Kyoto-avtalen i det blå

Frem til 9. desember skal miljøvernministere og forhandlingsledere fra 193 land på ny forsøke å bli enige om en strategi for å redde verdens klima i Durban i Sør-Afrika. Kyoto-avtalen, som er verdens eneste bindende klimaavtale vedtatt i 1997, utgår i 2012. Hva som skal skje etter dette er derfor det største og viktigste spørsmålet under den to ukers lange forhandlingsperioden som begynte mandag.

Kyoto-avtalen innebærer at 37 i-lands samlede utslipp av klimagasser skal reduseres med 5,2 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008–2012. I årene som har gått siden avtalen ble inngått har det blitt klart at dette på langt nær er tilstrekkelig til å redde verdens klima. Økonomisk vekst i store utviklingsland har i tillegg ført til at Kyoto-avtalen i dag bare dekker 15 prosent av verdens totale klimagassutslipp. På Bali-konferansen i 2007 ble det derfor vedtatt at man skulle begynne forhandlingene om en ny avtale for perioden etter 2012. Målet var å sluttføre arbeidet i København i 2009. Det lyktes som kjent ikke. Men da forhandlingene på ny startet i Durban mandag, virket en avtale fjernere enn på lenge.

Rike mot fattige

Utviklingslandene insisterer på at de rike landene, som har størst skyld i klimaendringene, må påta seg nye klimaforpliktelser. Canada, Japan og Russland har imidlertid varslet at de trekker seg fra Kyoto-rammeverket, dersom USA og store utviklingsland som Kina og India ikke blir med.

EU, Norge og endel andre land har sakt seg villige til å videreføre Kyoto-avtalen i noen år til, dersom USA, Kina, India og andre store utslippsland er villige til å binde seg til en bredere avtale på sikt. Forslaget omtales som Kyoto +.

Ifølge Henrik Harboe, Norges forhandlingsleder i Durban, kan Kyoto + bare gjennomføres dersom den kobles til en tydelig tidsplan.

– Kyoto-avtalen alene er ikke meningsfylt. Derfor må den kobles til en vilje om en bredere avtale hvor flere land er med på sikt, sier han.

Kina, India og Saudi-Arabia er imidlertid negative til en slik kobling. De krever at de rike landene forplikter seg uten å kreve noe som helst fra u-landene.

– Må forplikte seg

Ifølge Bård Lahn, klimarådgiver i naturvernforbundet må Kyoto-rammeverket videreføres med en ny periode med forpliktelser, uavhengig av hva andre land gjør.

– Selv om noen land vil hoppe av Kyoto, er det viktig at flest mulig land fortsetter med forpliktelser. Hvis dette er det som menes med Kyoto+ så er det bra. Men hvis man med Kyoto+ mener at man viderefører avtalen noen år til uten nye forpliktelser, for så å erstatte den med en ny avtale, uten å vite hva denne avtalen vil innebære, kan resultatet bli at hele systemet svekkes, sier han.

Ifølge Lahn er det først og fremst EU som vil bli tungen på vektskålen når Kyotos videre fremtid skal avgjøres. EU har så langt sendt uklare signaler om hvor langt de er villig til å strekke seg.

Finansiering

Et annet spørsmål som blir viktig i Durban er finansiering av klimatilpasning i utviklingsland. Under fjorårets forhandlinger i Cancun ble det vedtatt å opprette et grønt fond for klimatiltak i utviklingsland. Året før forpliktet rike land seg til å gi 100 milliarder dollar i året til klimatiltak i utviklingsland innen 2020. Pengene skal komme både fra offentlige og private kilder. En arbeidsgruppe ledet av statssekretær Kjetil Lund, planleggingsminister i Sør-Afrika Trevor Manuel og den mexicanske finansministeren Ernesto Cordero har utarbeidet et forslag til regler og retningslinjer for fondet, som skal legges fram under møtet i Durban. Ifølge Lahn er det viktig at fondet blir formeldt etablert. Deretter må man begynne å snakke om hvor pengene til fondet skal komme fra.

– Fondet i seg selv løser ingen ting, bortsett fra at det kan bidra til å få forhandlingene videre. Men vi må være forberedt på å snakke om hvor pengene skal komme fra, selv om USA er tydelige på at det ikke skal være et tema, sier han.

Større utslippskutt

Ifølge Lahn er det også viktig at man under forhandlingene øker ambisjonsnivået på hvor store utslippskutt man får til. En rekke beregninger viser at de utslippsreduksjonene verdens land så langt har lovet, ikke er i nærheten av det som trengs hvis vi skal unngå farlige klimaendringer. Durban-møtet må bidra til at landene påtar seg større forpliktelser.

– Alle anerkjenner at løftene som ligger på bordet i dag er for dårlige, men det er lite trøkk på å tette hullene. Det er viktig at vi beveger oss fremover, også på dette området, sier han.

Press nedenfra

Ingrid Næss-Holm, klimarådgiver i Kirkens Nødhjelp er også på plass i Durban sammen med en rekke representanter fra sivilsamfunnsorganisasjoner verden over. Søndag deltok organisasjonen på en storstilt markering på King`s Park Stadium hvor religiøse ledere fra syv religioner overrakte til sammen 200.000 underskrifter for en rettferdig klimaavtale til presidenten for klimatoppmøtet Maite Nkoana-Mashabane og klimasjefen i FN, Christina Figueres.

Underskriftene var samlet inn gjennom kampanjen ”We have faith – Act now for climate justice”.

– De religiøse lederne som deltok på arrangementet hadde sterke budskap om hvor viktig klimaspørsmålet er i alle religioner. Klimasjefen i FN var gråtkvalt da hun tok imot underskriftene. Det viser hvor viktig det er å støtte de personene som arbeider med dette på fulltid, og som ønsker å få på plass en avtale som redder klimaet, sier hun.

Ifølge Næss-Holm har det møtt opp svært mange representanter fra det sivile samfunn i Durban. De arbeider med å påvirke politikerne og forhandlingslederne slik at avtalene som inngås blir så gode som mulig.

– Vi blir veldig skuffet hvis forhandlingene ikke fører til fremdrift. Verden trenger en bindende internasjonal avtale, sier hun og får støtte fra Bård Lahn i Naturvernforbundet.

– Hvis verdens ledere nok en gang skyver de vanskelige spørsmålene foran seg, tegner de et bilde av en endeløs og hjelpeløs prosess. Konsekvensen kan bli at vi lukker vinduet for muligheten til å nå klimamålene, sier han.