Kvinner nektes rettigheter i Argentina

Nå har flere organisasjoner gått ut og kritisert regjeringen for at den ikke gir kvinner mulighet til å forebygge graviditet samtidig som den stiller seg negativ til abort selv etter voldtekt og fare for kvinnens helse.  Disse årsakene har siden 1922 gitt lovfestet rett til abort.

Den siste tiden har kritikken mot regjeringens abortpolitikk vært hard. Først ut var Human Rights Watch. Siden kom uttalelser fra WHO, UNDP, UNFPA og Cedes (Senter for studier av stat og samfunn). Det hele begynte med en pressemelding om at helseminister Juan Manzur hadde skrevet under på tekniske retningslinjer om abort fra 2007. Retningslinjene slår blant annet fast at det er tilstrekkelig med en politianmeldelse om voldtekt for at abort skal innvilges. De ble utarbeidet fordi voldtatte kvinner og psykisk utviklingshemmede som er blitt gravide, har hatt store vanskeligheter med å få gjennomført abort – til tross for at loven tillater det. Menneskerettighetsorganisasjonene jublet over beslutningen, men bare i én dag. Dagen etter sa helseministeren at det hele var en misforståelse. Han stilte seg på ingen måte bak retningslinjene, som ligger på helseministeriets hjemmesider. Human Rights Watch skriver at regjeringen fører en dobbel diskurs. På den ene siden skriver man under på en avtale om seksuelle rettigheter. På den andre siden implementerer man den ikke. Andre organisasjoner krever at regjeringen skal endre holdning.

Krav om forandring

– Dette skaper veldig mye usikkerhet for helsepersonell, sier Mariana Romero, lege og forsker ved Cedes, som nylig leverte en rapport til regjeringen med krav om forandring.

– Antageligvis blir de enda mer forsiktige med å utføre aborter som er tillatt i henhold til loven, fortsetter hun.

Hun mener at retningslinjene så langt har fungert som en rettesnor, i det minste i et fåtall provinser, og med støtte fra ministeren kunne det blitt flere.  Men siden han i stedet uttrykkelig har sagt at han ikke stiller seg bak dem, tror hun at helsepersonell kommer til å være mer tilbakeholdne med å utføre aborter. Så sent som for en uke siden skrev avisen Clarín om krav om en politisk prosess mot dommeren Martin Lozada, som for fire måneder siden ga en 17-årig jente medhold da hun søkte om abort. Jenten hadde anmeldt sin far for gjentatte voldtekter, men fosteret viste seg å ikke være hans, og dermed mente man at dommeren skulle stilles til ansvar.

Et redskap

– Retningslinjene løser ikke alle problemene, men de kunne ha blitt et redskap som gjorde at offentlige sykehus våget å følge loven, det vil si å tillate abort etter voldtekt og ved fare for kvinnens helse, sier Mariana Romero.

Human Rights Watch skriver i sin rapport om Argentina at abort er den største årsaken til mødredødelighet. De andre landene med en lignende situasjon i Latin-Amerika er Jamaica og Trinidad Tobago. Selv i Chile, som har totalforbud mot abort også i tilfeller der morens liv er i fare, dør færre kvinner av abort enn i Argentina.

– Det kommer av at Chile har et bra program for seksuell helse, sier Mariana Romero.  I flere provinser i Argentina implementeres ikke de programmene som finnes, og dessuten er det mangel på prevensjonsmidler.

Dette er en kritikk som også kommer frem i rapporten fra Human Right Watch. Den hevder at Argentina har dårlig eller ingen informasjon om hvordan man beskytter seg mot graviditet, og Mariana Romero er enig. 

­– I Argentina er det veldig vanskelig for unge kvinner å velge å ikke bli gravide, sier hun.

­– Regjeringen hevder at den kjemper for menneskerettigheter, og da må den gripe inn når kvinnenes menneskerettigheter ikke oppfylles.