Til tross for at en samlet utenrikskomité flere ganger har tatt til orde for mer norsk bistand til landbruk, har landbruksbistanden krympet siden 2006. – Solheim lytter ikke til sine oppdragsgivere, mener KrF.
Ifølge en ny rapport fra Forum for utvikling og miljø har norsk landbruksbistands andel av total bistand sunket jevnt og trutt siden 2006. Mens den i 2006 utgjorde 7,3 prosent av det norske bistandsbudsjettet, lå den på 5,3 prosent 2010.
Hvis man trekker fra Norges bidrag til FN-organisasjoner med fokus på mat, utgjorde landbruksbistanden i 2010 kun 2,4 prosent av bistandsbudsjettet.
Reduksjonen har skjedd til tross for at en rekke tunge, internasjonale aktører, og en samlet norsk utenrikskomité, har tatt til orde for at man bør satse mer på landbruk i utviklingsland.
I 2003 anbefalte Bie-utvalget, nedsatt av Bondevik II-regjeringen, at norsk landbruksbistand burde være på minst 15 prosent av den totale bistanden. Regjeringens handlingsplan for landbruk i utviklingsland, som ble lagt frem fem år senere, varslet en økning i denne posten.
– Den rapporten har Stoltenberg-regjeringen lagt nederst i skuffen, sier Arvid Solheim, rådgiver i Forum for utvikling og miljø. Rapporten «Bistand som metter. Norsk landbruksbistand 2006-2010» argumenterer for at Norge må trappe opp satsingen på landbruk til mellom 10-15 prosent av det norske bistandsbudsjettet.
Det er stortingsrepresentant for KrF, Kjell Ingolf Ropestad, helt enig i.
– Erik Solheim kan godt argumentere for at Norge ikke har et komparativt fortrinn når det kommer til landbruk. Men som rapporten peker på, har en samlet utenrikskomité flere ganger tatt til orde for at bistanden til landbruk bør økes. Solheim bør lytte mer til sine oppdragsgivere, sier han.
Ropestad mener jordbruk har blitt ofret på alteret til Solheims prestisjesatsing på skogbevaring, en satsing KrF lenge har ment burde vært tatt utenfor bistandsbudsjettet.
ForUMs rapport argumenterer også for at norsk landbruksbistand bør investere i småskalalandbruk, gjerne økologisk drevet landbruk. Investeringene bør komme de fattigste til gode.
– Vi vil fremme en bistand som gjør at folk som er avhengig av jorden skal kunne leve av det de dyrker. Og som sikrer at småskalaprodusenter får mer makt i forhandlinger, uttalte en av forfatterne bak rapporten, Kristin Kjæret under lanseringen av rapporten.
Publisert: 16.11.2011
Skriv en kommentar
Vær den første til å kommentere artikkelen! Benytt skjemaet over for å si din mening.