Museveni lover å spore opp terroristene

Den ugandiske politisjefen generalmajor Kale Kayihura sa at de samarbeidet med ulike land og etterretningstjenester, inkludert FBI. President Yoweri Museveni har lovet å spore opp de ansvarlige.

Den somaliske al-Shaabab-gruppen har tatt på seg ansvaret for angrepene. En av deres kommandanter er blitt sitert på følgende uttalelse: "Alt som får dem til å gråte, gjør oss glade. Måtte Allahs vrede ramme dem som er mot oss. Uganda er en av våre fiender."

Al-Shaabab, som er motstander av de ugandiske fredsbevarende styrkene i Somalia, lovet å gjennomføre flere angrep i Burundi, som også har sendt tusenvis av fredsbevarende styrker til det krigsherjede landet. Oberst Gaspard Baratuza, talsperson for Burundis hær, svarte at de var på vakt for å stoppe terrortruslene.

USAs tidligere ambassadør i Etiopia, David Shinn, mener østafrikanske land er sårbare for terrorangrep på grunn av korrupsjon.

- Det er korrupsjon ved grensene. Hvis du har penger, kan du enkelt betale og komme inn i landet for å utføre oppdraget ditt, uttalte han til BBC tirsdag morgen.

Shinn sier at al-Shaabab har gjennomført selvmordsangrep i Somalia og er i stand til å angripe med fjernstyrte bomber.

- Nå utvider de angepene sine til Øst-Afrika. De frakter sine eksplosiver gjennom Kenya til Uganda fordi de oppfatter sikkerheten som svak i disse landene.

Shinn la til at Etiopia, som også har tropper i Somalia, er et viktig mål for terrorangrep, men at al-Shaabab ikke er i stand til å gjennomføre angrep der på grunn av et effektivt sikkerhetssystem.

Søndagens to terrorangrep, som rettet seg mot folkemengder som så VM-finalen på en etiopisk restaurant og på Kyandondo Rugby Club i Kampala, kom ikke som noen overraskelse. Den somaliske Al-Shaabab-gruppen hadde advart Uganda om å vente slike angrep, men landet gjorde tydeligvis lite for å stoppe gruppen fra å gjennomføre angrepet.

President Yoweri Museveni har erklært en sørgeperiode på syv dager, og har lovet å få tak i de ansvarlige uansett hvor de måtte være. Samtidig har opposisjonen krevd at ugandiske soldater trekkes ut av Somalia for å beskytte landet mot framtidige angrep.

- Vi protesterte mot å sende troppene våre til Somalia. Nå ber vi regjeringen vennligst om å trekke styrkene ut, fordi vi ikke er en part i det som foregår der, sier Boniface Toterebuka, talsmann for opposisjonspartiet Forum for Democratic Change.

- Vi kan ikke avfeie at angrepene henger sammen med tilstedeværelse av våre tropper i Somalia, mener Norbert Mao, leder for Democratic Party.

Oberstløytnant Felix Kulayigye, talsperson for den ugandiske hæren, avviser å trekke seg ut, og sier at det ville styrke terroristene.

- Vi må ha fast holdning til dette for å sikre at terrorisme ikke har noen plass på det afrikanske kontinentet, eller noe annet sted i verden, sier Kulayigye.

Somalia har befunnet seg i et politisk kaos siden 1991, da Mohamed Siad Barres regjering ble kastet av en løs samling opprørsgrupper som ikke klarte å bli enige seg imellom om hvordan landet skulle styres. USA intervenerte under FN-flagg i 1993-94, men trakk seg ut etter at en mislykket operasjon der 18 amerikanere ble drept og døde amerikanske soldater ble slept gjennom gatene.

Mens andre land var tilbakeholdne med å intervenere, bestemte Uganda og Burundi seg for å gå inn for tre år siden under paraplyen til Den afrikanske unionen. Styrkene kjemper til tider mot al-Shaabab og har så langt tapt flere dusin soldater.

Emmanuel Muga er journalist fra Tanzania og Øst-Afrika-kommentator.