Kystvaktbåtene står klar i Port Louis, Mauritius, til å rykke ut til fiskefeltene der internasjonale fartøyer jakter på havets
rosa gull – tunfisk.
Kystvaktbåtene i Port Louis er klar til å forsvare landets fiskeriressurser. Foto: Jan Speed
Lokale fiskere driver med småskala fiske langs stranden. Øynasjonen må importere 15000 tonn fisk i året for å dekke eget behov.
Foto: Jan Speed
Med norsk bistand er Mauritius nå bedre rystet til å stanse ulovlig fiske i den sørvestlige delen av Det indiske hav.
Ved skipsovervåkingssentralen har norske eksperter gitt opplæring til fiskeri-myndighetene i Mauritius slik at de kan tolke dataene som strømmer inn på skjermene og peile inn i de ulovlige båtene.
Alle båtene med lisens til å fiske i landets 1,9 million kvadratkilometer store økonomisk sone er tilkoblet sentralen. Med flypatruljer, et meldingssystem, satellittovervåking og kystvaktpatruljer kontrolleres virksomheten.
– Illegalt fiske er blitt noe mindre, men det forekommer fortsatt, sier ekspert D. Norungee i Fiskeridepartementet i Port Louis.
Myndighetene regner med at minst ti prosent av tunfiskfangsten – eller 140.000 tonn – i denne regionen av Det indiske hav, foregår ulovlig.
Norske, srilankiske, indonesiske og andre asiatiske båter er blitt tatt for tyvfiske.
To av tunfisk artene, Yellow Fin Tuna og Big Eye Tuna, er alvorlig overbeskattet. Andre arter, som Albacore, er fortsatt fisket i forsvarlig mengder.
– Tunfisk er en migrerende fisk, slik at bevaringen av bestanden krever et regionalt samarbeid, sier fungerende fiskeridirektør, A. Venkatasami.
Kystvaktbåter fra Mauritius, Madagaskar og andre kyststater har hittil gjennomført et 60-talls tokter sammen. Selv om Mauritius kun har tre fungerende kystvaktbåter og tre fly til å overvåke det store havområdet, sier Venkatasami at jobben gjøres lettere av at fiskeflåtene, både de lovlige og ulovlig, følger stimene av tuna, slik at de er oftest i samme havområde.
– Vi trenger ikke kunne vokte hver eneste kvadratkilometer. Det at fiskerne vet at vi har patruljebåter har et avskrekkende virkning i seg selv, sier han.
I tre år har Fiskeridepartementet i Mauritius hatt et samarbeid med Senter for fiskerifaglig senter for utviklingssamarbeid (CDCF), støttet av Norad. CDCF er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Ved siden av opplæring i forbindelse med skipsovervåkingssentralen er det gitt bistand til utarbeidelsen av en nasjonalplan i Mauritius for å hindre, avskrekke og avskaffe ulovlig fiske. Den er nå vedtatt, og lovene i landet er blitt skjerpet.
Selv om Mauritius er en øy 2400 kilometer fra Afrikas østkyst, er det kun en prosent av landets bruttonasjonalprodukt som kommer fra fiskerisektoren, selv om den sysselsetter 12000 mennesker.
Landet har selv kun en liten flåte som driver med kommersiellt fiske. Mauritius har kun to båter som driver med linefiske etter tunfisk, og noen til som fanger sverdfisk. I 2006 var det 150 utenlandske fiskebåter som hadde lisens til å fiske i Mauritius sitt territoriale farvann.
– På sikt må vi forsøke å få en større fiskeflåte, sier Venkatasami.
Mauritius ønsker også å utvide fiskerisektoren både ved å fiske nye arter og gjennom oppdrettsvirksomhet. Den norske havforskningsfartøyet, Dr. Fridtjof Nansen, har allerede identifisert noen nye fiskebanker. Håpet er at når de igjen kommer på forskningstokt til høsten at nye ytterligere områder og fiskebestander vil bli føyd til kartet over bestandene i Mauritius farvann.
– Vi har ikke kapasitet til å gjøre denne type forskning. Dr. Fridtjof Nansen har gjort en veldig god jobb for oss, sier Venkatasami.
Rammen for den treårige norske støtten til fiskerisektoren i Mauritius er 8,85 millioner kroner.
Publisert: 10.06.2010
Sist endret: 11.06.2010
Skriv en kommentar
Kommentarer (1)
Terje Aune07.10.201019:03
Bistand til økt fiskerikompetanse
Hei!
Etter å ha fullført allmennlærerutd. 1997, dro jeg direkte til Mauritius for å jobbe på fiskebåt med Norske eierinteresser. Båten hadde base på Mauritius, men fisket foregikk en ukes steaming sørover. Mannskapet var stort sett fra Mauritius,Madagascar,Afrika. Som eneste Normann ombord, ble jeg godt kjent med fiskere fra Mauritius. En Utmerket seg ved å sitte med mye faktainformasjon om hvor mye ulovlig fiske som foregikk med base Mauritius. Mye av korrupsjonen som stoppet utviklingen var noe så smålig at losbåter kunne la være å finne tid til din båt om du ikke ga bort noen fisker. Containere kunne forsvinne fra kaia etc etc. Fish handlere og agenter triplet prisene på proviant. Vårt mål var å kunne skape ett firma som kunne bygge opp ett internasjonalt renommè som kunne drive fiskeri, og med politisk innflytelse innføre inspektørbetingelser for båter i regionen. Dette kunne hjelpe Mauritius til å kunne få litt mer realistisk bilde over sine fiskebestander. Med Joint- venture firmaet under armen møtte jeg opp på Norad sine kontorer i Oslo. Hadde avtalt møte, men da jeg møtte opp beklaget de seg med at de hadde glemt å føre opp møtet, så jeg fikk 10 minutter til å gi ett summary.
Da jeg følte at Norad ikke ville støtte opp om prosjektet, kontaktet jeg Triangel og fikk 15 timers stat støttet rådgivning. Rådgiver ville forsette prosjektet med meg. Sammen med 7 investorer var planen å drifte en Tunabåt med ett Mauritius firma som vi oprettet (Tropic Seaproducts). Den økonomiske styringen skulle vi gjøre fra Norge, der vi opprettet ett båteier selskap (NorMau). Jeg var silent Partner i Tropic Fresh, med 49%, der en Lokal Partner skulle være daglig leder med 51%. Mauritiusfirmaet skulle også investere i det Norske selskapet for å styrke partnerskapet. Vårt lansiktige mål var å kunne hente tilbake mye av fiske ressursene til Mauritius, samt kunne styrke kontrollene i regionen. Visjonen var god, men vår lokale partner spiste opp min jointdel, og vi strandet prosjektet. Jeg jobbet den tiden som inspektør på russiske linebåter for å stanse illegalt fiske samt uregistrert lossing til havs , og kunne ikke kontrollere at ting gikk som det skulle i Mauritius.
Grunnen til min sterke interesse for Mauritius, er at jeg allerede 1 1997 traff min livspartner i Mauritius. Vi har nå tre barn og bor i Molde. I mauritius bodde vi i perioder frem til 2005, der jeg og min Mauritius familie er sterkt samfunnsengasjert.
10 år har gått siden prosjektet strandet, og Mauritius har enda kun 2 linebåter.
Min advokat på Mauritius hjalp meg mye, og han er også en som har hjulpet fiskere til å få tilbake penger som har vært holdt tilbake fra dem. Han ville gjerne at vi skulle gjøre forretning sammen. Dette er 5 år siden, og vi har enda sporadisk kontakt. Om noen ville vært interrissert i å bygge opp infrastrukturen innen fiskeri i Mauritius, samt oppgradere fiskeri markedene på øya, så kunne jeg gjerne sammarbeidet. Brukt mine erfaringer på godt og vondt, samt kontaktet mine resterende Gode kontakter på Øya. Kanskje øya får snart 3 linebåter, og Norge kan begynne å oppgradere den lokale fiskeri kompetansen.... Terje Aune