I nesten førti år var det nesten ingen som snakket om skatt i utviklingsland. Nå er det blitt en sentral del av den internasjonale bistands- og utviklingsdiskusjonen. Aktivister presser på for at storselskaper skal betale mer skatt til fattige land.
Land-for-land rapporteringsplikt for internasjonale selskaper og automatisk utveksling av skatteinformasjon mellom stater er blitt viktige kampsaker for aktivister som fokuserer på internasjonale pengeoverføringer.
Statssekretær Fiskaa (SV) støtter forslagene og arbeider internasjonalt for å fremme åpenhet i forhold til kapitalstrømmer. Men den norske regjeringen vil foreløpig ikke pålegge norske firmaer med internasjonal virksomhet ensidige krav til rapportering og innsyn.
– Vi er positive til denne typen forslag, men spørsmålet er hvor vi skal legge inn støtet for å få det realisert, sier Fiskaa. Flere land, inkludert Storbritannia og Spania, arbeider med lignende forslag.

Økt fokus

Fattige lands ønsker om økt bistandsuavhengighet og finanskrisens herjinger har ført til at spørsmålet om skatteforvaltning, kapitalflukt fra fattige land og skatteparadisers hemmelighetskremmeri har kommet i fokus. Samtidig har mange utviklingsland for lave skatteinntekter. Skatteinngangen i verdens rikeste land ligger på rundt 36 prosent. Tilsvarende tall fra de fleste afrikanske land er under halvparten.
– Det har vært et hamskifte i bistandsmiljøet. Nå ser man på skatteregimer, og på nye måter å finansiere utvikling på, sier John Christensen, direktør for Tax Justice Network.
Dette er også blitt en sentral del av norsk bistand.
– Fokus på skatteinntekter er god strategisk bruk av bistand. Ved å hjelpe utviklingsland til å få inn skatt, blir det mulig for landene å betale for helsetjenester, infrastruktur og utdanning, sier statssekretær Ingrid Fiskaa i Utenriksdepartementet.
Samtidig mener hun det er viktig å jobbe både med internasjonale strukturer for å hindre kapitalflukt fra utviklingsland, og for å styrke sivile samfunnsorganisasjoner slik at de kan holde myndighetene ansvarlig for bruk av inntektene de får gjennom avgifter, personskatt eller bedriftsskatt.
– Skatteparadiser og hemmelighold av pengestrømmer er trolig den største hindringen for utvikling og omfordeling av godene i verden, sier Fiskaa.

Resultater

Grasrotorganisasjoner som Christian Aid i Storbritannia, ser allerede resultatene av avslørende rapporter om kapitalflukt fra fattige land, skatteparadiser og multinasjonale selskapers skatteunndragelser.
– Vi registrerer flere suksesser. Den britiske regjeringen, EU-parlamentet og kommisjonen samt OECD har innsett at skatt er viktig for utvikling. Den britiske regjeringen støtter nå kravet om at selskaper må offentliggjøre regnskap for hvert av landene de opererer i. G20-landene har erklært at det er «begynnelsen på slutten for skatteparadiser», sier David McNair i Christian Aid.  Organisasjonen har dokumentert at utviklingsland går glipp av over 160 milliarder dollar i inntekter på grunn av svake skatteregimer og «kreativ» bokføring gjort av multinasjonale selskaper.

Unik utredning

Norges offentlige utredning om kapitalflukt, «Skatteparadis og utvikling», er blitt lagt merke til i internasjonale fora, og arbeidet mot ulovlig kapitalflyt og bruk av skatteparadiser får støtte blant internasjonale hjelpeorganisasjoner.
– Vi er mot finansiell hemmeligholdelse. Vi ber ikke om en slutt på skatteparadiser, sier McNair.
Kampanjeleder Andy Wilson i Christian Aid mener automatisk deling av skatteinformasjon mellom land er det aktivister nå bør sette på den politiske agendaen.
– Vi har ennå ikke vunnet, selv om ting beveger seg i riktig retning, sier Wilson.
Fiskaa mener det er viktig å gå lenger enn det OECD gjør i dag.
– Det er behov for mer automatisk utveksling av skatteinformasjon med økt adgang til informasjon, sier hun.
Statssekretæren viser til at den ulovlige pengestrømmen bort fra fattige land tilsvarer mer enn ti ganger all bistand.

Styrking

Det er først de senere årene at skatt er blitt løftet opp på politisk nivå i en rekke afrikanske land. I mange partiprogrammer var dette lenge fraværende. Nå diskuteres det i parlamentene rundt i Afrika, og er tema når finansministre møtes.
I Rwanda har skatteetaten slagordet: «Skatt for vekst og utvikling». I Kenya er oppfordringen: «Betal skatten og frigjør landet».
I 35 år har Christensen fra Tax Justice Network jobbet med skatteflukt fra utviklingsland. Han var ofte  skuffet over at det var lite debatt om skatt i land i Sør.
– Organisasjoner mange steder har ikke forstått hvor viktig skatt er og dermed har det ikke vært noen debatt, sier John Christensen. Nå arbeider nettverket TJN med å mobilisere organisasjoner i Sør rundt disse spørsmålene.
Han påpeker, i likhet med OECD at skatt ikke er bare er viktig for
å fremme utvikling, men bidrar til å ansvarliggjøre myndighetene i forhold til borgere som betaler skatt. Mange mener det derfor er demokratifremmende.

Giverland gir råd

Samtidig bistår nå flere giverland med Tyskland og Storbritannia i spissen myndighetene i en rekke land med å styrke skatteforvaltningen. Norge har eksempelvis et samarbeid med Zambia, Mosambik og Tanzania. I tillegg ønsker Norge å støtte det nyetablerte African Tax Authority Forum som skal fremme utveksling av erfaringer og styrking av skatteetatene i medlemslandene.
Den internasjonale organisasjonen ActionAid har regnet ut at dersom utviklingsland klarer å dekke 15 prosent av nasjonalinntekten gjennom skatt, vil det øke de totale inntektene med 198 milliarder amerikanske dollar i året. Det tilsvarer mer enn all utenlandsk bistand og det land i Sør trenger hvert år til å oppfylle FNs tusenårsmål.

 

 

 

Vurderer skatt på bistand

I Utenriksdepartementet vurderes det nå om Norge bør være villig til å betale skatt i utviklingsland for varer og tjenester knyttet norsk bistand. Argumentet er at dette vil styrke skatteforvaltningen i fattige land.
– Det er en betimelig debatt å ta. Vi håper å trekke konklusjoner før sommeren, sier statssekretær Ingrid Fiskaa.
Giverland som Norge har oftest skattefritak for import til egne prosjekter. Hovedargumentet mot at varer og tjenester skal unntas for skatt er å unngå å legitimere andre skattefritaksregimer. Dette temaet er også oppe til debatt  i OECD.