Hopp til innhold

fredag 18. april 2014Bistandsaktuelt forsideaward

– Modig av Norge å satse på utdanning

Solberg-regjeringen vil satse på utdanning i kampen mot verdens fattigdom. Det er både risikabelt og modig, mener Nora Fyles, leder av FNs initiativ for jenters utdanning.

Nora-Fyles-UNGEI

– Det er modig av den norske regjeringen å satse på utdanning. Mange givere foretrekker å jobbe med helse der det er lettere å kontrollere variablene, sier leder av FNs initiativ for jenters utdanning, Nora Fyles. Foto: Anne Håskoll-Haugen 

Redd Barna, Plan Norge, Unicef-Norge og SOS-barnebyer heier alle på den blå-blå utdanningsentusiasmen. Statsminister Erna Solberg blogget tidligere i år om at utdannelse var hennes favoritt-tema innen fattigdomsbekjempelse, og de borgerlige partiene har vært enige om en utvidet bistandssatsing på utdanning. 

Nora Fyles – leder for UNGEI, FNs initiativ for jenters utdanning – var nylig på besøk i Norge. Hun jobber for å få givere til å samarbeide om å sikre grunnutdannelse for alle barn, og jenter spesielt.

– Hvorfor er troen på viktigheten av jenters utdanning så sterk?

– Vi vet at å investere i jenters utdanning gir høy avkastning. Det er så mange ting som påvirkes av jenters utdannelse: mødrehelse, barnehelse, mødredødelighet, hiv/aids, økonomisk vekst, toleranse … Nesten alle mål på utvikling, slik de er beskrevet i tusenårsmålene, har en eller annen tilknytning til jenters utdanning, sier Fyles.

Informerte valg

UNGEI-sjefen viser til at i husholdningene blir mange beslutninger om pengebruk, mat, helse og utdannelse tatt av kvinner. Det finnes undersøkelser som fastslår at jenter som tar utdannelse blir flinkere til å ta informerte valg om hvordan de skal bruke familiens penger. Kvinner som får gå på ungdomsskole vil være mer informert om ulike tjenester de har krav på, og får lettere tilgang til dem, enn jenter uten utdannelse.

– Men hvorfor så skarpt fokus på jenter? Tall fra UNICEF viser at 42 prosent av dem som ikke går på skole er gutter. Det er mange det også?

– Vi har to fokusområder: Det ene er jenters tilgang til utdannelse, og kvalitet på jenters utdannelse. Det andre er likestilling mellom gutter og jenter, noe som betyr at vi må jobbe for å endre den ubalansen som eksisterer i dag. Det kan man ikke gjøre uten å inkludere gutter og menn i samtalen. For å si det litt enkelt; jenter trenger mer utdannelse for å få de samme mulighetene som guttene vanligvis ville hatt, derfor er det viktig å løfte jentene.

Glemte gutter

– Blir gutters utfordringer underkommunisert ?

– Absolutt, det hele er veldig misforstått. Det er ikke i alle land at det er jentebarna som møter størst utfordringer. I noen land er det tvert i mot guttene. Det kan være i konfliktsituasjoner hvor gutter blir rekruttert som barnesoldater og aldri får skolegang. Eller i samfunn som lever av kvegbruk hvor guttene følger dyrene på beite. Ettersom det er familiens livsgrunnlag, blir guttenes valg begrenset.

Fyles mener likevel at samfunnet generelt favoriserer gutter og menn når det kommer til hvem som har makt til å ta beslutningene, og hvem som har flest privilegier. Samtidig forteller hun at virkeligheten på bakken har endret seg totalt de siste 15 årene.

– Da UNGEI ble stiftet i 2000 var de fleste barn som ikke gikk på skolen jenter. Men inkluderingen av jenter i skolen siden den gang har vært massiv. Nå handler det ikke lenger om å gi jenter tilgang til barneskolen, men om å få dem inn på ungdomsskolen. Det byr også på noen helt andre utfordringer i forhold til tidlige graviditeter, seksuell trakassering, sex i bytte mot å skrive seg inn på en skole og så videre, sier hun.

«Tall til å stole på»

– For hvert år en jente tar utdannelse ut over barneskolen, skal visstnok inntekten hennes øke med 10–20 prosent. Hvor troverdige er slike tall?

– Tallet du nevner er basert på en verdensbankrapport som viser de økonomiske fordelene ved jenters utdannelse. Selv om det kanskje virker utrolig, er dette en beregning du kan stole på. Med bare barneskolen er det få jobber som er tilgjengelige for en jente. Vi vet at mens gutter kan få adgang til jobber med bare fullført barneskole, må jenter tilbringe mye mer tid på skolen for å få en jobb i det hele tatt. Jo høyere utdannelse, dess mer kan hun få betalt. Og hun blir også i stand til å skape sin egen jobb når hun har lært seg matte og skriving på et litt høyere nivå. Å investere i jenters utdannelse har god avkastning. Utdannelse jevner ut forskjellene, ikke helt, men langt på vei.

– Er det ikke mye mer som må være på plass for at utdannelse skal bli en ressurs for mennesker i utviklingsland? Jobber, minimumslønn, rettigheter på arbeidsplassen og barnehager, for eksempel?

– Jo, det er mange ting som avgjør verdien av utdannelse. De som investerer i utvikling jobber ikke i et enkelt miljø. Derfor er det modig av den norske regjeringen å bestemme seg for å investere i utdanning, spesielt i jenters utdanning. Mange givere foretrekker å jobbe med helse der det er lettere å kontrollere variablene. Kjøper man malarianett, blir det færre som blir smittet av malaria. Men når det gjelder skole er det høyere risiko, og det tar lang tid før man ser resultatene. Det passer ikke inn i de vanlige femårsplanene man ofte opererer med i bistand.

Kapasitetsbygging

– Norske myndigheter har lovet en milliard ekstra til jenters utdanning i utviklingsland. Men er mer penger alt som skal til?

– Penger er viktig, men definitivt ikke alt. Utviklingspartnere har jobbet lenge med hva det vil si å være en god bistandsgiver, bidra på en god måte og oppnå resultater. Det har vært mye fokus på å få «mye bistand igjen for pengene». Men med mer penger uten å bygge kapasiteten til dem som skal håndtere pengene, er det høyst usannsynlig at resultatene vil bli gode.

– Så hvilke råd vil du gi Norges nye regjering?

– Jeg vil anbefale fortsatt støtte til det globale partnerskapet for utdanning. Men det er også viktig at Norge selv holder et øye med utviklingstrendene. Bare å flytte penger uten stadig å følge med på de faktiske forholdene er risikabelt. For eksempel er det nå en overaskende økning i graviditeter i 5., 6. og 7. klasse i mange afrikanske land. Mange jenter faller ut av skolen på grunn av dette. Det betyr at å sikre jenters utdanning handler om mye mer enn utdanningen i seg selv. Det handler like mye om å sikre at jentene er trygge på skolen. At det finnes lærere som er i stand til å takle utfordringene med at jenter tar utdannelse. Og lærere som faktisk er gode til å undervise. 



Jenters utdanning løser alt – nesten 

65 millioner jenter som burde ha sittet på skolepulten, gjør det ikke. 116 millioner unge kvinner i utviklingsland har aldri fullført barneskolen. To tredjedeler av verdens analfabeter er kvinner. 

Statsminister Erna Solberg har plassert jenters utdanning øverst på listen over viktige bistandstiltak. Kanskje ikke så rart, hvis man skal tro på FNs liste over alt utdanning av jenter skal føre til: 

Færre kvinner vil dø i barsel

Hvis alle mødre fullfører barneskolen, vil mødredødeligheten reduseres
med to-tredjedeler.

Færre barn vil dø

Hvis alle kvinner hadde barneskolen, ville 15 prosent færre barn dø. Hvis de i tillegg fullførte ungdomsskolen, ville 50 prosent færre barn dø.

Færre underernærte barn

Hvis kvinner gjennomførte barneskolen, ville 1.7 millioner barn bli reddet fra veksthemning og feilernæring.
Med ungdomsskole i tillegg, vil
12 millioner bli reddet.

Færre altfor unge mødre

Etter fullført barneskole, vil ti prosent færre jenter føde barn før de fyller 17 år. Med fullført ungdomsskole vil hele 60 prosent færre bli tenåringsmødre.

Mindre befolkningsvekst

Jenter som utdanner seg får færre barn. I Afrika sør for Sahara får kvinner uten utdannelse i gjennomsnitt 6.7 barn. Med fullført barneskole faller tallet til 5.8, og etter fullført ungdomsskole til 3.9.

Senere giftemål

Hvis alle jenter fikk gå på barneskolen, vil det bli 14 prosent færre barn som gifter seg. Og med fullført ungdomsskole ville antall unge bruder bli redusert med to- tredjedeler.

Mer likestilling

Utdannelse minsker forskjellen mellom menn og kvinner. I Pakistan, for eksempel, tjener kvinner som har fullført barneskolen 51 prosent av hva mennene tjener. Men med ungdomsskole får de 70 prosent av mennenes inntekt.

Flere kvinner i jobb

I et land som Brasil er mindre enn 37 prosent av kvinner uten utdannelse i jobb. Antall yrkesaktive kvinner øker til 50 prosent etter fullført barneskole, og til 60 prosent hvis de har gått på ungdomsskolen.

Listen er hentet fra nettsidene til United Nations Girls Education Initiatives (UNGEI). Tallene er fra 2012 EFA Global Monitoring Report Education Transforms, utgitt av UNESCO.

Publisert: 25.10.2013

Sist endret: 24.10.2013

Bistandsaktuelt ønsker å fremme saklig debatt. Alle innlegg må være under fullt navn. Anonyme innlegg vil bli fjernet.

comments powered by Disqus