Norsk støtte til nepalske skoger

Landsbyene i dette distriktet, nær hovedstaden Kathmandu i det nordøstlige Nepal, har hatt velfungerende lokalforvaltede skoger i mange år.

Skogene nedenfor det ragende og snødekte fjellet Gauri Shankar har vært en vernesuksess, men også en kilde til verdifulle naturressurser som ved, gress og andre skogsarter som er nyttige for lokalbefolkningen. Nå mottar de 45 535 dollar til sitt arbeid med å redusere konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren.

Vitenskapsfolk mener at den globale oppvarmingen og klimaendringene er årsaken til den betydelige økningen i utslipp av drivhusgasser.

Nepal er ett av de fattigste landene i verden, men samtidig ett av de rikeste når det gjelder biologisk mangfold. Det antas at landet kun står for 0,025 prosent av de globale drivhusutslippene.

Bevilgning fra Norge 

Avskoging antas å stå for rundt 20 prosent av den globale oppvarmingen i verden. Derfor har FNs klimaforhandlinger satt REDD+ (Reduction of Deforestation and Degradation of Forests) høyt på agendaen.

Midlene til vannskillet Chanawati i Dolakha-distriktet er en del av et REDD-pilotprosjekt i Nepal, der Norge har bidratt med en bevilgning på 100 000 dollar.

– Vi har tatt oss av disse skogene på samme måte som vi tar oss av barna våre, sa Sita KC, koordinator for REDD-prosjektet i Dolakha. – Skogene har bidratt til lokalbefolkningens levebrød i alle år, og vi er veldig glade for at vi nå får eksterne midler til vårt arbeid med å redusere karbonutslipp, sa hun.

De 58 lokalforvaltede skogene i området hennes skilte i år ut 51,483 tonn karbondioksid mer enn i 2010.

Ytterligere to vannskiller har fått økonomisk bidrag fra den norske bevilgningen for å ha redusert karbonutslipp ved beskyttelse av skogene sine. Vannskillet i Gorkha-distriktet i vestlige Nepal har mottatt 27 560 dollar , mens vannskillet i Chitwan-distriktet sør for Kathmandu har mottatt 21 905 dollar.

Totalt 105 lokalforvaltede skoger med 16 000 husholdninger i de tre distriktene har fått økonomisk bidrag. Med en dekning på 10 000 hektar har disse skogene skillet ut 8,6 millioner tonn karbondioksid i år.

Nepal har rundt 15 000 lokalforvaltede skoger. Nesten 40 prosent av landets geografiske område består av ulike typer skog, som lokalforvaltet skog, statsskog, felleseid skog, hellig skog, med mer.

Karbonreserver

Karbonbidragene til lokalforvaltede skoger i de tre distriktene ble tildelt etter at Forest Carbon Trust Fund ble dannet – det første av sitt slag i Nepal.

–  Fondet ble dannet for å sørge for et innsatsbasert økonomisk tilskudd til lokalsamfunn for deres arbeid med å beskytte skogene og forebygge avskoging, sier The International Centre for Integrated Mountain Development (ICIMOD), en av partnerorganisasjonene som har lansert dette pilotprosjektet.

– Meningen er at pilotfondet skal utforske hvordan statssystemer kan utvikles for å innføre innsatsbasert REDD i områder med lokalforvaltet skogbruk.

Vannskillet Ludikhola i Gorkha-distriktet har for eksempel sjekket karbonreservene i sine 31 lokalforvaltede skoger jevnlig og sammenlignet med år 2009.

– Vi målte karbonreservene i skogene både i fjor og i år, og oppdaget at de har økt på grunn av våre miljøverntiltak, sier Kamal Lamichhane, koordinator for REDD i Ludikhola.

Siden REDD fortsatt ikke er formelt lansert av FNs Framework Convention on Climate Change (UNFCCC), arbeider flere land som har store skogområder - som Nepal - med REDD Readiness Proposal. Verdensbanken og andre bilaterale givere hjelper Nepal med å fylle ut dokumentet.

Eksperter sier at karbonbidragene fra den norske bevilgningen til de tre distriktene i Nepal kan være et eksempel for REDDs utbetalingsmetoder når den tid kommer.

– Selv om Forest Carbon Trust Fund er et pilotprosjekt, er det reelt (i betydningen av at det ikke er den nepalske regjeringens offisielle pilotprosjekt), sier Dil Raj Khanal, en REDD-ekspert ved Federation of Community Forest Users Nepal (FECOFUN), en annen av FCTFs partnerorganisasjoner som støttes av Norad.

– Men siden vi håper at det kan bidra til å forme utbetalingsmetoden for karbonbidrag, kan erfaringen være nyttig også for det nasjonale programmet i fremtiden 

En viss prosent av midlene som de tre vannskillene har mottatt må gjeninvesteres i skogene. Det gjenstående beløpet må brukes til fattigdomsreduksjon og lokale utviklingsprogrammer for blant annet urfolk og undertrykte klasser.

– Vi vil sikre at brukerne av de lokalforvaltede skogene våre, spesielt de fattigste, vil tjene på disse bevilgningene, sier KC, REDD-koordinator ved vannskillet Charanawati i Dolakha-distriktet. – Vi tror at lokalsamfunnene vil få et reelt utbytte av dette om seks måneder til ett år.

REDD-koordinatoren i Gorkha-distriktet Lamichhane sier at en overvåkingskomité bestående av store aksjonærer vil sørge for at pengene når de husholdningene som har størst behov for hjelp.

Avskoging

Selv om Nepals lokalforvaltede skoger har blitt veldig populære internasjonalt, ble det en kontrovers i fjor som følge av enorm avskoging over hele landet. Representanter for regjeringen har hevdet at det meste av avskogingen skjedde i lokalforvaltede skoger fordi det er lett å kutte ned trær i slike områder.

– Det har vært mange saker der brukerne av lokalforvaltede skoger har felt trær, og det samme gjelder i de tilstøtende statseide junglene, fortalte tidligere skogsminister Deepak Bohara til BBC i fjor. – Vi prøver derfor å endre loven slik at brukerne av de lokalforvaltede skogene får begrenset myndighet når det gjelder felling av trær, sa han.

Men FECOFUN, organet for de lokalforvaltede skogene, nekter for beskyldningene.

– All avskogingen har skjedd i statens jungler, men regjeringen legger skylden på oss for å dekke over sine egne feil, sa formann Apsara Chapagain i FECOFUN.

Mens debatten om hvem som er ansvarlig for de store avskogingene vil fortsette, blir de nye karbonbidragene til de lokalforvaltede skogene sett på som en pionersak.

Eksperter sier at de økonomiske bidragene kan ha en positiv innvirkning på lang sikt når det gjelder å oppmuntre personer i de lokalforvaltede skogene til å kjempe mot klimaendringer.