Hopp til innhold

fredag 31. oktober 2014Bistandsaktuelt forside

Norge – et eldorado for pengeinnsamlere

Snart fire år etter at Stortinget vedtok en ny lov som skulle skape et mer oversiktlig innsamlingsmarked, er Norge fortsatt et eldorado for pengeinnsamlere. Ingen har i praksis oversikt over hva som er seriøse og useriøse aktører.

Mye av informasjonen på nettsidene til Barnas forening sine nettsider er feil. For eksempel jobber organisasjonen ikke i Tanzania, slik det hevdes.

Mye av informasjonen på nettsidene til Barnas forening sine nettsider er feil. Eksempelvis jobber organisasjonen ikke i Tanzania, slik det hevdes.

I denne bygningen på ­Vinderen skal Nansenhjelpen ha sine kontor­lokaler. Da Bistands­aktuelt dro dit for å sjekke, fant vi ingen spor etter organisasjonen.

I denne bygningen på Vinderen skal Nansenhjelpen ha sine lokaler. Da Bistandsaktuelt dro dit var det ingen spor etter organisasjonen. Foto: Tor Aksel Bolle

Advokat Børre Hagen og sekretær Hege Rød er kjernetroppen i Innsamlingskontrollen. I denne skuffen har de regnskap fra 84 veldedige 
organisasjoner som skal gjennomgås av revisorer.

Innsamlingskontrollen har en kjernetropp på to: Børre Hagen og Hege Rød. Foto: Gunnar Zachrisen

Knut Forseide

Knut Foseilde styrer tre organisasjoner samtidig som han oppholder seg på Filippinene.

Lov om registrering av innsamlinger

Det norske innsamlingsmarkedet var i mange år helt uten lovregulering. Men i 2007 ble Loven om registrering av innsamlinger vedtatt av Stortinget.
Loven fastslår at det skal opp­rettes et frivillig register for innsamlinger.
Et av hovedformålene med loven var å bidra til økt åpenhet om bruken av innsamlede penger og dermed gjøre det vanskeligere for useriøse pengeinnsamlere.

Innsamlingskontrollen

Stiftelsen innsamlingskontrollen (IK) ble etablert av humanitære organisasjoner i 1991 og er innsamlingsbransjens frivillige organ for selvjustis.
Innsamlingsregisteret administreres av Innsamlingskontrollen og ble opprettet i 2009. Registeret har i dag 84 organisasjoner som medlemmer.
For at man skal bli registrert i registeret kreves det et revisorgodkjent regnskap til registeret for gjennomgang, dernest at minst 65 prosent av innsamlede midler går til formålet.

I 2007 kom det en ny lov som medførte at det ble opprettet et Innsamlingsregister som organisasjonene frivillig kunne melde seg inn i. Tanken var at det nettbaserte registeret skulle bli så kjent at det ville være vanskelig for useriøse aktører å samle inn penger.

Men nærmere fire år etter loven ble vedtatt og nesten to år etter at Innsamlingsregisteret ble opprettet, er målet langt unna å bli nådd. Det blir fortsatt samlet inn titalls millioner kroner av organisasjoner som ikke er medlemmer av Innsamlingsregisteret. Det er heller ingen som kontrollerer om pengene når fram til fattige mennesker i utviklingsland – eller andre humanitære formål.

Sju organisasjoner

I de siste to utgavene har Bistandsaktuelt satt søkelys på innsamlingspress mot eldre. I forrige utgave fortalte vi om en minstepensjonist som hadde gitt 40 000 kroner til rundt 30 ulike organisasjoner i løpet av ett år. Enken på 70 ble nærmest terrorisert av pågående telefonselgere og måtte til slutt få hemmelig nummer.

Blant organisasjonene som minstepensjonisten oppfattet som pågående var det flere kjente og store organisasjoner, men også en rekke små og lite kjente organisasjoner: Barnas Vel, Barnas Forening, School 4 life, Nansenhjelpen, Childcare Norge, Foreningen Norgeshjelpen og Sid-Norge.

Fellestrekk

De sju organisasjonene driver alle innsamling gjennom telefonsalg. De har også noen andre fellestrekk: Alle oppgir å hjelpe barn. Ingen av organisasjonene er medlem av Innsamlingsregisteret. Det er enkeltpersoner som har startet og som styrer organisasjonene, men man finner ingen navn på ledere eller stiftere på nettsidene deres.

Oppgis det et telefonnummer er det som regel til et såkalt servicesenter, det vil si til de som driver telefonsalg for organisasjonen. Som regel oppgis kun en postboksadresse og ingen besøksadresse. I flere tilfeller later det til å være tette bånd mellom organisasjonen og de som driver telefon-salget.

Lite konkret informasjon

På nettsidene finnes ingen informasjon om regnskap, inntekter eller noen form for årsrapport. Men det er alltid mye og tydelig informasjon om hvordan man kan gi penger til organisasjonen og mange forsikringer om at pengene man gir blir brukt effektivt. Som det heter på nettsidene til Barnas
forening:

«Barnas Forening og våre tilknyttede frivillige hjelpearbeidere, garanterer deg at de midler du sender for Romania og Afrika, vil komme de samme utsatte barna du hittil har hjulpet til gode på best mulig måte!»

Flere artikler om samme tema:

- Du kan jo være hvem som helst

Vi vil videreføre «Nansens store humanitære innsats for befolkningen i Øst-Europa.», proklamerer Nansenhjelpen på sine nettsider.

Organisasjonen ble etablert i desember 2009 av oslomannen Hans Anton Engebretsen. Organisasjonen ble etablert i desember 2009 av oslomannen Hans Anton Engebretsen.

Da vi ringer nummeret på organisasjones hjemmesider kommer vi først til en selger, men blir så satt over til Engebretsen. Han forteller at organisasjonen hans jobber i Moldova og Romania med å hjelpe vanskeligstilte barn.

– Vi samarbeider blant annet med to tannleger i Romania og driver også idrettsleirer for barn, sier han.

Engebretsen forteller at alle pengene de får inn går til formålet og at organisasjonen ikke har noen lønnede ansatte. Han sier han ikke oversikt over hvor mye penger de har fått inn det siste året, men at regnskapet kommer i slutten av mai. Oslomannen forteller også at han vurderer å melde organisasjonen inn i Innsamlingsregisteret.


Engebretsen forteller at alle pengene de får inn går til formålet og at organisasjonen ikke har noen lønnede ansatte. Han sier han ikke oversikt over hvor mye penger de har fått inn det siste året, men at regnskapet kommer i slutten av mai. Oslomannen forteller også at han vurderer å melde organisasjonen inn i Innsamlingsregisteret.


Opptatt mann

– Kan jeg spørre hvor mange som ringer for deg og hvilket firma du bruker?

– Du – det ønsker jeg ikke å snakke om på telefonen.

– Hvorfor ikke?

– Du kan jo være hvem som helst. Send meg en mail så skal jeg se om jeg rekker å svare før jeg drar utenlands på lørdag.

– Det er jo fire dager til, rekker du ikke å svare meg på fire dager?

– Jeg skal prøve, men står midt oppe i en hektisk byggeprosess så det kan bli vanskelig. Men jeg er tilbake i midten av mai. Ha det!

Over til Hamar

Siden hører vi ikke mer fra Engebretsen, til tross for at vi prøver å ringe han flere ganger. Da vi oppsøker det som oppgis som organisasjonens kontoradresse, en kontorbygning på Vindern, finner vi ingen spor etter Nansenhjelpen.

Det vi imidlertid finner ut er at Enge­bretsen og Nansenhjelpen kjøper telefonsalgtjenester fra Prodialog, et telefonsalgfirma på Hamar. Firmaet eies av Sjur Lothe Larsen og Vegard ­Bjerke. De havnet begge i medias søkelys i vinter. VG skrev at et av deres tidligere firmaer, Yacom Telesales, hadde samlet inn om lag 29 millioner kroner til ulike veldedige organisasjoner. Men toppen 500 000 kroner gikk til formålet. Forbrukerombudet har politianmeldt personene bak Yacom Telesales fordi de mener at lite eller ingenting av pengene som ble samlet inn av selskapet gikk til formålet. Etterforskningen pågår fortsatt og ingen er dømt.

Anket dom

Telemarketingfirmaet Prodialog på Hamar samler også inn penger til ChildCare Norge, en annen organisasjon som fikk penger av minstepensjonisten vi omtalte i forrige utgave. Childcare Norge er omtalt i en dom fra Hedemarken Tingrett fra januar i år hvor Hamar-mennene Sjur Lothe Larsen og Vegard Bjerke ble dømt til to års konkurskarantene. I dommen, som er anket av Lothe Larsen og Bjerke, heter det at det ble samlet inn 2,3 millioner kroner til ChildCare Norge, men at maksimalt 35 000 kroner gikk til formålet.

Organisasjonen oppgir på sine nettsider at «ChildCare Norge er en bistandsorganisasjon som med sin stiftelse ønsker å hjelpe mennesker i nød, spesielt barn og barnefamilier over hele verden.» I Brønnøysundregisteret framgår det at det nå er 25 år gamle ­Vegard Johansen som er styreleder for organisasjonen. Etter at par dager får vi Johansen i tale. Han forteller at de driver «så seriøst de kan».

– Jeg vet at det var en del kluss tidligere, uten at jeg har helt oversikten. Jeg startet med dette i våres og nå prøver vi å drive så seriøst som mulig, sier Johansen.

– Hvem er «vi»?

– Nei, det er jo først og fremst meg. Jeg har lyst til å bidra litt og vet at barnehjemmet i Pattaya som vi støtter hjelper mange barn.

– Hvor mye penger samler dere inn?

– Det har jeg ikke helt oversikt over, men jeg vet at vi sendte 60 000 nedover til Thailand bare i april. Vi får 20 prosent av det som samles inn av Prodialog.

– Har du noen regnskap eller konkrete tall du kan gi meg?

– Nei, det kommer etter hvert. Vi skal også fjerne alle feilene på nettsida vår så fort vi får råd. Men det er dyrt både å oppdatere nettsidene og å samle inn penger. Jeg skjønner jo at dette er en kostbar måte å få inn penger på, men jeg vil gjerne hjelpe til og ser ikke noen annen måte vi kan få inn penger på.

Den thailandske organisasjonen Human Help Network Foundation bekreftet i mars til Bistandsaktuelt at de til sammen har mottatt om lag 40 000 kroner fra ChildCare Norge.

– Ingen kommentar

To andre organisasjoner sto også på listen over foreninger som fikk støtte av den 70-årige minstepensjonisten. Bistandsaktuelt har ikke klart å få tak i Uno Solberg som er leder i Sid-Norge. Organisasjonen er omtalt i den samme dommen fra Hedemarken Tingrett hvor ChildCare Norge er omtalt.

I dommen, som senere er anket, heter det at det ble samlet inn 11,2 millioner kroner via Yacom Telesales og at «ingen utbetalinger kan dokumenteres som donasjoner til veldedig formål». Sid-Norge, som har prosjekter i Kenya, samler nå inn penger ved hjelp av Prodialog.

Foreningen Norgeshjelpen ble startet av Thomas Enger i 2006. Han er også daglig leder for organisasjonen som hjelper barn i Øst-Europa. På telefon sier Enger at han ikke ønsker å gi noen kommentar til spørsmål om hvor mange som jobber i organisasjonen, hva slags inntekter den har eller hvor mye som går til formålet.

Samme mann - tre foreninger

De tre organisasjonene School 4 life, Barnas Forening og Barnas Vel styres alle av Knut Foseide, en nordmann som oppholder seg i Filippinene.

School 4 life ble opprinnelig stiftet i 2005 av nordmennene Ronny Zacarides og Raymond Berg. De to drev også telesalgfirmaet Trustline som var basert i Arvika i Sverige. Tidligere ansatte hevdet i svenske medier i 2005 at School 4 life var startet bare for å tjene penger til konkurstruede Trustline. Dette avviste Zakarides.

På organisasjonens hjemmesider, som later til ikke å ha vært oppdatert på noen år, opp­lyses det at School 4 life jobber med utdanning i provinsen Kepalauan Riau i Indonesia. Det står også at man ønsker å hjelpe vanskeligstilte barn over hele verden. Den eneste kontakt­informasjonen på School 4 lifes nettsider er et telefonnummer samt et par e-postadresser. Telefonnummeret leder rett til et telefonsalgfirma i Arvika .

Sudan og Murmansk


Barnas Forening ble stiftet av Foseide i 2008 og driver ifølge nettsidene arbeid i Afrika, Asia, Europa og Latin-Amerika. Utdanningsprosjekter i Tanzania og Sør-Sudan er blant prosjektene som trekkes fram. En adresse i Oslo oppgis som kontoradresse, på denne adressen finnes det imidlertid ikke spor etter Barnas Forening. Det oppgis også et norsk telefonnummer. Ringer man dette nummeret kommer man likevel bare til det samme call-senteret i Arvika som School 4 life benytter seg av.

Foseide er også styreleder og stifter av Barnas Vel, en organisasjon som ifølge nett­sidene ble startet i 2002, men som ble registrerte i Brønnøysundregisteret i 2006. Adressen til hovedkontoret er samme adresse i Oslo som også oppgis som kontoradresse for Barnas Forening.

På nettsidene står det at Barnas Vel er en nordisk humanitær organisasjon som retter sin innsats mot verdig trengende barns oppvekstvilkår og framtidsmuligheter. På sidene, som ikke later til å ha vært oppdatert på flere år, oppgis det også at man arbeider med å utvikle barnehjem i Murmansk og St. Petersburg og skoleutvikling i Eritrea. Kontaktnummeret er det samme norske nummeret som går til det svenske telefonsalgfirmaet som også School 4 life og Barnas Forening benytter seg av.

Seks millioner kroner


Foseide skriver i en e-post at han ikke har noe regnskap tilgjengelig for de tre organisa­sjonene. Han opplyser imidlertid at Bistands­aktuelt kan få det tilsendt senere. Han ­bekrefter at Barnas Vel jobber i Øst-Europa. Ifølge ­Foseide er Barnas Forening en paraply­organisa­sjon for Barnas Vel og School4life.

På de tre organisasjonenes nettsider er det mange feil. For eksempel skriver Foseide at Barnas Forening ikke arbeider i Tanzania lenger, selv om prosjekter i Tanzania er sentralt på nettsidene. De har heller ikke noen fungerende prosjekter i Sør-Sudan, som det også står mye om på nettsidene.  

Foseide opplyser imidlertid at de planlegger et større prosjekt i Sør-Sudan og skriver:
«... til tross for at det kan forekomme at tid­ligere utførte bistandsprosjekter fortsatt er omtalt på våre nettsider, er den informasjonen vi gir til selgerne og den informasjon som frem­kommer av alle brosjyrer og fakturamaterialet vi sender ut til våre givere, til enhver tid opp­datert og omtaler arbeid som pågår i øyeblikket det sendes ut.»

På spørsmål om hvor mye penger som er samlet inn svarer lederen for de tre organisasjonene: «Historisk totaloversikt har jeg ikke for hånden, men totalt innsamlet beløp har vært økende frem til 2010. I 2010 fikk de tre foreningene inn i størrelsesorden 6 mill. kr. totalt.»

Han opplyser at av de seks millioner kronene som ble samlet inn i fjor gikk 60 prosent til telefonsalgfirmaet i Sverige og 38 prosent til organisasjonens arbeid. Foseide skriver videre at han selv tar ut 90 000 kroner årlig i lønn og får dekket sine utgifter når han reiser. 

- De useriøse får ture fram

– Det er svært uheldig at de useriøse får ture fram, sier advokat Børre Hagen som er daglig leder i Innsamlingskontrollen. 

Advokaten erkjenner samtidig at han verken har mandat eller ressurser til å drive kontroll med organisasjoner som ikke er innmeldt i kontrollordningen.

Fra et beskjedent kontor i Oslo sentrum, på timebasis og med hjelp fra en sekretær i halv stilling, skal Hagen – med støtte fra innleide revisorer – kontrollere et innsamlingsmarked på rundt 2,2 milliarder kroner årlig. Og pengestrømmen til Norges veldedige organisasjoner vokser år for år.

Innsamlingskontrollens budsjett var til sammenligning på 1,3 millioner kroner i fjor. Av dette er under en femdel satt av til tiltak for å gjøre Innsamlingskontrollen og Innsamlingsregisteret kjent for det norske folk.

Hagen har også ansvaret for Innsamlingsregisteret. Dette registeret ble opprettet for to år siden. Det var et resultat av at kulturminister Trond Giske (Ap) fikk Loven om registrering av innsamlinger gjennom i Stortinget i 2007.

Frivillig ordning

Men den nye loven er ikke strengere enn at den beskriver en frivillig ordning. Ingen kan tvinges til å registrere seg i det nye registeret. Det var i tråd med organisasjons-Norges egne
ønsker.

Og det er ikke alle som vil. For at en organisasjon skal blir medlem i registeret stilles nemlig en rekke krav, blant annet at organisasjonen leverer inn et revisorgodkjent regnskap til registeret og at minst 65 prosent av de innsamlede midlene går til formålet.

I dag er 84 organisasjoner medlemmer, inkludert alle de store norske humanitære organisasjonene. Men mange organisasjoner som samler inn penger er ikke medlem, inkludert de som ikke ønsker at noen kikker dem i kortene.

– Det er jo svært uheldig at de useriøse får ture frem. Jeg vet jo at en del organisasjoner fungerer mer som sysselsettingstiltak enn innsamlinger til gode formål. Men vi har altså ikke mulighet til å gå de etter sømmene, ikke slik vi er organisert i dag.

– Er det en jobb dere kunne gjort?

– Ja. Men da måtte vi hatt helt andre ressurser og helt annet kompetanse enn det vi har i dag. Slik situasjonen er nå, kan vi bare jobbe videre for at det frivillige registeret skal bli mer kjent. Da kan vi oppnå at det blir en belastning å ikke være medlem av registeret, sier Hagen.

- Loven fungerer ikke

Loven om innsamling fungerer ikke, fastslår kommunikasjonsdirektør i Norges Røde Kors Bernt G. Apeland, som leder en arbeidsgruppe i interesse­organisasjonen Innsamlingsrådet.

Han mener det er åpenbart at den nye loven som skulle bidra til å skape et mer oversiktlig innsamlingsmarked ikke fungerer etter hensikten.

– Kontrollen med de useriøse innsamlerne er fortsatt lik null. De useriøse lar være å registrere seg i Innsamlingsregisteret – uten at det er noe problem for dem, fastslår Apeland.

Han mener at de som driver Innsamlingsregisteret må få hjemmel til å kontrollere også organisasjoner som ikke er registrert, og at Innsamlingskontrollen bør offentliggjøre lister over organisasjoner som unnlater å registrere seg.

– På den måten vil fokuset flyttes over på de som driver tvilsomme innsamlinger, de slipper mer eller mindre helt unna i dag, sier ­Apeland.

Han understreker at det er viktig å få ryddet opp i markedet.

– Det kommer bare til å bli mer innsamling i Norge fremover, det blir stadig flere velstående mennesker her. Vi bør absolutt ikke lage et system som gjør det vanskelig å engasjere seg og å samle inn penger, men kontrollen må profesjonaliseres. Slik vi ser i blant annet Sverige og Nederland, sier Apeland.

Birgitte Brekke, generalsekretær i paraplyorganisasjonen Frivillighet Norge, er langt på vei enig med Apeland.

– Foreløpig ser vi ikke de resultatene vi hadde håpet på av den nye loven. Problemet er at det ikke koster de useriøse noe å stå utenfor registeret. Men hvis Innsamlingsregisteret hadde vært betydelig mer kjent, ville det løst mange problemer. Brekke mener myndighetene burde bevilge mer penger slik at registeret blir mer kjent.

– Både myndighetene og styret i Innsamlingskontrollen bør se på om de kan gjøre mer for at registeret blir så kjent at det fungerer etter hensikten, sier Brekke.

Forbrukerombud Gry Nergård etterlyser en lov som stiller krav om at det opplyses om hvor mye av de innsamlede pengene som går til formålet.

– Det har vi etterlyst i flere år. Det er naturlig å spørre seg om det ikke finnes en grense for hvor lite som kan gå til det oppgitte formålet for at en innsamling skal være lovlig, sier Nergård. ]

 

Publisert: 13.05.2011

Sist endret: 19.05.2011

Bistandsaktuelt ønsker å fremme saklig debatt. Alle innlegg må være under fullt navn. Anonyme innlegg vil bli fjernet.

comments powered by Disqus