Hvordan kan vi redusere fattigdommen, reversere klimaforandringene, gjenoppbygge det biologiske mangfoldet, sysselsette milliarder av mennesker og produserer næringsrik mat til 9 milliarder mennesker?
Utviklingsfondet mener det må satses mer på småbønder. Sør i Zambia har småbønder klart å produsere nok til å fø egen familie og til å selge. Foto: Jan Speed
– Sats på økologisk småskalajordbruk, hevder den ferske rapporten «A Viable Food Future» som mandag ble lansert av Utviklingsfondet.
Rapporten bygger på et rikt utvalg av forskning fra blant annet FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO), Verdensbanken og Den internasjonale vurderingen av jordbrukskunnskap, forskning og teknologi for utvikling (IAASTD).
I en verden hvor én milliarder mennesker sulter, 1,2 milliarder mennesker er overvektige, klimaforandringer truer verdens matproduksjon og jord, vann og biologisk mangfold er truet av forurensning fra landbruket argumenterer rapporten for at det internasjonale samfunnet har kommet til et veiskille: Tiden er moden for å revurder hvilke produksjonsmodeller for mat man bør satse på i fremtiden, mener Utviklingsfondet.
– Slik mye av det industrielle landbruket drives i dag, undergraver det muligheten til å sikre tilgang på mat til en økende befolkning i fremtiden, sier Aksel Nærstad, utviklingspolitisk seniorrådgiver i Utviklingsfondet, og redaktør for rapporten.
I motsetning til det mange tror produseres 70 prosent av verdens mat i dag på småskalajordbruk, av fattige som bor i byen eller av personer som lever av jakt og sanking. Småbruk sysselsetter rundt 1,5 milliarder bønder og deres familier, og en stor del av disse lider i dag av sult. Hvis man øker produktiviteten i småbrukene, slik at bøndene kan dyrke nok til å brødfø seg selv og sin familie, ville man, ifølge rapporten, fått til den mest gjennomgripende reduksjonen av fattigdommen i menneskets historie.
Forfatterne bak rapporten mener skadevirkningene av det industrielle landbruket er godt dokumentert:
* Dets bruk av kun et fåtall korn- og plantetyper har ført til enorme tap av biologisk mangfold.
* Områder som er ryddet for produksjon av kjøtt, soya og biodrivstoff har ført til storslått avskoging, som i dag står for 17 prosent av verdens klimagassutslipp
* Bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler i kombinasjon med en svært intensiv bruk av jorden, fører til en utarming av jordsmonn, og så mye som 9,3 millioner hektar jord er så ødelagt at den ikke lenger innehar noen biologiske funksjoner.
* Tilgangen til vann er mange steder svekket som følge av overforbruk, og i mange land tar det industrielle jordbruket ut mer vann fra elver, innsjøer og grunnvannskilder enn den naturlige tilstrømningen.
* Det industrielle jordbruket er energikrevende. Noen estimerer at det bruker 10-15 kalorier for å produserer og distribuere 1 kalori mat. Andre mener forholdet er 4 til 1. For småskalajordbruket i Sør er forholdet 1 til 1.
* Storstilt bruk av antibiotika i kjøttproduksjon har ført til antibiotikaresistens hos mennesker. En rekke sprøytemidler har også vist seg å ha alvorlige skadevirkninger for mennesker.
Likevel ser mange i dag på industrielt landbruk som løsningen på den fremtidige matmangelen verden er truet av som følge av befolkningsveksten.
Under toppmøtet om matvaresikkerhet arrangert av FAO i november 2009 ble det hevdet at verdens jordbruksproduksjon må økes med 70 prosent for å kunne fø 9 milliarder mennesker i 2050. Rapporten mener imidlertid at produksjonen ikke trenger å øke mer enn 20-50 prosent, dersom man reduserer vestlige lands inntak av kjøtt, kaster mindre mat og sikrer bedre lagringsforhold for matvarer i utviklingsland slik at man hindrer at mat går tapt.
Ifølge rapporten innehar småskalajordbruk, og særlig økologisk jordbruk, stort potensial til økt produksjon. Undersøkelser viser at det er mulig å øke avkastningen på 79 til 132 prosent. Andre hevder at en femdobling av produksjonen er mulig. En tilsvarende økning i avkastningen fra det industrielle jordbruket vil ifølge rapporten føre til enorme ødeleggelser av naturressursene.
Økologisk småskalajordbruk har ikke bare den fordelen at det gir matsikkerhet til bøndene og deres familier. Det kan også sikre at biologisk mangfold opprettholdes, at viktig kunnskap videreformidles til nye generasjoner, at fattige får tilgang til land og inntekt og at naturen og miljøet bevares hevder rapporten.
Ifølge Aksel Nærstad er det imidlertid sterke krefter innenfor industrielt landbruk som motarbeider en satsing på småskalalandbruk. Disse har sterke økonomiske interesser knyttet til salg av kunstgjødsel, kjemiske sprøytemidler og utviklede frø med patentrettigheter.
Selv om rapporten går langt i å idyllisere småskalajordbruk i utviklingsland, er Aksel Nærstad klar på at fremtiden ikke ligger i et hakke-og-spade-landbruk.
– Det må utvikles teknologier som kombinerer den kunnskapen og de metodene som allerede finnes med nye metoder som kan skape et bærekraftig landbruk. Gode eksempler på dette er satsingen på konserveringsjordbruk og kombinasjon av jordbruk og skogbruk. Samtidig må landbruket gjennomgå en lettere mekanisering som tar i bruk hest og okse eller lettere traktorer som går på biodrivstoff, sier han.
- Småskalajordbruk er veldig arbeidskrevende. Er det et mål å opprettholde den store andelen av befolkningen i utviklingsland som arbeider i jordbrukssektoren?
– I mange land er gårdene helt klart for små. Uansett hvilken utviklingsvei man velger vil antall bønder i utviklingsland nødvendigvis gå ned. Men det er viktig at bøndene ikke tvinges til et liv i fattigdom i byene. Mange utviklingsland har overskudd på arbeidskraft. Dersom man kan sikre økt sysselsetting gjennom meningsfylt arbeid og økt inntekt i jordbruket, vil det være et viktig bidrag til å redusere fattigdommen, sier han.
Utviklingsfondet anbefaler at Norge myndigheter øker landbruksbistanden til 10 prosent av det norske bistandsbudsjettet i løpet av regjeringsperioden, mot dagens tre prosent. De anbefaler også at myndighetene setter av 20 millioner kroner til styrking av bondeorganisasjoner i utviklingsland i 2011 og at de bidrar med økonomiske og menneskelige ressurser for å utvikle nyskapende nettverk, initiativ og metoder for å fremme bærekraftig matproduksjon for småbønder i utviklingsland.
Les rapporten på http://www.utviklingsfondet.no/
Publisert: 06.09.2010
Skriv en kommentar
Vær den første til å kommentere artikkelen! Benytt skjemaet over for å si din mening.