Kenyanske kjøpmenn etablerer seg i Tanzania

Et mangfold av nye butikker i Kariakoo i Dar es Salaam er en indikasjon på den store innflytelsen fra Kenya, som er regionens største økonomi. Kenyanske kjøpmenn benytter seg av alle muligheter til å tjene penger.

Kenyanere har vært involvert i salg av utallige produkter, både ekte og falske, siden fellesmarkedet ble satt i funksjon. Protokollen for fellesmarkedet tillater fri flyt av varer, arbeidskraft, kapital og tjenester i hele regionen.

Mange kenyanske kvinner selger kvinneklær, blomster, produkter til hjemmet og lokal kunsthåndverk fra Nairobi, og varene selges stort sett til veldig lave priser.

Et utvalg av vaskemidler og såper produsert i Kenya selges av kenyanske kjøpmenn i sentrum av Dar es Salaam. Mange av kundene sier at produkter som er laget i Kenya har mye bedre kvalitet enn tilsvarende som er produsert i Tanzania. Dette er årsaken til at mange kenyanske kjøpmenn synes det er attraktivt å drive business i Tanzania.

Mange innrømmer at de er i Tanzania for å tjene på fordelene ved fellesmarkedet. De sier at grensene har blitt åpnet for at de skal kunne utnytte eksisterende forretningsmuligheter, enten det er i Tanzania eller andre steder i regionen.

Judith Waiyaki, en kvinnelig butikkeier, reiser helt fra Kenyas hovedstad Nairobi på grunn av fellesmarkedet. Hun har etablert seg i Dar es Salaam fordi hun ikke må binde seg til å være der. Hun eier flere butikker i Aggrey Street i Kariakoo, og selger plast- og stålredskaper til hjemmebruk.

Dynamisk marked og falske produkter

Waiyaki synes det er store fordeler med fellesmarkedet. Det er ingen hindringer ved å drive butikker i Tanzania dersom man følger prosedyrene og reguleringene for fellesmarkedet.

- Det tanzanianske markedet er mer dynamisk. Mange kunder fra innlandet kommer for å kjøpe både småting og store kvanta. De fleste redskapene jeg selger er laget i Kenya, sier hun. Waiyaki har ansatt flere tanzanianske jenter som jobber i butikkene.

- I starten var det vanskelig å frakte varer fra Kenya siden myndighetene ikke var vant til de nye reglene, men nå fungerer det veldig bra, sier hun.

Flere velkjente kenyanske vaskemiddelmerker som Omo, Lifebuoy og Geisha er populære blant tanzanianske kunder.

Kenyanske kjøpmenn satser også på salg av klær, og importerer kenyanske plagg som khanga, kitenge og tekstiler av batikk. Noen selger også produkter som er laget i Kina og Malaysia.

Agustina Waithaka driver en butikk i Kongo Street i Kariakoo. Hun selger kvinneklær som er produsert billig i Kina. Hun innrømmer at noen av produktene ikke er ekte, men sier de er beregnet for mennesker med lav inntekt.

- Jeg synes ikke vi gjør noe galt. Vi hjelper mennesker som har lite penger, sier hun. Hun mener at den eneste fordelen med fellesmarkedet så langt er at hun er fri til å finne kunder hvor som helst i regionen.

Kritikere er skeptiske til om østafrikanske myndigheter vil klare å kontrollere det store og voksende markedet for falske produkter og kopier.

Må være proaktive

Tanzanianske kjøpmenn er sterke motstandere av Kenyas økende innflytelse. De mener at deres kenyanske kollegaer invaderer landet og overtar deres kundemasse.

- Jeg er ikke imot fellesmarkedet, men det er ikke rettferdig at kenyanere dominerer i handelsmarkedet her i Tanzania, sier Samora Laswai, en tanzaniansk butikkeier i Kariakoo.

I et intervju med en lokal tabloidavis nylig sa generalsekretær Juma Mwapachu i East African Community at tanzanianere bør være proaktive og lete etter muligheter i stedet for å klage.

Ifølge Confederation of Tanzania Industries (CTI) har mange tanzanianere lykkes i å etablere forretningsvirksomhet i Kenya og Uganda. Hussein Kamote, direktør i CTI, sa til tanzaniansk TV at lokale kjøpmenn har gode muligheter til å finne marked for sine produkter hvor som helst i regionen hvis de tror nok på seg selv.

Fellesskap gir styrke

Fellesmarkedet har oppstått i en ny periode både strategisk, økonomisk og politisk, og dekker Tanzania, Burundi, Kenya, Rwanda og Uganda. Totalt utgjør dette 126 millioner innbyggere.

Det østafrikanske fellesmarkedet garanterer at innbyggerne fra medlemslandene kan arbeide og bo i hvilket som helst av landene med de begrensninger hvert enkelt land har når det gjelder offentlige regler, sikkerhet og helse.

Eksperter mener at fordelene med fellesmarkedet blant annet er økt handel og større samarbeid mellom kjøpmenn og mellom partnerland, og reduserte kostnader for kjøpmenn siden det ikke lenger er importgebyrer.

EAC ble først etablert i 1967, men kollapset ti år senere på grunn av ideologiske og politiske forskjeller etter at Ugandas første president Milton Obote ble avsatt. Det fikk en ny start i 1999 da statslederne i Kenya, Uganda og Tanzania ble enige om å danne et fellesmarked etter europeisk standard for å styrke regionens økonomiske og politiske innflytelse. Rwanda og Burundi ble med i 2007, og dermed var det totalt 126 millioner innbyggere og et bruttonasjonalprodukt på 60 milliarder dollar i regionen.

I 2005 etablerte grupperingen felles tariffer for eksterne varer. Det jobbes med å danne en økonomisk union innen 2012, og til slutt en politisk føderasjon.