Norsk Folkehjelp er en minerydder i verdensklasse, fastslår en ny evalueringsrapport. Den tar for seg organisasjonens humanitære mineryddingsaktiviteter fra 1997 til 2007.
• Siden 1992 har Norsk Folkehjelp jobbet med minerydding i over 20 land. Organisasjonen jobber i dag med minerydding i 13
land.
• I Norsk Folkehjelps strategi fra 2008 til 2011 vil minerydding være ett av tre prioriterte satsingsområder for organisasjonen.
• Siden 1997 har norske myndigheter årlig bevilget over 200 millioner kroner til ulike aktiviteter relatert til minerydding.
Norsk Folkehjelp har vært én av de viktigste mottakerne, og har i perioden 1999 til 2007 mottatt over 760 millioner norske
bistandskroner.
• I desember 1997 signerte 122 land den internasjonale avtalen om å forby bruk av anti-personellminer. Avtalen, kjent som
Ottawa-konvensjonen, er i dag ratifisert av 156 land. Resultatet er at antall mineofre er redusert fra 15-20 000 årlig til
om lag 5000.
«Mine-treskeren» er blant utstyret Norsk Folkehjelp benytter i sine operasjoner. FOTO: NORSK FOLKEHJELP
– Rapporten slår tydelig fast at vi har lyktes i å være en aktør innen humanitær eksplosivrydding samtidig som vi har klart å påvirke det globale rammeverket. Det er vi glade for, sier leder for mineavdelingen i Norsk Folkehjelp, Per Nergaard.
Evalueringsperioden strekker seg fra 1997 til 2007 – tiåret etter at den internasjonale avtalen om å forby anti-personellminer
kom på plass. Rapporten trekker fram hvordan Norsk Folkehjelp skiller seg ut fra andre aktører ved å kombinere minerydding
og politisk lobbyvirksomhet.
– Å ta felterfaringer med inn i politikken har vært en helt klar strategi fra vår side, og bidratt til at vi var sentrale
i å få på plass for eksempel konvensjonen mot klasevåpen, sier Nergaard.
I evalueringsrapporten har Folkehjelpas engasjement i 14 land blitt vurdert. I tre av disse, Etiopia, Sudan og Jordan, er
det foretatt feltbesøk. Organisasjonen får svært gode skussmål i alt fra å kartlegge omfanget av miner, rydde de vekk, utvikle
nye metoder, bidra til kapasitetsbygging i mottakerland og politisk lobbyvirksomhet for å bekjempe bruken av miner.
Programmene samsvarer dessuten bra med landenes egne prioriteringer. Evalueringsteamet mener Norsk Folkehjelps engasjement
i et land som Jordan har bidratt til at for eksempel nabolandene Irak og Kuwait skrev under og ratifiserte avtalen.
I rapporten heter det blant annet at «Norsk Folkehjelp har vist kompetanse i verdensklasse ved hele tiden å utvikle og forbedre
mineryddingsmetoder» og at «organisasjonen har vært ivrig etter å dele sin mineryddingskompetanse med andre».
Nergaard er glad for at rapporten bekrefter at Folkehjelpas strategi har vært riktig.
– Humanitær minerydding har som fagfelt utviklet seg raskt i løpet av det siste tiåret. Det har vært en krevende å ha en framskutt
rolle i dette arbeidet, sier Nergaard.
Norsk Folkehjelp har også et forbedringspotensial. Ifølge rapportforfatterne i større grad enn i dag knytte til seg sosioøkonomisk
ekspertise for å sikre en sterkere kobling mellom minerydding og langsiktig utvikling.
Nergaard er delvis enig i kritikken.
– Å sikre at mineryddingen finner sted i dialog med den minerammede lokalbefolkningen og faktisk fører til utvikling, har
til tider vært vanskelig. Samtidig har det alltid vært viktig for oss å bidra til at det er de nasjonale myndighetene som
må ansvarliggjøres i forhold til dette, sier Nergaard.
Han forteller at organisasjonen har utviklet egne verktøy for bedre å håndtere de sosioøkonomiske vurderingene av hvor minerydding
gir best effekt.
– Vi forsterker nå bruken av denne kartleggingsmetoden i alle våre programmer, nettopp for å bli flinkere til å ivareta den
langsiktige utviklingen, sier Nergaard.
Han mener at et mer langsiktig utviklingsperspektiv er blitt enklere etter at organisasjonen fra 2009 har fått en fireårig
rammeavtale med Utenriksdepartementet.
– At vi har fått på plass denne avtalen sikrer mer forutsigbar finansiering, og gjør at vi kan jobbe enda mer helhetlig i
de landene vi jobber i, sier Nergaard.
Publisert: 27.12.2009
Skriv en kommentar
Vær den første til å kommentere artikkelen! Benytt skjemaet over for å si din mening.