Budsjettet for 2010/2011 viser at internasjonale givere har redusert bistanden til Tanzania med 220 millioner dollar fordi
landet ikke har lykkes i å implementere flere reformer.
Regjeringskilder i Tanzania er usikre på om reformene vil være på plass innen den planlagte tidsrammen. Foto: Bistandsaktuelt.
Ifølge en kunngjøring fra African Development Bank (ADB) vil givere bidra med 534 millioner dollar gjennom General Budget Support (GBS). Det stilles krav om at regjeringen iverksetter “nødvendige reformer til nødvendig tid”.
Bistanden er 220 millioner dollar lavere enn i 2009/2010-budsjettet. Regjeringen er bekymret for om støtten fra utenlandske givere vil bli redusert ytterligere. President Jakaya Kikwetes regjering har forpliktet seg til å bekjempe korrupsjon i Tanzania, men kun en håndfull mennesker har så langt blitt stilt for retten med mistanke om underslag av offentlige midler.
Utviklingspartnere krever at flere viktige reformer implementeres i år, blant annet må et lovforslag om partnerskap mellom offentlig og privat sektor fremlegges i nasjonalforsamlingen innen juli 2010.
Ifølge norske websider var Tanzania den største mottakeren av norsk bistand frem til i fjor. Totalt 731 millioner kroner (122 millioner dollar) ble brukt på utviklingstiltak i Tanzania og Zanzibar i 2009. Målet med Norges utviklingspolitikk i Tanzania er fattigdomsbekjempelse og sosial utvikling.
Regjeringskilder i Tanzania er usikre på om reformene vil være på plass innen den planlagte tidsrammen.
- Tema for neste møte i nasjonalforsamlingen er regjeringens budsjett for 2010/2011. Hvis ikke det kreves at lovforslaget prioriteres er jeg ikke sikker på om det vil bli behandlet på juni/juli-møtet, sa fungerende finansminister Omar Yusuf Mzee til regjeringsavisen 12. mai.
Utviklingspartnere krever også tiltak for å forbedre forretningsmiljøet og sikre at det er tilstrekkelig antall ansatte i områder som er underbemannet. De har også stilt krav om reformer i den offentlige finansforvaltningen.
I kunngjøringen står det at den tanzanianske regjeringen og utviklingspartnerne er enige om at de må samarbeide for at det skal bli resultater av politikk og handling. Dette er nødvendig for å sikre vekst og for at fattigdomsmålene som nås skal komme befolkningen til gode.
Det står videre at gode resultater kan forhindre videre reduksjon i GBS i fremtiden. Utviklingspartnerne sa også at de fortsatt vil støtte regjeringens tiltak for å bekjempe fattigdom.
Partnerne som bidrar til GBS er African Development Bank, Canada, Danmark, Europakommisjonen, Finland, Tyskland, Irland, Japan, Nederland, Norge, Sverige, Sveits, Storbritannia og Verdensbanken.
Kizito Makoye er journalist i Dar es Salaam
Publisert: 13.05.2010
Skriv en kommentar
Kommentarer (1)
Olav Rekdal14.05.201012:44
Korrupsjon
Ser at man nå vil redusere bistand til Tanzania grunnet at myndighetene ikke har satt i gang nok tiltak for å hindre
korrupsjon. Dette er et onde som skjer blant annet av myndighetspersoner.Det som er et tankekors er hva jeg møter i Tanzania, det er at godt utdannede mennesker ikke får en lønn som de kan leve av, dette skaper
korrupsjon, da det blir en måte å "skaffe" seg midler som en kan leve av. Dette er et tankekors, hvorledes skal
man bidra til at det er viktig at man utdanner seg, og at man kan leve av lønnen man får som feks lærer,sykepleier,
lege,advokat og politiet?
Får man ikke kontroll på dette vil man få problemer med korrupsjon på flere områder, ikke at man ønsker det men blir "tvunget" å skaffe seg intenkter på den måten.
Hvorledes kan man bidra til insats her?
Jeg er en del i Tanzania da min datter er gift med en maasai, som forøvrig utdanner seg til sykepleier i Norge,
og etterpå ønsker å tjene sitt land.
Mine ønsker er at dette praktfulle landet med sitt mangfold skal komme videre med egne "krefter" men at vi
må bidra med langsiktig virkemidler som kan bidra til at utdannelse også gir levelig inntekter.
Håper derfor at det ikke blir bare en prioritering om pengestøtte, men hva vi kan bidra med fra det som er
bra i vår kultur, slik at Tanzania blir selvhjulpet.