Med grunnlag i Amnesty-rapporten har Bistandsaktuelt sjekket menneskerettighetssituasjonen i en del land som er sentrale i norsk bistand. Tortur, voldtekt, internering, dødsstraff. Det gjentar seg i land etter land.
– Det forekommer grove brudd på menneskerettighetene i flere land Norge gir penger til, fastslår Egenæs.
Konklusjonen i årsrapporten: Millioner av mennesker i verden blir utsatt for grove brudd på menneskerettighetene – enten ved tortur og vilkårlige fengslinger – eller fordi det foretas politiske valg som gjør at de er dømt til å leve et liv i ytterste fattigdom.
Amnesty-rapporten er dyster lesning, men det er også håp om at menneskerettigheter sakte men sikkert blir tatt mer på alvor.

Krass kritikk

Etiopia, som i 2008 mottok 213 millioner kroner i bistand fra Norge, er et av landene som får krass kritikk av Amnesty. Blant annet sitter det mange opposisjonelle i etiopiske fengsler, og landets presse og rettighetsorganisasjoner har svært trange arbeidsvilkår.
– Er man inne et sted og så ser at det går i gal retning, som vi tydelig ser i Etiopia, bør det føre til at vi spør: Kan vi være med å støtte en stat som så tydelig gir uttrykk for at den ikke vil følge en rettighetsbasert politikk? Det Norge gjør er på sett og vis å ta over, dekke opp for og sette plaster på det faktum at etiopiske ledere ikke er villig til å respektere rettigheter, sier Amnesty-leder John Peder Egenæs.
Norge er blant de mindre, bilaterale giverne i Addis Abeba, og det meste av støtten gis via norske frivillige organisasjoner og FN. I flere år var de diplomatiske forbindelsene på et minimumsnivå etter at Norge hadde kritisert landet for menneskerettighetsovergrep etter de nasjonale valgene i 2005. En normalisering av de bilaterale relasjonene mellom Etiopia og Norge i oktober 2008 åpnet for å gjenoppta bistand og dialog landene imellom.
– Norske myndigheter må se nøye på hvilken rolle de spiller i eksempelvis Etiopia. Er de med på å støtte et regime som blir stadig mer autoritært? spør Egenæs.

Litt reddere overgripere?

– Det vi trekker fram som positivt i 2009 er utviklingen i internasjonal strafferett. Gjennom Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og tiltalen mot Sudans leder Omar al-Bashir ser vi at statsledere og andre mistenkte overgripere blir stilt til ansvar. ICC utvikler seg, det er noe som peker framover mot en mer positiv framtid, sier Amnestys generalsekretær.
Han mener at overgriperne blant verdens statsledere føler seg litt mindre trygge enn de gjorde før.
 – Ikke alle blir stilt til ansvar, men nettet snører seg sammen, sier Egenæs.

Fjern drøm

Et eksempel er Sudan, hvor landets nå folkevalgte president Omar al-Bashir er ettersøkt for folkemord og brudd på folkeretten.
– At Norge gir penger til et land som har en sittende president som er ettersøkt for folkemord er problematisk.  Særlig fordi det er med på å legitimere mannen som man skulle få arrestert, sier Egenæs.
Amnesty mener likevel ikke at Norge skal la være å gå inn i stater som har store utfordringer.
– Det handler ikke om at en stat nødvendigvis må respektere alle menneskerettighetene for å rettferdiggjøre bistand – men utgangspunktet må være at bistandsgivere ser en genuin politisk vilje for å bedre situasjonen, sier Egenæs.

 

 

Solheim: – Bistand gir mulighet for dialog

– Utviklingssamarbeidet gir oss en plattform for å føre dialog og bidra til politisk endring. Samtidig må vi erkjenne at utviklingen av en rettsstat med velfungerende demokratiske institusjoner ikke er gjort over natta. Slik var det ikke i Europa. Slik er det ikke i fattige land, sier Erik Solheim.
Utviklingsministeren sier at ambisjonene med Norges bistand til utviklingsland er å hjelpe fattige land til å oppfylle sine forpliktelser, enten det gjelder retten til utdanning, vann, mat eller de sivile og politiske rettigheter.
Han viser til at det foregår brudd på menneskerettighetene i et flertall av verdens stater. – Dessverre skjer det også i utviklingsland vi samarbeider med i kampen mot fattigdom. Det handler ikke alltid bare om dårlig vilje. Like ofte handler det om manglende evne. Da blir det for lettvint å kreve at Norge skal trekke tilbake bistand til land som har utfordringer, sier Solheim.

Amnesty om tilstanden i ti norske bistandsland

BANGLADESH: Syreangrep mot kvinner

Folketall: 162 millioner
Kvinner utsettes i stor skala for angrep med syre, voldtekt og slag, uten at myndighetene gjør mye for å forebygge og hindre slike overgrep. Fattigdommen er stor i det folkerike landet og mange mangler tilgang til vann, helse og skolegang.
Medlemmer av Bangladesh Rifles satte i februar i gang et opprør som kostet minst 74 mennesker livet og over 3000 ble utsatt for vilkårlige fengslinger i ettertid – mistenkt for å har vært delaktige i opprøret.
Justisdepartementet varslet at de ville sette opp et tribunal for saker som omhandler brudd på menneskerettighetene under frigjøringskrigen i 1971. Det har ikke skjedd.

SRI LANKA: 100 000 i leirer

Folketall: 20 millioner
Sivile ble fanget i områder uten tilstrekkelig mat og drikke i flere måneder, før konflikten mellom opprørsgruppen Tamiltigrene og regjeringen endte i mai 2009. 300 000 ble drevet på flukt og plassert i leirer kontrollert av regjeringens sikkerhetsstyrker. Ved årsskiftet fikk de større bevegelsesfrihet, men fremdeles sitter så mye som 100 000 i leirer.
Det er rapportert om grove overgrep, tortur og fengslinger uten lov og dom. Mange overgripere har sluppet straffeforfølgelse og innehar offentlige posisjoner.

SUDAN: President etterlyst for folkemord

Folketall: 42 millioner
Det første demokratiske valget siden 1986 var et veiskille for Afrikas største land. Men beskyldninger om press, valgfusk og stedvis uro har skapt kontroverser. Omar al-Bashir (bildet) ble gjenvalgt som president – og han er den eneste sittende statslederen i verden som er etterlyst av Den Internasjonale Straffedomstolen (ICC), mistenkt for brudd på folkeretten og folkemord. 13 hjelpeorganisasjoner ble kastet ut av landet som følge av at ICC tok ut tiltale.
Det er frykt for hva som vil skje det neste året i påvente av en folkeavstemning i Sør-Sudan om uavhengighet fra nord.
I fredens Sør-Sudan ble flere mennesker drept i kamper og angrep enn i krigens Darfur.
Konflikten i Darfur har gått over i en såkalt «lavintensitetsfase», men angrep på landsbyer, mot hjelpearbeidere og kamper mellom de stridende gruppene pågår fortsatt. 2,5 millioner mennesker sitter i leirer for internt fordrevne og så mye som 300 000 lever fremdeles i landflyktighet i Tsjad.
Det er mange rapporter om brutal fangebehandling og tortur. Minst 12 kvinner er dømt til pisking for å gå med bukser.

AFGHANISTAN: Lovløst land

Folketall: 28 millioner
Menneskerettighetsbrudd er utbredt syv år etter at USA og deres allierte jaget Taliban på flukt, spesielt sårbare er kvinner og barn. Befolkningens helsetilbud er dårlig, mange får ikke skolegang og tilgang til humanitær hjelp. En årsak til dette er at konflikten mellom Taliban og de afghanske og vestlige styrker er blitt intensivert.
Til tross for massive protester har president Hamid Karzai gitt offentlige posisjoner til en rekke mennesker mistankt for krigsforbrytelser og grove brudd på menneskerettighetene.
Menneskerettighetsbrudd er også begått av NATOs internasjonale styrker. Spesielt fremheves flyangrepet nær Kunduz hvor 142 mennesker ble drept, hvorav 83 sivile. Amnesty påpeker at NATO ikke advarte om at de ville angripe slik at sivile fikk anledning til å søke dekning.
Det er svært vanskelig for både vestlige og afghanske journalister å rapportere fra det voldsherjede fjellandet.

ANGOLA: Litt mindre trakassering

Folketall: 19 millioner
Menneskerettighetsorganisasjoner er utsatt for mindre press enn tidligere. Tross lyspunkter er det likevel rapporter om dårlige forhold i varetektsfengsler, brutal behandling av fanger og tortur.

ETIOPIA: Strammer grepet

Folketall: 83 millioner
Nye lover har gjort det enda vanskeligere for menneskerettighetsgrupper og organisasjoner. Aktivister blir utsatt for stadig sterkere press og en del har valgt å flykte fra landet for å unngå å bli arrestert.
Spesielt utsatt er Oromo-folkets politiske ledere som gjentatte ganger er blitt arrestert for kortere og lengre perioder. Arrestasjonene antas å være politisk motivert. Flere hundre, som ble mistenkt for å støtte Oromo Liberation Front (OLF), er blitt arrestert og satt i varetekt uten rettssak.
Forholdene i fengslene er blitt dårligere og det har kommet rapporter om brutal behandling av fanger.

MALAWI: Homofile fengslet for forlovelse

Folketall: 15 millioner
Fengslene i Malawi er overfylte og mangler de mest nødvendige fasiliteter. Mest oppmerksomhet har det vært rundt rettsaken mot to homofile menn som sto offentlig fram og feiret forlovelse.
Steven Monjeza og Tiwonge Chimbalanga ble arrestert to dager etter forlovelsesseremonien. De ble anklaget for blant annet utilbørlig omgang mellom menn. Mennene ble tvunget til psykologiske utredninger og utsatt for analundersøkelser for å finne ut om de hadde hatt seksuell omgang.

DR KONGO: Brutale overgrep

Folketall: 66 millioner
Det er begått grove brudd på den internasjonale folkeretten i østlige deler av landet. Voldtekt har vært brukt som et våpen i konflikten og kvinnene har fortalt rystende historier om gruppevoldtekter, kidnappinger og vold.
Regjeringsstyrker, polititjenestemenn og opprørere er ansvarlige for det som synes å være politisk motiverte overgrep. Tilfeldige arrestasjoner, tortur og seksuell vold er utbredt. Det anslås at mellom 3000 og 4000 barn og unge er aktive barnesoldater. Den ugandiske motstandsgruppen Lord’s Resistance Army kidnapper barn i Nord-Kongo for å bruke dem som soldater eller sex-slaver og hushjelper.
Over to millioner mennesker er internt fordrevne.
Pressen har stadig vanskeligere arbeidsforhold og aktivister har vært utsatt for trusler. Blant fanger som fikk sin dødsdom i fjor var de mye omtalte nordmennene Tjostolv Moland og Joshua French. De er ikke alene. DR Kongo har imidlertid ikke henrettet fanger på flere år.

TANZANIA: Drap på albinoer

Folketall: 44 millioner
Albinoer, kvinner og barn er grupper som har vært mest utsatt for menneskerettighetsovergrep. Dette har skjedd uten at regjeringen har gjort tilstrekkelig for å straffe overgriperne. Spesielt har det skapt overskrifter at albinoer i deler av landet jaktes på og drepes. Ifølge lokal overtro kan albinoers kroppsdeler ha helbredende kraft.
Burundiske flyktninger har klaget på at regjeringen i landet forsøker å tvangsreturnere dem til hjemlandet. 36 000 flyktninger lever i Mtabila flyktningleir vest i landet.
I 2008 ble ukeavisen «MwanaHALISI» bannlyst, men i fjor ble restriksjonene fjernet. Likevel rapporterer mange journalister om trakassering, spesielt om de skriver kritiske historier om landeta maktelite og deres tilknytning til korrupsjon.

MADAGASKAR: Grove menneskerettighetsbrudd

Folketall: 20 millioner
En dyp politisk krise har preget landet, og i den forbindelse er det begått utbredte brudd på menneskerettighetene. Sikkerhetsstyrker brukte grov makt mot demonstranter og drepte flere titalls mennesker og såret flere hundre. Opposisjonelle er blitt forfulgt og arrestert. Amnesty sier at fanger er blitt nektet tilgang til rettferdige rettssaker, mens straffefrihet for menneskerettighetsbrudd fortsatte.