Norsk dugnad for et fredelig Sør-Sudan

Norske organisasjoner som Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp har lange tradisjoner for bistandssamarbeid med Sør-Sudan, og norske forhandlere bidro i flere år under fredsforhandlingene mellom Khartoum-regimet og utbryterne i sør. Nå er det en helt ny situasjon. Landet er fritt, og Norge skal bidra med både penger og gode råd for å sikre freden i området – både mellom landene og internt i Sør-Sudan.

På Stortinget er det tverrpolitisk støtte for bistand til området. Sør-Sudan er allerede blant de aller største mottakerne av stat-til-stat-bistand i 2011 og 2012.  Norske organisasjoner, Norfund og privat næringsliv er også til stede i den unge staten. Bistandsdirektoratet Norad, som normalt ikke organiserer seg etter landkompetanse, har på sin side opprettet et eget Sudan- og Sør-Sudan-prosjekt.

– Målet er å bidra til en mest mulig helhetlig, effektiv og resultatorientert bistand til de to landene, i tråd med politiske føringer og landenes behov, sier Norads prosjektleder Simon Rye. 

Den samlede bistanden til Sør-Sudan vil trolig ligge på rundt 400 millioner kroner i året framover, ifølge ambassadens virksomhetsplan. Samlet bistand til det nordlige Sudan vil også være på et betydelig nivå.  

Gode oljeråd

Et halvt år etter feiringen av uavhengigheten er det betydelig roligere, men fortsatt spent i deler av Sør-Sudan, og i forholdet til Sudan. Det pågår kamper i provinsene like over grensen i nord. En rekke stridsspørsmål er uavklart mellom Juba og Khartoum.

Olje er den viktigste inntektskilden for Sør-Sudan selv om de kjente reservene ikke er spesielt store. Sør-Sudan er interessert i norsk kunnskap om forvaltning av petroleumsressursene og inntektene fra disse. Gjennom programmet Olje for utvikling (OFU) driver Norge kompetanse- og organisasjonsutvikling i Sør-Sudan, samt bistår med program for økt oljeutvinning. 

Norske juridiske rådgivere har bistått Olje- og mineralministeriet i arbeidet både med utarbeidelse av en petroleumspolitikk og en Petroleumslov. I tillegg har Norge finansiert bygging av kontorbygg for Oljedirektoratet.

Det arbeider også norske konsulenter i Finans- og planleggingsministeriet hvor de blant annet bistår i utarbeidelsen av en ny lov om forvaltning av oljeinntektene.

Denne innsatsen for å skape større åpenhet om oljeinntektene og bruken av disse er også viktig for å forebygge og bekjempe korrupsjon i sør – et stort og vedvarende problem.

Bygging av kapasitet

Det siste året har Norge dreid bistanden mot kapasitetsutvikling innenfor det nye sørsudanske statsapparatet. Under ti prosent av de statsansatte har utdannelse på universitetsnivå. Mens norsk rådgivning tidligere var sterkest inne på oljesektoren, er energi og samfunnsøkonomi nye satsingsområder. 

Statistisk Sentralbyrå arbeider både for å styrke kapasiteten for makro-økonomisk planlegging og for statistikk-produksjon, NVE planlegger støtte til kompetanseutvikling på elektrisitetsområdet, mens Norwegian Forestry Group støtter arbeidet med å kartlegge skogressursene. Norge er en av bidragsyterne til et flergiverfond for bygging av kapasitet i offentlig sektor og deltar i utviklingen av et fond for bygging av kapasitet i sivilt samfunnsorganisasjoner. I tillegg har Norge vært eneste giver til et program i regi av FNs utviklingsprogram for å få nabolandene (Kenya, Uganda, Etiopia) til å sekondere statstjenestemenn og -kvinner til den sørsudanske administrasjonen.

– Dette er en nyvinning for rask styrking av kapasitet i et land på vei ut av konflikt. I tillegg støtter Norge et program for bedring av rammevilkårene for privat sektor og organisering av denne i regi av Verdensbankens privat sektor enhet, IFC, sier Ingrid Ofstad, Norges ambassadør i Sør-Sudan. 

Strøm

Trygg energiforsyning er viktig for næringslivet, for at sykehusene skal kunne tilby gode helsetilbud og for at skoler skal kunne holde åpne om kvelden. Det statlige norske investeringsselskapet Norfund samarbeider derfor med myndighetene og har planer om å bygge et mindre vannkraftverk på grensen til Uganda helt sør i landet.

Målet er å få igang et kraftverk som kan generere nok megawatt til å forsyne hele Sør-Sudans hovedstad med strøm. I Juba kommer all elektrisitet i dag fra forurensende dieselgeneratorer.

En undersøkelse av miljø- og sosiale konsekvenser er allerede satt i gang. Norfund ønsker å få et norsk kraftselskap med på laget, men tror det også vil være behov for bistandsfinansiering.

Den afrikanske utviklingsbanken har antydet at de vil kunne bidra til å finansiere bygging av overføringslinjen fra kraftverket til Juba.

Investeringer 

– Økonomisk utvikling er viktig for å få i gang virksomhet i Sør-Sudan. Folk må få oppleve at de får noe igjen for freden og uavhengigheten, sier investeringsdirektør Kjartan Stigen i Norfund.

Sammen med Swedfund etablerer Norfund et investeringsfond i Sør-Sudan. I 2012 vil det være et kapitalbehov på rundt 25 millioner kroner.

– Målet er å gi kortsiktige lån til alt fra håndverksbedrifter til distribusjonsselskaper. Vi vil tilby finansiering til entreprenører som er større enn målgruppen for mikrofinans, men som ikke er aktuelle som kunder for vanlige banker. Det vil hjelpe småbedrifter å komme videre, sier Stigen. 

Grunnkapitalen kommer fra utenriksdepartementene i Norge og Sverige. Norfund er i gang med etablering av et firma og utarbeidelse av retningslinjer.

– Innen denne sektoren kan vi gjøre en forskjell, og komme raskt i gang, sier Stigen.

Fred og sikkerhet

FNs sikkerhetsråd har vedtatt å etablere en fredsbevarende operasjon i landet, UNMISS (United Nations Mission in South Sudan). Lederen for UNMISS er tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson. Norge tar sikte på å delta med et tyvetalls militære offiserer og ti polititjenestemenn. UNMISS har som oppgave å styrke Sør-Sudans evne til å forebygge konflikt, beskytte sivile, gjennomføre reformer i sikkerhetssektoren, bygge en rettsstat og legge forholdene til rette for utvikling. En viktig del av arbeidet er å støtte arbeidet med forsoning mellom ulike etniske grupper, ha oppsyn med gjennomføringen av avtaler staten inngår med opprørsledere og støtte demobiliseringen av den overdimensjonerte hæren.

De siste årene har Norge i samarbeid med Sør-Afrika støttet opplæring i «hvordan være polititjenestemann». Mange av de som er i politistyrken kan verken lese eller skrive og vet lite om menneskerettigheter.

Sør-Sudan bruker 40 prosent av statsbudsjettet på hæren og politiet.  Det er et militarisert samfunn. En tidligere prosess med avvæpning og demobilisering drevet av FNs utviklingsfond hadde lite suksess. Mulighetene for å lykkes er mye bedre nå som folkeavstemningen er gjennomført og Sør-Sudan er blitt et selvstendig land. Regjeringen i Sør-Sudan har nå en klar politikk på at de ønsker en nedbemanning av de væpnede styrkene.

Humanitær hjelp

Det vil være behov for internasjonal nødhjelp i Sør-Sudan inntil regjeringen selv får etablert en tilfredsstillende nødhjelpskapasitet. I tillegg til FN og andre internasjonale aktører bistår Flyktningehjelpen og Norges Røde Kors Sør-Sudan på dette området. Også Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp tar del i den humanitære innsatsen ved behov.

Sør-Sudan har et stort potensial for jordbruk. Norsk Folkehjelp har tatt initiativ til en rekke jordbruksprosjekter for å bistå lokale småsamfunn. Parallelt med dette skjer det utvikling der kommersielle jordbruksinvestorer har begynt å sikre seg store landområder i det unge landet.

Minerydding

Norsk Folkehjelp har allerede ryddet mange veier for landminer. De fortsetter arbeidet for å gjøre det mulig for folk å bruke jordbruksområder og annen infrastruktur som ikke ble ryddet i de første rundene. Lokale mineryddere får opplæring.

Universitetet i Bergen, Noragric og Høgskolen i Akershus viderefører og utvider samarbeid med universitetet i Sør-Sudan. I tillegg støtter Norge universitetet i Juba direkte, blant annet med å få tilbakeført det juridiske fakultetet fra Khartoum til Juba. Flyktninghjelpen er på sin side involvert i grunnutdanning.

Støtte til Sudan

Mens det har vært mye fokus på den nye regjeringen i Juba er det viktig for Norge å videreføre samarbeidet med Khartoum. Sudan har mistet oljeinntekter etter at Sør-Sudan fikk sin uavhengighet. I statsbudsjettet sier Norge at bistanden skal trappes opp til de tre grenseområdene Sør-Kordofan, Abyei og Blånilen der det for tiden pågår kamphandlinger. Samtidig bistår Norge fortsatt Sudan med strategisk rådgivning innen oljesektoren. 

---

 

Jobber for fred 

Verdensbanken mener nye arbeidsplasser vil bidra til å hindre nyrekruttering av krigere og nye konflikter i Sør-Sudan. 

 – Å skape arbeidsplasser er nøkkelen til å bryte voldsspiralen. Det er behov for nytenkning for å hindre at konflikter gjentar seg, sier Jan Schwier i Verdensbankens International Finance Corporation (IFC).

Årets Verdensbank-rapport, World Development Report, peker på at mange konfliktland går inn og ut av krig. Det er ikke nok bare å sende nødhjelp og fredsstyrker til land som har vært i krig eller konflikt. Uten private investeringer og tusenvis av nye arbeidsplasser vil unge menn som har vært i strid igjen gripe til våpen etter noen år.

– Når det er slutt på en krig eller en konflikt settes FNs fredsstyrker inn sammen med andre FN-organisasjoner. Det første som må gjøres er å skape sikkerhet. Etter hvert blir det fokus på utdanning og helse. Tidligere var ikke utvikling av den private sektoren på agendaen de første to årene.
Det ble ikke betraktet som noe som kunne bidra til stabilitet og fred. Denne holdningen er i ferd med å endre seg, sier Eva Bakonyi, lederen for IFCs Conflict-Affected States Initiative (CASA), som støttes blant annet av Norge.

– Et paradigmeskifte er i ferd med å skje i internasjonal bistand.  Tenkningen nå er at fredsbevaring og andre utviklingstiltak må settes i gang parallelt. Når sikkerheten er på plass kan du begynne å arbeide for bærekraftig sysselsetting. Da er støtte til privatsektor helt avgjørende, sier hun.

Det fordrer at situasjonen for det private næringsliv blir en del av konfliktanalysen som gjøres av bistandsgiver.

I Sør-Sudan satte CASA i gang med et næringslivsrettet prosjekt kort tid etter at fredsavtalen ble undertegnet.  Et næringslivsregister ble etablert og nye investeringslover utarbeidet.

– Det var risikabelt. Vi visste ikke om freden ville holde eller at landet ville bli uavhengig. Men resultatene er gode. Når landet blir uavhengig vil de ha på plass en grunnleggende infrastruktur for næringslivet som vi har bidratt til å etablere, sier Bakonyi.

Hun påpeker at arbeidsløshet, manglende tilgang på ressurser og andre økonomiske faktorer ofte er grunnleggende årsaker til mange konflikter. ]