Leser ikke forsknings­rapporter

Jeg har dessverre bare fått lest sammendraget av rapporten. Jeg er redd det bekrefter det bildet som tegnes, innrømmet Hege Hertzberg, utviklingspolitisk direktør i Utenriksdepartementet, da evalueringsrapporten ble lansert i september.

Hun bekrefter at det for departementet er mest nyttig med oppdragsforskning med klare anbefalinger og gode oppsummeringer.

– Det er riktig at vi i liten grad benytter oss av uavhengige forskningsrapporter. Men dette må være et delt ansvar mellom forskere og Utenriksdepartementet, sier Hertzberg, som understreker at ansatte i departementet som regel ikke har tid til å sette seg inn i omfattende studier.

Kløft

Evalueringsrapporten om uavhengig forskning på norsk bistand avdekker en dyp kløft mellom forskningsverdenen og bistandsbransjen. Forskerne som er intervjuet i forbindelse med rapporten ønsker at forskningen skal være så uavhengig som mulig. I kontrast vil ansatte i Utenriksdepartementet helst ha mer oppdragsforskning.

– Departementsansatte ønsker studier som besvarer de spesifikke spørsmålene de stiller seg, sier leder for evalueringsteamet, Dorothy Rosenberg.

Også blant ansatte i bistandsorganisasjonene blir lange, uavhengige forskningsrapporter sjelden lest.

«Våre informanter blant beslutningstakere bekrefter gjennomgående at det er svak sammenheng mellom forskning og politikkutforming», konkluderer evalueringsteamet fra det svenske konsulentselskapet SIPU International i rapporten, som er skrevet på oppdrag for Norad.

Alvorlig

– Konsekvensen av dette er dårligere beslutninger, mener forskningsleder ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, Desmond McNeill.

Han er ikke overrasket over at rapporten viser mangel på etterspørsel etter uavhengig forskning på norsk bistand. Men han mener at det er
alvorlig.

–  Jeg tror det er litt mangel på kultur for å bygge beslutninger på forskningsbasert kunnskap. Beslutningstakerne burde være mer åpne for dialog med forskerne, sier McNeill.

Når departementsansatte ikke har tid til å lese alle forskningsrapportene oppfordrer ham dem til i det minste til å ringe for faglige råd.

– Dårligere bistand

– Om ikke politikken er forankret i den kunnskapen vi har på fagfeltet vil politikken bli mindre effektiv. Det kan føre til dårligere kvalitet i bistanden, frykter forsker Elling N. Tjønneland ved Chr. Michelsen Institutt.

Han har samtidig forståelse for at folk høyt oppe i hierarkiet har begrenset med tid, og han mener også at forskere har et ansvar for å gjøre forskningen mer tilgjengelig.

– Det gjelder å sammenfatte forskningen i en form, for eksempel på en side, som gjør at den kan benyttes. Når det gjelder formidling har helt klart forskerne rom for forbedring. Det er for mye vekt på å skulle publisere i kjente tidsskrifter og for lite vekt på å formidle resultater til beslutningstakere og samfunnet generelt, mener Tjønneland.  

Behov for uavhengighet

En av forskerne som er intervjuet forteller om oppdragsforskningen at ’jeg har mistet finansiell støtte flere ganger, fordi jeg har vært for kritisk’, en annen sier at ’det ble utøvd stort press for å unngå negative konklusjoner’.

– Vi har stilt forskere spørsmål om hva kritiske og uønskede studier gjør med en forskers karriere, og det er en redsel i miljøet for at dette kan ha negative konsekvenser på senere oppdrag, selv om ingen kommer med konkrete eksempler. Denne redselen kan føre til selvsensur i oppdragsforskningen, forklarer Rosenberg.

Blir lest

I rapporten anbefaler hun at det gjøres noe for å øke volumet av uavhengig forskning på norsk bistand og at det jobbes med formidling av forskningsinformasjon.

Hans Peter Melby, fungerende leder av Norads evalueringsavdeling, forteller at avdelingen i tråd med vanlig rutine vil sende et notat til Utenriksdepartementet med informasjon om evalueringen og berørte parters syn på den, samt evalueringsavdelingens anbefalinger om oppfølging.  

– Et funn er at forskningen brukes lite. Men vi vil også vurdere høringsuttalelsene før vi bestemmer våre anbefalinger, sier Melby, som understreker at det deretter er opp til Utenriksdepartementet å bestemme hvordan evalueringen skal
følges opp.

- - - - - - - - - - - - - -

Evaluering av bistandsforskning

Den eksisterende uavhengige forskningen på norsk bistand brukes i liten grad av beslutningstakere.

Årsaker som nevnes er mangel på tid, et stort antall generalister i bistandsbransjen og kulturelle forskjeller mellom bistandsbransjen og forskningsverdenen.

En evaluering fra 2007 anbefalte at mer ressurser skulle brukes på forskerinitiert norsk bistands-
forskning. Likevel ser ingenting ut til
å ha blitt gjort.  

Utenriksdepartementets preferanse for oppdragsforskning og de høye kostnadene, i form av tid og innsats, knyttet til å skulle ta i bruk den uavhengige forskningen, står i veien for økt satsing på området, ifølge den ferske rapporten.

Kilde: SIPU International (2011)