Norske politifolk trekkes ut av Afghanistan

Det var tidlig i desember i fjor at Politidirektoratet og Norges partnere i Afghanistan fikk den overraskende beskjeden om at regjeringen hadde bestemt seg for å avslutte politiinnsatsen. Norske politifolk har siden 2003 drevet opplæring og kursing av sine afghanske kollegaer. Etter en beskjeden start har samarbeidet blitt gradvis trappet opp og i dag er det 23 norske politifolk i Afghanistan. Politisamarbeidet koster om lag 50 millioner kroner årlig, penger som hentes fra bistandsbudsjettet. 

   Les tidligere sak: Tøffe damer lærer selvforsvar

Stor internasjonal satsning

Den norske innsatsen har vært en del av storstilt internasjonal satsing på å trene, utstyre og lønne afghanske politifolk. Det afghanske politiet er viktig i kampen mot Taliban og de siste årene har tapstallene for politiet vært langt høyere en for den afghanske hæren.  Men til tross for at det internasjonale samfunnet har brukt nærmere 50 milliarder kroner på å bygge opp det afghanske politiet sliter politistyrken i det krigsherjede landet fortsatt med omfattende korrupsjon, lavt utdannelsesnivå og desertering.  

Dårlig koordinering

Etter det Bistandsaktuelt erfarer var det politisk ledelse i Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet som tok avgjørelsen om å trekke ut de norske politirådgiverne. Politidirektoratet, som har vært faglig ansvarlig for politisamarbeidet, var ikke involvert i beslutningen. De norske politifolkene som har jobbet på bakken i Afghanistan har fått mye skryt for sin innsats. Samtidig har også nordmennene slitt med de store utfordringene det medfører å jobbe i Afghanistan. Både koordineringen av den samlede internasjonale innsatsen og samarbeidet med afghanske partnere har vært problematisk. I et UD-notat fra høsten 2011 omtales den norske innsatsen som ”fragmentert”.

UD: En del av norsk utfasing

Statssekretær Vegard Larsen i UD avviser imidlertid at det er dårlige resultater som gjør at de norske politirådgiverne trekkes ut. I en e-post skriver Larsen blant annet:” Beslutningen skyldes ikke manglende resultater. Det afghanske politiet har fortsatt en lang vei å gå, men det er ingen tvil om at den opplæringen som er gitt av internasjonale instruktører og mentorer, de norske inkludert, betyr at afghansk politi er på et høyere nivå i dag enn da man startet.”

Ifølge Larsen er tilbaketrekkingen av del av den norske planen for utfasing i Afghanistan og ”i tråd med afghanske og internasjonale planer om å overføre sikkerhetsansvaret til de afghanske sikkerhetsstyrkene.”

Lurås: Trangt i døra

Forsker og utenrikskommentator Helge Lurås mener tilbaketrekkingen av de norske politirådgiverne er en naturlig del av den tilbaketrekkingsplanen forsvarsminister Espen Barth Eide skisserte like før jul. Ifølge den planen skal mesteparten av de norske styrkene ut av Faryab-provinsen i løpet av 2012.

- Jeg tror ikke det ligger noen spesiell dramatikk eller misnøye bak denne beslutningen, sier Lurås.

Han er ikke veldig overrasket at Politidirektoratet, som er faglig ansvarlig, ikke ble tatt med på råd da avgjørelsen om å trekke de norske politifolkene ut.

-   Dette er jo en del av den norske planen for uttrekning som igjen er en del av overordnede planer fra Nato. I den sammenheng er ikke innspill fra det utøvende nivået så interessante. Det er også mulig at slike innspill var uønsket fordi politisk ledelse kanskje forventet at de ville gå på tvers av den beslutningen som var tatt, sier Lurås. 

Ikke vellykket

Han mener det er lite som tyder på at den massive innsatsen for å bygge at afghansk politi har vært vellykket eller at det har vært tydelige fremgang i løpet av de siste årene

- Jeg har ikke selv gjort noen feltstudier på dette, men ut fra det jeg leser av litteratur og rapporter er det lite som tyder på problemene med mangel på tillitt, korrupsjon, desertering og så videre har blitt mindre, sier han.  Lurås mener generelt at troen på ”prosjekt Afghanistan” nå er svært liten nå blant de vestlige landene som deltar og at man i størst mulig grad ønsker å få sine folk ut fortest mulig.

­- Det er ”trangt i døra” nå. Ingen ønsker at deres folk skal bli sittende igjen som de siste, sier han.