Hopp til innhold

fredag 31. oktober 2014Bistandsaktuelt forside

Mer korrupsjon i helsefond

Nye avsløringer viser at 110 millioner kroner av Det globale
fondets midler er misbrukt i samarbeidsland. Nyheten kommer
i en tid hvor fondet strever med å gjenopprette tilliten blant
giverne etter fjorårets korrupsjonsavsløringer.

sxdf92c6

Kvinner skjuler ansiktet mens en helsearbeider sprøyter mot malariamygg i storbyen Mumbai. India er blant landene der det nå avsløres misbrukes av helsemillioner. Foto: Scanpix

Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria er tungt sponset av Norge og har en sentral plass i statsminister Jens Stoltenbergs internasjonale helsesatsing. I fjor vinter ble det kjent at om lag 194 millioner kroner (34 millioner dollar) av helsefondets midler var misbrukt. 

Nylig ble åtte nye revisjonsrapporter offentliggjort av fondets interne vaktbikkje, sjefinspektørens kontor. De viser at ytterligere 110 millioner kroner (19,2 millioner dollar) er misbrukt. De groveste tilfellene har funnet sted i India og Nigeria.

Pusset opp egen bolig

I India har granskerne blant annet avslørt at sjefen i en indisk samarbeidsorganisasjon skaffet seg personlig kontroll over omlag 7 millioner kroner av milliardfondets midler. Penger, som skulle forsynt fattige indere med hiv-medisiner, ble blant annet brukt til å betale husleie og oppussing av toppsjefens egen bolig, samt tilbehør til leiligheten som sofaer, speil og baderomsmøblement. Styremedlemmer som protesterte mot lederens pengebruk ble fratatt vervene sine.

I Nigeria avdekket sjefinspektørens folk at en av fondets hovedsamarbeidsorganisasjoner benyttet Nigerias parallelle valutamarked til å veksle amerikanske dollar til lokal valuta. Dette gjorde pengene til et lett bytte for utro tjenere som ønsket å lure penger ned i egen lomme. Deler av de vekslede pengene ble overført til hemmelige kontoer utenfor Det globale fondets kontroll, kontoer revisorene ble nektet innsyn i. 

I tilsynsrapporten fastslås det at minst 4,5 millioner kroner har forsvunnet som følge av vekslingen, men beløpet kan være høyere.

I de åtte rapportene som nylig ble lagt frem har revisorene undersøkt overføringer på om lag 5,7 milliarder kroner fordelt på India, Nigeria, Den dominikanske republikk, Sri Lanka, Swaziland, Sør-Sudan, Madagaskar, Mauritania og Togo. 

Av de 110 millioner kronene som granskerne mener fondet bør kreve tilbakebetalt, har minst 11 millioner havnet i lommene på utro tjenere. Resten er brukt til aktiviteter som ikke er tilstrekkelig dokumentert, ikke er budsjettert for eller som faller i kategorien «ikke-kvalifiserte» aktiviteter.

De nye avsløringene kommer i en tid hvor fondet strever med å gjenopprette tillit hos giverne. Etter fjorårets korrupsjonsavsløringer valgte flere av fondets bidragsytere, blant annet Tyskland, Sverige og Danmark, å fryse utbetalingene til fondet. Forrige måned ble det kjent at fondet utsetter neste runde med utbetalinger, fordi det bare har halvparten så mye penger til rådighet som tidligere antatt. I tillegg leverte et uavhengig evalueringsteam nylig en rapport som anbefalte fondet å gjennomføre tøffe, men nødvendige reformer for å kunne fortsette som en viktig aktør i bekjempelsen av hiv, tuberkulose og malaria. 

Full åpenhet

Ifølge fondets kommunikasjonssjef Jon Lidén er det «aldri godt nytt når penger blir misbrukt». Men for et fond som så langt har kanalisert 14 milliarder dollar (om lag 77 milliarder kroner) til 150 uviklingsland, er tapstallene langt fra sjokkerende.

– Vi arbeider i de landene i verden som har aller svakest styresett. Det vi tar med oss fra denne runden med revisjoner er at systemene våre fungerer rimelig bra, sier han.

I denne og tidligere revisjoner har sjefinspektørens kontor totalt revidert en sjuendedel av pengene fondet så langt har kanalisert. Derfor vil det trolig komme flere avsløringer. Lidén understreker imidlertid at fondet er midt i en reformprosess, som har som mål å gjøre kontrollrutinene enda mer robuste.

– Vi tror ikke våre tap er større enn andre organisasjoners tap. Men våre tap er offentlige. Vi snakker om dem. Det gjør oss mer utsatt for kritikk, men også mer rustet til å møte problemene, sier han.

Mens både Sverige og Danmark valgte å fryse midlene til fondet etter fjorårets korrupsjonsavsløringer, har Norge opprettholdt støtten. Heller ikke de nye avsløringene vil føre til frysing av norske midler.

– Vi har vurdert at det ikke er hensiktsmessig å holde tilbake utbetalinger som følge av de avdekkede økonomiske mislighetene. Vi har lagt vekt på at fondet selv har nulltoleranse for økonomiske misligheter, og at fondet har iverksatt tiltak for å sikre fondets midler, sier Andreas Frode Overland, pressekontakt i Utenriksdepartementet.

Publisert: 22.11.2011

Sist endret: 21.11.2011

Bistandsaktuelt ønsker å fremme saklig debatt. Alle innlegg må være under fullt navn. Anonyme innlegg vil bli fjernet.

comments powered by Disqus