Kamp om nødhjelp, tall og troverdighet

– Jeg tror at i veldig mange sammenhenger vil det være folk som prøver å slå mynt på katastrofer. Også i Somalia er det aktører som forsøker å berike seg på katastrofen, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Elisabeth Rasmusson.

Hun er sterkt kritisk til rapporter som forteller om flylaster av frivillige som kommer til Mogadishu for å hjelpe. Matutdeling er ikke noe for amatører. Bare de siste ukene er 17 internflyktninger drept i forbindelse med matutdelinger i Mogadishu.

– Mange kommer i beste mening – men de er ikke profesjonelle. De har ikke gode nok metoder og det skaper veldig mye kaos. I Somalia i dag er det en blanding av seriøse og useriøse aktører,  sier Rasmusson.

Kritisk journalist

Forfatter, journalist og nødhjelpskritiker Linda Polman er blant de som er sterkt kritisk til det som skjer i Somalia i dag.

– Mange organisasjoner overlever på katastrofer som dette. Nødhjelpsindustrien er gigantisk og internasjonale aktører trenger sultne mennesker, sier hun.

Nederlandske Polman, som i fjor utgav boken «Krisekaravanen» på norsk, understreker at det som skjer i Somalia er et humanitært drama av store dimensjoner. Men hun er sterkt kritisk til anslagene som legges frem for å vise hvor mange som er rammet.

– Høye tall betyr mer nødhjelp. Kildene har en interesse av tallene som presenteres. Hvordan kan man komme fram til disse tallene når man ikke har tilgang i landet? sier Polman til Bistandsaktuelt.

Hun viser til at FNs folk primært sitter i Nairobi, langt fra der katastrofen utspiller seg.

Somalia-ekspert, Stig Jarle Hansen, er enig i at det er vanskelig å vite nøyaktig hvor mange mennesker som sulter i Somalia i dag.

– Det hefter usikkerhet ved de tallene og det er vanskelig å anslå antall mennesker i disse områdene – til og med når det gjelder flyktningbefolkningen, konstaterer Hansen.

Gir ikke folk en framtid

Over store deler av verden er det penge­innsamlinger for ofrene i ­Somalia. Polman mener at organisasjoner nærmest hvert år varsler om sult på Afrikas horn.

– Det høres kynisk ut, men forskjellen er nesten bare at denne katastrofen klarte å få sendetid på fjernsyn og spalteplass i aviser. Og vi er vitne til en nærmest automatisk reaksjon: Du ser lidende barn på tv og gir penger. Alle har i hodet at penger er løsningen. Det er ikke det! I Somalia er ikke penger problemet. Landet er en «donordarling». WFP, som er størst i landet, har i årevis brakt mat til folket. De holder menneskene i live – men det hjelper dem ikke til en fremtid, sier Polman.

Vanskelig nødhjelpsarbeid

– Krigsherrer vil slå kloa i deler av nødhjelpen – men store deler når også fram og redder liv. Somalia er et godt eksempel på hvor komplisert det er å drive nødhjelpsarbeid sier seniorforsker i FAFO, Morten Bøås.

Han legger til:

– Bistand kan holde liv i konflikter. Men hadde de tatt slutt umiddelbart om vi hadde sluttet å gi bistand? Det tror jeg ikke. Isolerer vi et område helt, kan det føre til mer konflikt – og enda større flyktningstrømmer, noe som igjen vil være destabiliserende på andre områder.

Tall-skepsis

Hvor mange får egentlig hjelp?

Organisasjonen Leger uten grenser mener andre bistandsorganisasjoner overdriver hvor mange de er i stand til å hjelpe nær episentret for sultkatastrofen i Somalia. – Folk blir forledet, uttalte president i internasjonale Leger uten grenser, Unni Karunakara nylig.  

Presidenten i Leger uten grenser forteller at organisasjonen har store problemer med å nå inn i enkelte områder, og betviler at andre vil klare å komme til når de selv ikke klarer det. Han er sterkt kritisk til hvordan situasjonen – og hjelpeinnsatsen – blir beskrevet av nødhjelpskolleger i andre organisasjoner.

– Det er lureri, det er en urealistisk forventning om at om du gir 50 pund så vil folk ha noe å spise. Vi trenger de 50 pundene, vi skal bruke dem med integritet. Men folk trenger å forstå utfordringer som ligger i å få frem nødhjelp. Vi har ikke rett til å skjule det for folk, sier Karunakara ifølge The Guardian.

Rasmusson reagerer

Uttalelsen fikk Flyktninghjelpen til å reagere.

– Dette er en uttalelse som overhodet ikke stemmer når det kommer til vårt og andre etablerte organisasjoners arbeid i Somalia. Slike ytringer kan ta livreddende hjelp fra tusenvis av mennesker, sier generalsekretær Elisabeth Rasmusson og fortsetter:

– Dersom uttalelsen fører til mindre støtte til organisasjonene som jobber i Mogadishu og omegn kan dette føre til store tap av menneskeliv og at mennesker som har måttet flykte fra sine hjem og kjemper hver dag for å overleve ikke får den hjelpen de trenger. Det er forkastelig å komme med feilaktige påstander som potensielt kan hindre at det satses penger på hjelpearbeidet på hele Afrikas horn, fastslår hun.