Like barn lever best

Den har blitt karakterisert som en av de mest innflytelsesrike og omtalte bøkene som er skrevet om samfunnet vårt de siste årene, og har blitt flittig brukt av politikere på venstresiden til å underbygge sine meninger.

Denne uken ble The Spirit Level utgitt på norsk. Boken, som kom ut for første gang i 2009, er skrevet av Richard Wilkerson og Kate Pickett, og har på norsk fått tittelen: Ulikhetens pris. Hvorfor likere fordeling er bedre for alle. 

– Bedre, også for de rike

Boken bygger på over 30 års empirisk forskning i rike land, og viser blant annet at:

• • Nesten alt – fra forventet levealder til mental helse, fra vold til fedme – påvirkes av et samfunns økonomiske likhetsgrad, ikke dets rikdom.
• • Jo større forskjell det er på fattige og rike i et samfunn, jo verre er det for alle – inkludert de rike.

Forfatterne har rangert land etter hvor stor forskjell det er mellom de 20 prosent rikeste og de 20 prosent fattigste i landet.

Dette har de sammenstilt med data over levealder, barns matte- og språkkunnskaper, spedbarnsdødelighet, antall drap i befolkningen, antall innsatte, fødselsrate blant tenåringer, tillit i befolkningen, mental sykdom og sosial mobilitet.

– Entydig

Ifølge en av forfatterne, Richard Wilkerson, som er i Norge i forbindelse med lanseringen, er resultatene entydige.

– Forskjellene er størst for de fattigste. Men selv i de aller øverste sosiale lagene får folk det bedre dersom landet er preget av lav ulihet, sier han.

I samfunn med stor ulikhet sier om lag 15 prosent av befolkningen at de kan stole på andre, mens tallene for land med mindre ulikhet, deriblant Norge, er på over 65 prosent.

– Dette viser en enorm forskjell. Hvis du ønsker å gå hjem sent om kvelden i en av de store byene i verden, vil du føle deg mye tryggere i et samfunn med stor likhet, sier han.

Ifølge Wilkerson argumenter mange for at økonomisk og sosial ulikhet kan forsvares dersom alle har mulighet til å arbeide seg oppover.

Tallene hans viser imidlertid at fattige har større sjanse til å klatre økonomisk i land uten store inntektsforskjeller. Kohortstudier fra ulike land som følger personer fra barn til oppvekst viser nemlig at fars inntekt er mye viktigere for barnas fremtid i land med stor ulikhet enn i land med stor likhet.

– Vi pleier å plage amerikanere med å fortelle dem at hvis de ønsker å leve ut den amerikanske drømmen, må de flytte til Danmark, sier Richardson.

– Viktig for utviklingsland

Utenriksminister Jonas Gahr Støre er en stor tilhenger av Wilkersons bok, og deltok selv på lanseringen på Litteraturhuset tirsdag. Han mener boken gir viktig innsikt til utviklingsland som ønsker å bekjempe nasjonal fattigdom.

– Dette er dokumentert kunnskap som mange land i rask utvikling bør lære seg. Hvis de går i forskjellsfella, blir det vanskelig for dem å løse mange av de oppgavene de stå ovenfor, sier han til Bistandsaktuelt.

Han tror Norge kan bidra ved å vise til erfaringer vi selv har gjort oss.

– Våre erfaringer viser at det å ha et omfordelingssystem som gjør at du unngår å få veldig fattige, og at de rike faktisk må bidra, er positivt. Man kan ikke kopiere en norsk eller nordisk modell i et hvilket som helst land i utvikling. Men dette er ikke bare et politisk eller moralsk standpunkt. Kunnskapen er dokumenterbar. Jeg tror mange land i rask utvikling bør lære seg dette, sier han.

Kritiseres fra høyre

Men selv om boken høster ros, heder og ære fra politikere på venstresiden, er ikke begeistringen like stor i den blåere delen av norsk politikk. Den konservative tankesmien Civita tok for seg boken i et notat i 2010 og konkluderte med at: ”Hele konklusjonen hviler på mangelfullt statistisk arbeid og forenklinger”. Den mener blant annet at inntrykket av land med små forskjeller gjør det bra, mens land med store forskjeller gjør det dårligere ofte er skapt av ett eller få punkter i diagrammet som av en eller annen grunn er veldig forskjellige fra resten. Disse såkalte outliers observasjonene gjør sammenhengen mye sterkere enn den egentlig er. 

Det betyr ikke, ifølge Civita, at økonomisk likhet ikke har positive virkninger eller er et relevant politisk mål. Men sammenhengen mellom likhet og levestandard er langt fra like enkel og entydig som Wilkinson og Pickett, og deres tilhengere, later som.

”Økt likhet må fortsatt veies mot andre relevante ønsker, og debatten mellom høyre- og venstresiden vil fortsette”, skriver tankesmien. 

Les mer om kritikken her.