Kvinneresolusjonen 1325 markerer ti år i år. Men det er ingen grunn til å feire,sier direktør for Unifem, Ines Aberdi. Kvinner er fortsatt utestengt fra prosesser for å sikre fred.
Kvinnegruppen i India er noen av de som har lykkes med å få en mer sentral rolle i politikken. Men det er lang vei å gå før de blir godtatt på det som først og fremst er mennenes arena. Foto: Hege Opseth
31.oktober 2000 vedtok FNs Sikkerhetsråd resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. For første gang i FNs historie tok Sikkerhetsrådet stilling til spørsmål omkring kvinners rolle og erfaringer i væpnet konflikt. Resolusjonen har som overordnet mål å øke kvinners deltakelse og innflytelse i arbeidet med å forebygge, håndtere og løse konflikter. Resolusjonen skal også bidra til å ivareta kvinners menneskerettigheter under flukt, i krig og konflikt og integrere kjønnsperspektivet i fredsbyggende arbeid.
Les hele resolusjonen:
Ines Aberdi. Foto: Unifem
Selv om kvinner rammes hardest av krig og konflikt, har de knapt hatt noen offisiell rolle i fredsprosesser rundt om i verden de siste ti årene. Ingen av FNs forhandlingsledere har vært kvinner.
Det var i oktober 2000 at FNs Sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. For første gang i historien tok Sikkerhetsrådet opp spørsmålet om kvinners stillingen under væpnede konflikter. Resolusjonen slår fast at kvinner skal delta på like fot med menn på alle nivåer og i alle funksjoner for å fremme fred og sikkerhet. Samtidig som det understrekes at voldtekt er en krigsforbrytelse.
- Resolusjonen er klar, bra og en viktig ressurs. Men gjennomføringen av resolusjonen er ingen suksess. Vi har ingenting å feire! Men jubileet gir oss en mulighet til å få 1325 på dagsorden igjen, sier Unifem-direktør Ines Aberdi til Bistandsaktuelt.
- Det er forferdelig, men folks bilde av autoriteter er ofte maskuline. Det har begynt å forandre seg, men det er vanskelig. 1325 har vist seg vanskelig å implementere, selv i FN-systemet, sier Aberdi.
Under markeringen i oktober vil Unifem legge fram en rapport med indikatorerer på hvor langt arbeidet med å inkludere kvinner har kommet.
- Disse vil være et viktig instrument i arbeidet videre, sier Aberdi.
Ansvaret for oppfølging av resolusjon 1325 ligger i stor grad hos FNs medlemsland. I tillegg vedtok Sikkerhetsrådet i 2009 resolusjon 1889, som fokuserer på ivaretakelse av kvinners interesser og kvinners deltakelse i fredsbyggende prosesser.
- Det er viktig at kvinner blir synlige i dialogprosessene, sier Ines Aberdi.
Norge gir 75 millioner kroner i året til Unifem og er den nest største bidragsyteren til FN-organisasjonen.
I 2006 la den norske regjeringingen, som et av de første land i verden, fram sin handlingsplan for en gjennomføring av resolusjon 1325.
Dette er hovedområdene:
Men tross dette er det svært liten kvinneandel – også i dialog og fredsprosesser Norge har vært involvert i de siste årene.
Publisert: 25.06.2010
Sist endret: 24.06.2010
Skriv en kommentar
Vær den første til å kommentere artikkelen! Benytt skjemaet over for å si din mening.