Hopp til innhold

torsdag 30. oktober 2014Bistandsaktuelt forside

Krigsenker med bi-inntekt

Krigsenke og tobarnsmor Mary Lakot tjente ikke nok til å dekke familiens behov. Så begynte hun med honningproduksjon. Foreningen hun leder eksporterer nå til det europeiske markedet.

kitweebo-3_249400

Kvinnene i Kitwobee på vei for å hente honning. Foto: Henry Lubega


Mary Lakot var en av de første som ble med i Kitgum-kvinnenes birøkterforening Kitwobee. Men på den tiden visste de ikke hvor og hvordan de skulle selge produktene sine. 

Det var hennes venninne Rose Mary Ogaba som grunnla foreningen der alle medlemmene er krigsenker. Hennes forkjærlighet for honning og det en onkel hadde lært henne om birøkt i barndommen var i starten foreningens viktigste grunnlag. 

– Vi hadde lite midler og klarte bare å tjene nok til startkapitalen på 300 amerikanske dollar, som var kostnaden for å lage bikuber av tre, sier Ogaba. 

Moderne

I starten var de ni kvinner. De brukte enkle metoder og primitivt utstyr, blant annet tøyfiller, for å fremstille honning. I dag er de nesten 100 medlemmer og bruker moderne utstyr. Nå eksporterer de honning også til det europeiske markedet. 

– Det har vært en lang reise fra håpløshet til håp og suksess, sier nåværende leder Mary Lakot. 

– Det første gjennombruddet kom i 1996, da den britiske ambassadøren Edward Clay besøkte Kitgum og fikk høre om honningprosjektet. Han tok med seg noen honningprøver til en utstilling i London, der honningen kom på andreplass. Dette bidro til at mange dører ble åpnet internasjonalt, og siden da har vi ikke sett oss tilbake, forklarer Ogaba.

FN-støtte 

Samme år fikk gruppen en bevilgning fra FNs utviklingsprogram (UNDP) for å kjøpe bedre bikuber fra Kenya og tilhørende utstyr. 

– Tidligere måtte vi sanke honning om kvelden og lagre det under lokk om dagen. Neste kveld utvant vi honningen ved å bruke tøyfiller slik at vi ikke ble angrepet av bier på dagtid, sier Ogaba. 

Men det var fortsatt krig i Nord-Uganda. På et tidspunkt ble området angrepet av opprørere, og bigårdene ble ødelagt. 

– Vår første innhøsting ble mindre enn forventet. Men vi har aldri mistet håpet. Vi hadde bestemt oss for at prosjektet skulle bli en suksess. Men da sikkerhetssituasjonen igjen ble verre, måtte vi flytte bikubene til et sted 25 kilometer øst for Kitgum by. På veien mistet vi alle biene, men senere klarte vi å få tak i flere, forklarer Ogaba. 

Ekspanderte

Kvinnene fikk etter hvert anledning til å vise frem sine produkter både i og utenfor Afrika. Samtidig ga investeringene uttelling. Inntektene økte fordi antall bikuber hadde økt til 150. Honninggruppa rår i dag over moderne utstyr som refractometer, som de bruker til å måle vannivået i honningen, lufttette spann for å unngå fuktighet i honningen, og beskyttelsesdrakter som brukes når de sanker honningen. 

– Vi har en årlig produksjon på mer enn tre tonn honning og tjener nå mer enn 15 000 amerikanske dollar. Nå har jeg god råd og kan ta vare på barna mine, og det kan også de andre kvinnene. Våre liv har endret seg på grunn av dette lille insektet, avslutter Lakot.

Publisert: 08.03.2013

Sist endret: 07.03.2013

Bistandsaktuelt ønsker å fremme saklig debatt. Alle innlegg må være under fullt navn. Anonyme innlegg vil bli fjernet.

comments powered by Disqus