse av trygghet, sier forskeren.