Mener sikkerheten er bedret etter Haiti-jordskjelvet

- Sikkerhetssituasjonen her er mye bedre enn før jordskjelvet og definitivt mye bedre enn den for to år siden, sier Gerrit Desloovere, kontorsjef ved Kirkens Nødhjelps kontor i Port-au-Prince. Han har tidligere jobbet med Haiti i over et tiår.

Kirkens Nødhjelps arbeid på Haiti går inn som en del av innsatsen koordinert gjennom ACT Alliance (Action by Churches Together), og alliansen har en egen sikkerhetsperson i sin stab. Fra ACT-alliansen har det kommet en anbefaling til våre ansatte om å holde seg innendørs etter mørkets frembrudd,

- Men dette er en anbefaling og ikke et påbud, sier Desloovere.

Anbefalingen har sammenheng med at Kirkens Nødhjelps kontor ligger i slumbydelen Bel Air, som fremdeles er kategorisert som en såkalt red zone av FN, til forskjell fra green zone, som betyr at kriminaliteten er lavere og gjengene som tidligere herjet denne typen bydeler er demobilisert.

Ulik sårbarhet

Desloovere poengterer at det ikke er hjelpearbeidernes sikkerhet som er mest utsatt på Haiti, enda det har blitt rapportert om farlige arbeidsforhold i pressen. De absolutt største sikkerhetsutfordringene ligger i de 460 teltleirene som huser hundretusener i den haitianske hovedstaden. – Det skjer ting i teltleirene som det er vanskelig å ha under kontroll, men først og fremst handler dette om vanlig kriminalitet, og ikke voldskriminalitet, sier Desloovere.

Den engelske storavisen The Guardian trykket 18.april en artikkel om hvordan gjengkriminaliteten er i ferd med å overta teltleirene og truer med å sende Haiti inn i en spiral av politiske konfrontasjoner og vold. Guardians reporter har snakket med gjengledere som støttet sittende president Preval da han ble valgt i 2005, men som også skal ha hatt tilknytning til Haitis avsatte president, Jean Bertrand Aristide. Disse supporterne ble populært kalt chimere – etter et mytologisk monster med samme navn – og bidro til å demonisere Vestens inntrykk av Aristides Lavalas-bevegelse i tiden før han ble avsatt ved statskupp i 2004. Selv om det haitianske, politiske bildet gjerne fremdeles uttrykkes i for eller mot Aristide, tar folk flest avstand fra gjengene som i mange år har herjet slummen i Port-au-Prince. FNs sikkerhetsstyrke MINUSTAH klarte da også, i samarbeid med det haitianske nasjonale politiet HNP, å demobilisere de mest notoriske gjengene siden deres mandat i øystaten begynte i 2004.

Men mange av gjengmedlemmene rømte etter at fengslene hvor de satt raste sammen etter jordskjelvet i januar. The Guardian mener disse gjenglederne nå er blitt til bekymring blant diplomater og nødhjelpsarbeidere, i det journalisten kaller ”Haitis stadig farligere bane”.

FN mener å ha kontroll

-Det finnes ingen voldsøkning på Haiti, i hvert fall har vi ingen rapporterte tall som peker i den retningen, sier George Ola-Davies, pressetalsmann i MINUSTAH. – De rømte fangene utgjør en potensiell fare for samfunnet, spesielt siden mange av dem er tungt kriminelle og gjengledere. Det haitianske politiets og MINUSTAHs innsats for å sirkle dem inn igjen har båret frukter, da i overkant av 550 av dem er tatt til fange og fengslet igjen så langt, sier Davies.

Også MINUSTAHs talsmann bekrefter at hovedutfordringen nå i forhold til sikkerhet, ligger i teltleirene.

– Derfor har vi opprettet permanente under-stasjoner i tre av de største leirene i Port-au-Prince. Stasjonene er betjent 24 timer i døgnet med tolv politimenn til enhver tid. MINUSTAH har også etablert fotpatruljer med det mål å synliggjøre politiet blant folk som lever i leirene, forteller Davies.

Kidnappinger

I mars skrev VG om to ansatte i Leger uten grenser som ble kidnappet mens de kjørte gjennom rikmannsbydelen Petion-Ville. Kidnappinger av mer velstående haitianere har lenge vært et problem i landet, og det var nytt at utlendinger også kunne være et mål. Kidnappingsstatistikkene etter jordskjelvet er allikevel veldig mye lavere enn de var før 12.januar.

-I mars 2010 ble det rapportert om fem kidnappinger, og fire av disse skjedde nord i landet. For april har vi bare hatt en kidnapping så langt, i Nippes-området i byen, sier Davies. Han påpeker viktigheten av å sette dagens situasjon i sammenheng med hvordan det sto til med sikkerheten i landet før jordskjelvet. – En eneste kidnapping er allikevel en for mye og derfor til bekymring for MINUSTAH. Men det er langt fra å være i nærheten av det som var virkeligheten her for to eller tre år siden, sier Davies.

FN og sikkerhet

Verdensorganisasjonen opererer generelt med svært strenge sikkerhetsreglement for sin stab, også i normaliserte situasjoner. Norske Cecilie Modvar jobber for UNICEF på Haiti og fikk for eksempel ikke ha med seg sin mann og sin datter da hun begynte å jobbe der for et år siden. FN opererer med en no family-policy for sine folk i landet og har gjort det i mange år, med utgangspunkt i Haitis blodige og politisk urolige historie, dog uten å ta hensyn til utviklingen i landet synliggjort i, for eksempel, FNs egne tall som så sent som i november i fjor viste at Haiti var et mye mindre kriminelt sted enn alle sine karibiske naboer.

– Jeg kan ikke bekrefte ytterligere sikkerhetstiltak for FN-ansatte, eller at sikkerhet er et tema som har fått ytterligere oppmerksomhet den siste tiden, skriver Cecilie Modvar i en epost.

– Min erfaring er at pressens fokus på sikkerheten ofte er uproporsjonell med virkeligheten, noe som bidrar til å skape et enda mer negativt bilde av Haiti og dets folk, uten å bringe fram det positive de har.