For organisasjoner som har til oppgave å redde liv, er tidsspørsmålet avgjørende. Må man bestikke tjenestemenn for å få fram hjelpen i tide, så er det kanskje verdt det? – Nei, sier norske hjelpeorganisasjoner som etterstreber nulltoleranse overfor korrupsjon og svindel. 

Det legges likevel ikke skjul på at hjelpearbeidere ofte blir stilt overfor store utfordringer på dette området.

– Holdningen skal alltid være nulltoleranse. Vi må ha kontrollmekanismer som fungerer avskrekkende. Men vi vil aldri komme problemet helt til livs, så lenge vi arbeider i situasjoner hvor statene er korrupte, sier Bernt Apeland, kommunikasjonssjef i Norges Røde Kors. Han understreker at det er komplekse situasjoner som møter hjelpearbeiderne. 

– Uten at man selv er klar over det vil man kanskje bidra til korrupsjon, sier han.

Apeland tror funnene til Bistandsaktuelt er dekkende for den virkeligheten som nødhjelpsarbeidere og bistandsarbeidere står overfor.

– Jeg er ikke overrasket over at dette i enkelte tilfeller har bidratt til å stanse eller forsinke nødhjelpsleveranser, sier Apeland.

 

Nettverk i programland

Flyktninghjelpen mener at situasjonen for dem er litt enklere enn for kolleger som har mange partnere å forholde seg til i humanitære operasjoner. 

– Det er Flyktninghjelpen hele veien til gata i Mogadishu. Pengene vi bruker for å kjøpe sanitære artikler og lønne ansatte håndteres kun av våre egne folk, sier samfunns- og informasjonssjef i Flyktninghjelpen, Rolf A. Vestvik.

Han legger likevel ikke skjul på at organisasjonen har tøffe utfordringer i områder hvor korrupsjon og vold er utbredt. I et brev til Utenriksdepartementet skriver Flyktninghjelpen at «I løpet av de siste år har organisasjonen, til tross for et grundig kontrollarbeid, opplevd tilfeller av korrupsjon og annet mislighold i enkelte programland». Flyktninghjelpen skriver videre at omfanget har vært håndterbart, men for å sikre forbedringer søkes det om midler til å ansette en anti-korrupsjonsrådgiver.

–Det er enkelt å få støtte til å bygge skoler i Afghanistan, men for vanskelig å få støtte til ting som kan effektivisere og profesjonalisere organisasjonene på det mer administrative plan. Det er for vanskelig å få midler til korrupsjonsrådgiver, mener Vestvik.

Flyktninghjelpen vil at korrupsjonsrådgiveren skal reise ut og undersøke i tilfeller hvor ureglemessigheter blir rapportert. Målet er også å komme i kontakt med antikorrupsjonsmiljøer i land hvor de arbeider. 

– Åpenhet et nøkkelord i bekjempelse av korrupsjon. Vi vil alltid støte på utfordringer når vi jobber i de landene vi gjør, sier Vestvik.

I Redd Barna ble det for få år siden et innskjerpet regelverk og nye rapporteringsrutiner. Erfaringen har vært positiv så langt og tilfellene som er oppdaget mener de er behandlet på en effektiv måte.

– Årsakssammenhenger og kontekster er komplekse. Vi har ingen garanti for at alle forhold blir oppdaget. Spennet fra tilløp til nepotisme i små fattige lokalsamfunn til grov korrupsjon, er stort. Vi satser derfor på å ha erfarne ledere for våre landprogrammer som er i stand til å ta riktige beslutninger, sier utenlandssjef Petter Stigset.

 

Sikkerhet for varslere

Gro Skaaren-Fystro, konstituert generalsekretær i Transparency International Norge, mener det mest nedslående med undersøkelsen er eksempelet på hvordan bekymringsmeldingen fra varsleren i en av de fem store hjelpeorganisasjonene ble håndtert. 

– Varsleren har en viktig rolle i å avdekke korrupsjonsmistanker og andre misligheter, men i stedet for å få ros for å bidra til å rydde opp i organisasjonen, blir han straffet for å gjøre nettopp det. Eksempelet er ikke unikt, og det er nødvendig å gjøre mye mer for å senke terskelen for varsling, mener Skaaren-Fystro.

 Alle organisasjonene Bistandsaktuelt har vært i kontakt med mener imidlertid de har systemer på plass for å ivareta varslere. 

– Alle varslere blir tatt på alvor og varslingen blir undersøkt nøye, i noen tilfeller vil vi bringe inn eksterne for å bistå oss. Dette er gjort tre ganger i løpet av de siste ti årene, sier generalsekretær Petter Eide i Norsk Folkehjelp.

 I Norges Røde Kors har de opprettet en egen hotline hvor varslere kan sende inn bekymringsmeldinger om uetisk og ulovlig adferd.

– Kan ikke en slik ordning misbrukes?

– Den stiller krav til årvåkenhet i forhold til de som håndterer informasjonen og når man iversetter undersøkelser. Vi er oppmerksomme på at dette også kan misbrukes i maktkamper, men mener likevel at fordelene er større enn ulempene, sier Apeland. 

 

 

Snarveier kan være fristende

Til høsten lanseres en egen håndbok for bekjempelse av korrupsjon. Boken skal være skreddersydd verktøy for hjelpeorganisasjonene.

Transparency International Norge har startet et prosjekt om korrupsjon i humanitære operasjoner. Håndboken som er utarbeidet er ett av mange tiltak. Boken lanseres på et seminar om korrupsjon i regi av Bistandstorget i begynnelsen av september.

Transparency International Norge er ikke overrasket over hva Bistandsaktuelt har avdekket.

– Undersøkelsen illustrerer hvilke vanskelige utfordringer organisasjonene står overfor. Nulltoleranse er et viktig prinsipp som settes på prøve når nødhjelpsforsyningen forsinkes av tregt byråkrati, sier Skaaren-Fystro.

Hun mener likevel at det norske bistandsmiljøet har grepet fatt i utfordringene omkring korrupsjon.

– Den helhetlige innsatsen og bevisstheten i forhold til korrupsjon har økt betydelig, sier hun og fortsetter:

– Det er viktig at organisasjonene motiveres til å følge prinsippet om nulltoleranse, og ikke ser gjennom fingrene med korrupsjon når de møter problemet i praksis. Det siste kan fra et snevert perspektiv være fristende for vise til «resultater», spesielt når man vil hevde seg i konkurransen om nye bistandskroner, sier Skaaren-Fystro.