Kontroversiell skogslov i Brasil

Under klimamøtet i København i fjor lovet Brasils regjering at landet skal redusere utslippet av drivhusgasser med mellom 36 og 39 prosent. Mot denne bakgrunnen virker det kanskje merkelig at kongressen i forrige uke stemte for en ny skogslov som kan føre til at avskogingen øker. Den mest kontroversielle nyheten er et lovtillegg som innebærer at personer som har drevet ulovlig hogst frem til juli 2008, får amnesti.

- Det innebærer jo i praksis at de som har drevet med avskoging, blir belønnet, sier Marcio Astrini, kampanjekoordinator for Greenpeace sitt engasjement rundt skogsloven.

Amnestiet gjelder visstnok bare avskoging av mindre områder, men den nye loven innebærer også mildere straff for dem som fortsetter med ulovlig hogst, uansett størrelse på området. Tidligere har illegal avskoging ført til bøter og eksportforbud – bøter som det skal ha vært vanskelig å inndrive – men den nye loven pålegger ikke staten å nedlegge eksportforbud for privat eiendom der det er oppdaget illegal avskoging. Og som kompensasjon for lovbruddet behøver ikke den skyldige nødvendigvis å plante ny skog. Halvparten av skogen kan kompenseres for med annen beplantning.

- Dette gjelder for alle eiere, og innebærer i praksis at halvparten av alle skogsreserver i Brasil kan hugges ned slik at jorden kan brukes til jordbruk, mener Marcio Astrini.

- Dessuten finnes det ingen tidsfrist for å kompensere deler av den nedhugde skogen med jordbruk, og det åpner for fremtidig avskoging, mener han.

En annen nyhet er at nedhugde skogsområder kan kompenseres for med skog i andre delstater.

- Dette kan lett føre til at avskogingen øker i delstater der jorden er mer verdt, fortsetter han.

Delstatene får også større mulighet til å øke omfanget av den legale hogsten. Ifølge de nye reglene kan delstatene redusere kravet for skogsreserver i Amazonas fra 80 til 50 prosent. Det statlige miljøinstituttet IBAMA har tidligere advart mot at delstatene skal få større innflytelse ettersom det er vanskeligere for disse å stå imot lobbyvirksomhet fra jordbrukssektoren. Marcio Astrini er enig i dette.

- Det innebærer helt sikkert en reduksjon av skogsreservene, sier han.

Videre blir det i henhold til den nye loven tillatt å drive jordbruk på høyder og platåer, og skogen rundt mindre elver behøver ikke å være 30 meter som tidligere, bare 15 meter. Hvor mye vegetasjon som vil forsvinne på grunn av den nye loven er naturligvis umulig å svare på. Gerd Sparovek ved Universitetet i São Paulo har opplyst at 156 millioner hektar vegetasjon står uten beskyttelse med den nye loven. Det handler om områder innenfor private områder som overstiger nivåene for det som under alle omstendigheter fortsatt må beskyttes.  

Nederlag

Den nye loven betraktes som et stort nederlag for regjeringen Dilma Rousseff. Adriana Ramos fra den frivillige organisasjonen Socioambiental forklarer dette med at regjeringen ikke presenterte et eget lovforslag, men bare forsøkte å få til endringer i forslaget som kongressmedlemmet Aldo Rebelo la frem – et forslag som han hadde brukt cirka to år på å utforme. Når det så ble flertall for et lovtillegg etterpå, ble regjeringen tatt på sengen.

- Regjeringen la ikke vekt på forslaget før de så at avskogingen begynte å øke i år, sier Adriana Ramos.

- Men de rakk aldri å komme med et eget forslag.

Ifølge brasilianske medier har avskogingen i Amazonas økt med 27 prosent mellom august 2010 og april 2011 i forhold til samme tid et år tidligere, og den siste tiden har det pågått en debatt om hvorvidt dette kan skyldes at folk satset på amnesti i og med at den nye skogsloven har vært på trappene. Adriana Ramos tror det kan være noe i dette.

-  Mange jordbrukere forventet at amnestiet skulle strekke seg enda lengre frem enn til 2008 og derfor kan man tenke seg at interessen for å stoppe avskogingen ble mindre, sier hun.

- Og med den nye loven blir det jo lettere å kompensere for illegal avskoging, også i tilfeller der det ikke blir gitt amnesti, fortsetter hun.

Nå venter alle spent på hva som kommer til å skje i senatet. Alle er enige om at Brasil trenger en ny skogslov for å løse dagens situasjon der millioner av mennesker befinner seg i en illegal situasjon, men kritikerne mener loven går for langt. President Dilma Rousseff har truet med å nedlegge veto mot loven hvis ikke de mest kontroversielle punktene blir endret. Miljøaktivistene håper at det vil skje. Om dette påvirker den norske støtten til Amazonas-fondet eller ikke, er dermed foreløpig et åpent spørsmål.