Nepals politiske krise: Én avverget, en ny truer

De største partiene i nasjonalforsamlingen er enige om å forlenge sesjonen i den grunnlovgivende forsamlingen med tre måneder. De ble enige like før fristen 28. mai gikk ut, og avverget dermed en større konstitusjonell krise. Men mange spør seg hvordan partiene skal klare å gjøre på tre måneder det de ikke har klart på tre år.

Grunnlovsforsamlingen skal forberede en ny grunnlov for det tidligere hindumonarkiet Nepal, som ble en føderal republikk i 2008. Men forsamlingen har allerede brutt tidsfristene to ganger.

Selv om den nye avtalen forplikter partiene til å gjøre ferdig utkastet til ny grunnlov innen utgangen av august, har de største partiene vært mest opptatt av å danne og kaste regjeringer. Det gjelder både det nåværende største opposisjonspartiet Nepals Kongressparti, det styrende Nepals kommunistpartiet (forente marxist-leninister) og Maoistene.

I løpet av de siste tre årene har Nepal hatt fire regjeringer. Den politiske ustabiliteten har tiltatt.

Fempunktsavtalen om forlengelse av grunnlovsforsamlingens sesjon med tre måneder legger særlig vekt på fullføring av fredsprosessen, som ble innledet da maoistopprøret sluttet i 2006.

Men partiene har ennå ikke klart å bli enige om grunnleggende spørsmål som hva slags politisk system og regjeringsstruktur den nye grunnloven skal ha. De er heller ikke enige om hvor mange av de vel 19.000 tidligere maoistsoldatene som skal integreres i landets sikkerhetsstyrker.

- Alt dette viser at partiene faktisk ikke er interessert i å lage en ny grunnlov, sier grunnlovseksperten Bhimarjun Acharya.

- De forsøker bare å kjøpe seg tid for å fremme sine egne politiske dagsordener. Og mens de gjør det, blir grunnlovsforsamlingen offeret, sier han.