Norsk bistand uten klare krav om rettigheter

Det er ingen overordnet system for å sikre at menneskerettigheter blir en prioritert del av samarbeidet med land som får norsk bistand, går det fram av den ferske ”Evaluation of Norwegian Development Cooperation to Promote Human Rights”, som ble lansert i dag.

- Vi finner ingen systematisk mekanisme for å rettighetsbasere det generelle utviklngssamarbeidet ved å henvisning til samarbeidslandenes traktat forpliktelser, sa Vegard Bye i Scanteam da evalueringen ble presentert. Menneskerettigheter er ikke nedfelt i UDs tildelingsbrev til ambassadene som forvalter norsk bistand.

Dette til tross for at det er klar norsk politikk at menneskerettigheter skal være et fundament å bygge på i alt bistand og utviklingssamarbeid. Scanteam, som har utført evalueringen på oppdrag for Norad, mener at den mest systematiske måten å  sikre rettighetsperspektivet på er å koble norsk bistand til samarbeidslandenes menneskerettighetsforpliktelser. Men Utenriksdepartementet har ikke et system for dette, mener forskerne. UDs seksjon for Menneskerettigheter og demokrati har ikke fått dette som en del av sitt mandat og ”ser ikke ut til å betrakte seg som en logisk del av dets funksjoner”.

En del av evalueringens mandat er å foreslå forbedringer. Evalueringsteamet mener UDs menneskerettighetsseksjon bør få en klarere oppgave med å sørge for at menneskerettigheter er en del av norsk utviklingssamarbeid. Norads kapasitet på feltet bør også styrkes, mener Scanteam.

Bye viser til  FN menneskerettighetsråd nå foretar et Universal Periodic Review av alle land i verden, der andre land kommer med innspill.

- Denne prosessen bør brukes både for å fremme en politisk dialog om menneskerettigheter, men også i koblingen til bistand, mener han.

Under lanseringen av evalueringen ville ikke ekspedisjonssjef Aud Marit Wiig i Utenriksdepartementet trekke konklusjoner, men innrømmet at "alt kan forbedres og dette er definitivt det området der vi skal lære noe og gjør ting tydeligere".

10 mrd. i støtte

• Norge har gitt 10 milliarder kroner i bistand for å fremme menneskerettigheter i løpet av en ti-årsperiode fram til 2009.
• Det har utgjort litt over fem prosent av det totale bistandsbudsjettet, men andelen har gått noe ned.
• 55 til 66 prosent av all norsk støtte til menneskerettigheter er kanalisert gjennom lokale, internasjonale eller norske ikke-statlige organisasjoner.
• Det er en klar arbeidsdeling mellom de norske organisasjonene: Redd Barna tar seg av barnerettigheter, Norsk Folkehjelp (som mottar mest støtte) støtter lokalbefolkningens rettigheter, mens Flyktninghjelpen arbeider for rettighetsbeskyttelse av flyktninger og internt fordrevne.

• 15 land er de viktigste mottakerne av menneskerettighetspenger. 5 av de 6 største mottakerne er konflikt- eller postkonfliktland. Kvinner, barn og urfolk er de viktigste målgruppene.

- Norge har bidratt vesentlig til å styrke menneskerettighets forsvarere i land med alvorlige rettighets brudd både gjennom FN-systemet og finansielt ved å gjøre ikke-statlige organisasjoner til en dominerende kanal for denne bistanden, sa Vegard Bye.

Ikke ratifisering

Beskyttelse og fremme av menneskerettigheter rundt om i verden har lenge vært definert som en sentral målsetning for norsk utenrikspolitikk og utviklingssamarbeid. Likevel merker forskerne at det har vært ”en økende norsk tilbakeholdenhet med å ratifisere nye internasjonale konvensjoner. Dette stammer tydeligvis fra en bekymring i deler av det juridiske miljøet om å gi fra seg norsk politisk og juridisk suverenitet”.

Det er tre internasjonale kjernetraktater om rettigheter og tre tilleggsprotokoller som Norge ikke har ratifisert. 

- Dette er blitt lagt merke til internasjonalt og svekker Norges omdømme, mener Bye.

Uklare MR-resultater

Evalueringen har sett nærmere på menneskerettighetsprogrammene som Norsk senter for menneskerettigheter  (NSM) har drevet i Indonesia og Sør-Afrika.

I Indonesia slår de fast at programmet har bidratt til å styrke menneskerettigheter som tema i jusstudiene. Antallet universitetsbaserte HR-sentere har økt fra tre til 41 i prosjektperioden.

– Likevel er det ingen klar indikasjon på hva slags utslag dette har hatt på faktisk overholdelse av menneskerettigheter i landet, spesielt på lokalt nivå. Arbeid gjennom sivilt samfunn har ikke hatt en framtredende plass i programmet, heter det i evalueringen.

Det norske senteret mener deres prioriteringer i Indonesia har vært bestemt ut fra lokale behov og forhold.

- Rapporten viser at det er vanskelig å avgrense tiltak som bare dreier seg om menneskerettigheter. Vi kan måle hvor mange kurs og seminarer vi har holdt eller publikasjoner vi utgir, men det er vanskelig å måle virkningen på grunnplanet. Vi øker innsatsen i noen land, men situasjonen blir verre. Det er et dilemma. Men når 400 universitets lærere i Kina  får utdanning i menneskerettigheter må vi tro at det vil få effekt om noen år, sier Nils A Butenschøn.

Senteret har drevet prosjekter i Sør-Afrika på oppdrag av den norske ambassaden i Pretoria. Det har ført til at flere saker om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter knyttet til tvangsflytting og aidsbehandling har kommet inn i rettssystemet. Evalueringen henter fram disse prosjektene som eksempel til etterfølgelse.

Ytringsfrihet og mediestøtte

Rundt fem prosent av UDs menneskerettighetsbudsjett går til å styrke ytringsfrihet og til mediestøtte. Men det er støtte til mediene som prioriteres.

Evalueringen viser at det er ikke noen klar offisielle norsk strategi for å fremme ytringsfrihet til tross for at det ofte er med i statsrådenes taler. Mye bestemmes av de enkelte ambassadene.

De siste årene har mye av støtten gått via International Media Support (med base i Danmark), Institute for War and Peace Reporting (basert i London) og Norsk PEN. Likevel konkluderer evalueringen at norsk støtte har bidratt til å øke mangfoldet i medielandskapet i Mosambik, Zimbabwe, Zambia, Serbia og Makadonia. I Etiopia derimot har myndighetene i økende grad kvelt de frie mediene.

- Realisering av politiske signaler om at dette er et prioritert område vil kreve økt økonomisk støtte til ytringsfrihet, sa Bye.