Mindre bistand til landbruk

Til tross for at en samlet utenrikskomité flere ganger har tatt til ordet for mer norsk bistand til landbruk, har landbruksbistanden krympet siden 2006. – Solheim lytter ikke til sine oppdragsgivere, sier KrF-topp.

Ingvild Sahl

ForUMs matsikkerhetsgruppe ønsker at Norge skal prioritere småskalalandbruk i utviklingsland.

Ifølge en ny rapport fra Forum for utvikling og miljøs matsikkerhetsgruppe har norsk landbruksbistand gått ned fra 7,3 prosent av det norske bistandsbudsjettet i 2006 til 5,3 prosent 2010. Hvis vi trekker fra Norges bidrag til FN-organisasjoner med fokus på mat, utgjorde landbruksbistanden i 2010 bare 2,4 prosent av bistandsbudsjettet.

Reduksjonen har skjedd til tross for at en rekke tunge, internasjonale aktører, og en samlet norsk utenrikskomité har tatt til ordet for at man bør satse mer på landbruk i utviklingsland.

Minst 15 prosent

I 2003 anbefalte Bie-utvalget, nedsatt av Bondevik II-regjeringen, at norsk landbruksbistand burde være på minst 15 prosent av den totale bistanden.

Regjeringens handlingsplan for landbruk i utviklingsland, som ble lagt frem fem år senere, varslet en økning i landbruksbistanden.

– Den rapporten har Stoltenberg-regjeringen lagt nederst i skuffen, sier Arvid Solheim, rådgiver i Forum for utvikling og miljø, og medlem av matsikkerhetsgruppen. Rapporten "Bistand som metter. Norsk landbruksbistand 2006-2010" argumenterer for at Norge må trappe opp satsingen på landbruk til mellom 10-15 prosent av det norske bistandsbudsjettet. Det er stortingsrepresentant for KrF, Kjell Ingolf Ropestad, helt enig i.

– Erik Solheim kan godt argumentere for at Norge ikke har et komparativt fortrinn når det kommer til landbruk. Men som rapporten peker på, har en samlet utenrikskomité tatt til ordet for at bistanden til landbruk bør økes. Solheim bør lytte mer til sine oppdragsgivere, sier han.

Ropestad mener jordbruk har blitt ofret på alteret til Solheims storsatsing på skogbevaring, en satsing KrF lenge har ment burde vært tatt utenfor bistandsbudsjettet.

Småskala vs. industrielt jordbruk

Rapporten, som ble lansert tirsdag, argumenterer også for at norsk landbruksbistand bør investere i småskalalandbruk, gjerne økologisk drevet landbruk. Og investeringene bør komme de fattigste til gode.

– Vi vil fremme en bistand som gjør at folk som er avhengig av jorden skal kunne leve av det de dyrker. Og som sikrer at småskalaprodusenter får mer makt i forhandlinger, uttalte en av forfatterne bak rapporten, Kristin Kjæret under lanseringen av rapporten.

Satsingen på småskalalandbruk, og kritikk av industrielt landbruk, fikk temperaturen i salen til å stige flere hakk. Ifølge ForUMs matsikkerhetsgruppe kanaliserer Norge en stadig større del av norsk landbruksbistand gjennom norsk næringsliv.

Dette mener organisasjonen er svært bekymringsfullt, blant annet på grunn av faren for såkalt landran, hvor fattige bønder mister retten til jord til fordel for utenlandske investorer. ForUM mener derfor at Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, Nordfund, bør styre unna plantasjedrift og industrielt landbruk, og heller investere penger i småskalalandbruk. ForUM understreker samtidig at Norfund ikke må fungere som en døråpner for norsk næringsliv i Afrika.

Helt uenig

Det fikk Heidi Berg, kommunikasjonsrådgiver i Norfund, til å tenne på alle pluggene.

– Norfund er ikke et landbrukspolitisk verktøy, men et verktøy for å styrke lokalt næringsliv i sør. Vi er ingen døråpner for norsk næringsliv, men samarbeider med lokalt næringsliv. Vi har valgt å investere i landbrukssektoren fordi lokale aktører har etterspurt slike investeringer, sier hun.

Berg understreker at investeringer i landbruk er et vanskelig felt hvor det er lett å trå feil. Men gjennom sin rolle som investor kan Norfund påvirke sektoren i positiv retning.

– I Zwaziland har vi blant annet arbeidet for at arbeiderne skal få rett til å organisere seg. Vi tror det er bedre at vi er tilstede i denne sektoren, enn at vi ikke er det.