Kampen mot vold, en valgvinner

Den 6. november avholdes andre valgomgang av presidentvalget i Guatemala, og felles for de gjenværende kandidatene er at de har "tøffere tiltak" som valgmotto.

Rosmery Méndez ble bare 25 år gammel. Hun ble drept da åtte menn i finlandshetter kom inn i spa-salongen der hun hadde jobbet i fem år. Hun flyktet, men nådde bare til vaskeriet i kjelleren før hun falt sammen. Dessverre er hennes skjebne, som ble publisert i den guatemalanske avisen El Periodico, ikke unik. I fjor ble rundt 6000 mennesker drept i Guatemala. Derfor er det ikke så merkelig at volden har blitt en av de viktigste valgsakene foran presidentvalget som avgjøres 6. november. Ifølge Latinobarometros ferske undersøkelse anses vold som det største problemet i Guatemala, og 77 prosent av befolkningen føler dessuten at landet har blitt mer utrygt å bo i.

Tidligere general

– Innbyggernes største bekymring i dag er vold, og det er derfor ikke overraskende at det har blitt et sentralt tema i valgkampen, sier Miguel Castillo, lærer ved universitetet Francisco Marroquín i Guatemala City.

Både general Otto Pérez, som er den forhåndstippede vinneren, og Manuel Baldizón fokuserte på sikkerhetspolitikk i første valgrunde. Utenfor Guatemala er Otto Perez best kjent for sitt arbeid i det militære under borgerkrigen og for anklagene mot ham for brudd på menneskerettighetene. Men i Guatemala fremstår han som et klart alternativ for å øke sikkerheten i landet. Han foreslår blant annet mer politi og strengere lover.

– I tre år har han fått styrket sin støtte ved at regjeringen og nåværende president Álvaro Colom har mislykkes med å redusere volden, sier Miguel Castillo.

– Dette er viktig og kan gi ham seier i andre valgomgang", fortsetter han.

Ønsker dødsstraff

Manuel Baldizón er for dødsstraff for de sju groveste forbrytelsene og ønsker en folkeavstemning om dette. Men etter at ekspresidentens kone, fru Sandra Torres, ble nektet å stille til valg "overtok han" også hennes politikk om å fortsette de sosiale programmene som regjeringen har igangsatt. Blant annet har han lovet en årslønn til formelle arbeidere og gratis gjødsel til de fattigste bøndene – noe som kan påvirke utfallet av valget.

– Men flere spørreundersøkelser i avisene i løpet av valgperioden viser at et flertall som aldri har sunket under 80 prosent, foretrekker bekjempelse av vold, maras (ungdomsgjenger) og narkotikatrafikk fremfor reduksjon av fattigdom, sier Miguel Castillo.

Han forklarer dette med at volden rammer de fattige aller mest, fordi de ikke har råd til å betale for private sikkerhetstiltak.

Uansett valgvinner

Ifølge Miguel Castillo er det bred oppslutning om en politikk med tøffere tiltak i dagens Guatemala. Det har blitt gjort forsøk tidligere: I 2005 kom et lovforslag om å forby gjengmedlemskap, akkurat som El Salvador og Honduras hadde gjort to år tidligere, men det gikk ikke gjennom. Nå mener Miguel Castillo at det er bredere støtte for slike tiltak.

– En lov mot maras har enorm støtte blant innbyggerne, og denne støtten bringer til taushet de motstanderne som mener det er feil å bruke voldelige metoder for å stanse vold, sier han.

Nå kan det altså hende at Guatemala følger i fotsporene til El Salvador og Honduras. Verónica de la Torre, lærer på det meksikanske Universitetet i Colima, har skrevet om hvordan volden har blitt det viktigste politiske samtaleemnet i Guatemala, Honduras og El Salvador, og hvordan dette har fortrengt andre politiske saker som for eksempel arbeidsledighet. De siste årene har man implementert metoder som innebærer straff før rehabilitering, spesielt i El Salvador og Honduras, og ifølge Verónica de la Torre tar ikke dette først og fremst sikte på å redusere kriminalitet, men å gi en moralsk kompensasjon til ofrene.  Det viktige er at folk opplever at staten "gjør noe", for at tilliten til den ikke skal undergraves fullstendig. Også massemedia har en rolle i denne utviklingen, ifølge Torres. 

– Massemedia snakker ikke med kandidatene om årsakene til volden og usikkerheten, som blant annet er den ekstreme fattigdommen hos en stor del av befolkingen, sier hun.

– I stedet ber man om raske løsninger.

Skremt

Hun mener det ikke skulle være mulig å gå til valg uten "sikkerhet" som viktigste politiske sak i Guatemala i dag.

– Dessverre er sikkerhet et tema som "selger godt" overfor en befolkning som er skremt av kriminaliteten.

Castillo er enig. Han tror den seirende politikeren har få muligheter til å gjennomføre noe annet enn "tøffere tiltak" på kort sikt. Store endringer i politiets struktur og arbeidsformer er dessuten noe som har blitt forsøkt flere ganger uten hell. 

– Politikernes "hvetebrødsdager" i forhold til å gjøre noe med sikkerheten, er svært kort. Hvis folk ikke ser resultater innen seks måneder, kommer det til å begynne å generere frustrasjon.

Og de enkleste resultatene å vise til, er mer politi og tøffere tiltak mot kriminelle.

 

Vi spør:

Er forslagene til å øke sikkerheten viktig for deg når du velger hvem du skal stemme på i presidentvalget?

María Natalia Arce Girón, produsent av undervisningsprogrammer for radio

Selvfølgelig. Vi hører ofte om menn og kvinner i alle aldre og fra alle yrkesgrupper som blir drept. Men forslagene bør handle om mer enn "tøffe tiltak" eller "dødsstraff" – slagordene til de to gjenværende kandidatene. Det er nødvendig å se på prosjekter som respekterer menneskerettighetene og finne ut hvilken innvirkning de har på sikkerhet.

 

Oliver Mauricio Santéliz, kjemianalytiker

Ja. Det er det problemet i landet som påvirker oss mest. Min drøm, og jeg tror det er drømmen for mange, er et fredeligere land, hvor vi kan arbeide og bo uten frykt for å bli ranet. Mange ganger jeg har vurdert å flytte til et annet land, for volden her rammer hvem som helst, ganske vilkårlig. Problemet er at ingen av kandidatene forklarer hvordan man skal overvinne kriminaliteten, de har bare overfladiske forslag. Da kan vi ikke annet enn å stemme på den vi tror kan oppnå noe, til tross for en utilstrekkelig plan.

Spørreundersøkelse gjort av Lucy Chay, journalist i Guatemala