Lite budsjett-åpenhet i Tanzania

Studien har tittelen Open Budget Survey (OBS) 2010, og utføres av samarbeidsorganisasjonen International Budget Partnership (IBP) der norske Christian Michelsens Institutt er med. Ifølge OBS 2010 har regjeringen i Tanzania i liten grad lyktes med å forvalte offentlige ressurser på en hensiktsmessig måte, og unnlatt å svare på spørsmål fra riksrevisjonen i landet. OBS viser at Tanzania scorer dårlig på offentlig kontroll av budsjettprosessen, noe som har ført til at en stor del av de offentlige midlene ikke har kommet landets innbyggere til gode. Offentlig kontroll er svært viktig i alle systemer hvor penger er involvert.

Svakt styresett og korrupsjon førte til at internasjonale givere så seg nødt til å kutte nesten en kvart million dollar i støtte til Tanzanias budsjett for 2010/2011.

OBS avslører videre at budsjettdokumentene som offentliggjøres av finansdepartementet i Tanzania, kun inneholder begrenset informasjon, og at dokumentene blir offentliggjort svært sent. Følgelig får parlamentsmedlemmer, journalister og andre interesserte liten mulighet til å gå gjennom tallene.

– Dette bidrar til å skape en situasjon der folk flest ikke har noen ide om hvordan skatteinntektene og bistandspengene forvaltes, og der sløsing, feilprioriteringer og i noen tilfeller ren korrupsjon kan blomstre uhemmet, står det i studien.

Studien inneholder også forslag til tiltak som vil føre til mer åpenhet omkring budsjettet hvis de iverksettes. Et forslag går ut på at alle budsjettdokumenter raskt publiseres på websidene til finansdepartementet. Videre foreslås det at websidene til de lokale myndighetene oppdateres regelmessig, og at det publiseres en kalender for budsjettprosessen som viser når de ulike dokumentene vil bli offentliggjort, og som angir datoer for arrangementer og andre aktiviteter som gir folk mulighet til å følge med i prosessen.

OBS viser til riksrevisjonsrapporten for finansåret 2009/2010, som stilte spørsmål til utbetalinger på til sammen TZS 13,8 milliarder fra ulike departementer og lokale statlige myndigheter.

Ifølge denne rapporten ignorerer offentlige tjenestemenn ofte riksrevisjonens spørsmål og anbefalinger, hvilket anses som en "indikasjon på manglende ansvarlighet og engasjement fra statlige regnskapsførere og ledere”.

OBS-studien anbefaler at myndighetene alltid behandler spørsmål til regnskapet raskt for å unngå å gi inntrykk av at misbruk av offentlige midler aksepteres.

Videre foreslås det at riksrevisjonen publiserer alle spørsmål de har stilt til myndighetene vedrørende bruk av offentlige midler de siste fem årene, på internett. Svar de mottar, og en liste over spørsmål som fremdeles er ubesvarte, bør i henhold til rapporten også gjøres tilgjengelig på riksrevisjonens websider.

Studien argumenterer for at regjeringen i stedet for å tilby permanente arbeidskontrakter til personer i ledende stillinger, skal tilby kontrakter som kan fornyes for personer som utfører jobben sin på en god måte. Et slikt system ville i følge studien gjøre det mulig for regjeringen å luke ut offentlige tjenestemenn som ikke presterer tilfredsstillende, samt de som ikke følger lover og regler.

Med hensyn til grunnskoleundervisningen maler studien et svært negativt bilde av situasjonen. Det dreier seg om lærere som ikke møter til undervisningen, og økonomiske midler som aldri når frem til skolene.

En evaluering av 42.033 tanzanianske elever i alderen 5 til15, viste at de aller fleste elevene lærer svært lite på skolen. Dette den mest omfattende undersøkelsen av sitt slag som noensinne er gjennomført i landet. Organisasjonen Uwezo testet elevene i lese- og skriveferdigheter (engelsk og swahili) tilsvarende andre klassetrinn, og i matematikkoppgaver utviklet i henhold til pensumkravene fra myndighetene. Det viste seg at de fleste elevene på tredje trinn ikke klarte testene for andre trinn.

Ifølge studien viser dette at situasjonen ikke nødvendigvis vil bli bedre hvis det satses mer penger på myndighetenes tradisjonelle skolepolitikk. Studier foretatt mange andre steder i verden, tyder også på at det kun er en svak sammenheng mellom økte økonomiske ressurser for en skole og elevenes prestasjoner.

Statistikk om grunnskolen i Tanzania viser at det i gjennomsnitt var 73 elever per klasserom i Tanzania i 2010 og 51 ellever per lærer. Uwezo understreker at disse tallene kun viser gjennomsnittet og at det kan forekomme store variasjoner mellom ulike distrikter og skoler, og innenfor ulike klasser på samme skole.

Studien anbefaler at regjeringen erkjenner hvor dårlige læringsforholdene er, i stedet for å skjule seg bak den positive utviklingen i antallet elever som skrives inn på skolen.

Videre anbefales det nye parlamentet og bistandspartnerne å gripe fatt i de mange utfordringene som i dag finnes med hensyn til styringen av landet.  

– Vi håper at regjeringen, den lovgivende forsamlingen og bistandspartnerne vil vurdere disse utfordringene grundig og ta nødvendige skritt for at landet skal komme videre, sier forskningslederen Rakesh Rajani.

Han mener det er synd at regjeringen har vært så opptatt med å male et feilaktig bilde av fremgang i undervisningssektoren, når virkeligheten tilsier noe helt annet.

Ulike studier som ble publisert i fjor, tyder imidlertid på at landet har gjort fremgang på enkelte områder. Veksten i bruttonasjonalproduktet var på omkring seks prosent, spedbarns- og barnedødeligheten fortsatte å synke og myggnett brukes nå i stadig større omfang. Men på andre områder har det vært lite fremgang for innbyggerne i Tanzania.

Kizito Makoye er en tanzaniansk journalist med base i Dar es Salaam