Hopp til innhold

fredag 25. juli 2014Bistandsaktuelt forside

Slutt for utviklingsministeren

Heikki E. Holmås er den foreløpig siste utviklingsministeren. 30 år etter at Høyre opprettet statsrådposten, legger de den ned. - Det vil være bra, mener forsker Leiv Lunde. KrF frykter at utviklingspolitikken blir et venstrehåndsarbeid.

Norske bistands- og utviklingsministre

(titlene har variert gjennom årene)

Reidun Brusletten (KrF) 1984-1986

Vesla Vetlesen (Ap) 1986-1988

Tom Vraalsen (Sp) 1989-1990

Kirsti Kolle Grøndahl (Ap) 1988-1989

Grete Faremo (Ap) 1990-1992

Kari Nordheim-Larsen (Ap) 1992-1997

Hilde Frafjord Johnson (KrF) 1997-2000

Anne Kristin Sydnes (Ap) 2000-2001

Hilde Frafjord Johnson (KrF), 2001-2005

Erik Solheim (SV) 2005-2012

Heikki Holmås (SV) 2012-2013

Da Heikki E. Holmås (SV) igår pakket seg ut av utviklingsministerkontoret i Utenriksdepartementet var det enda ikke offisielt at stillingen legges ned. Men nå har Høyre-leder Erna Solberg bekreftet det som har svirret rundt som rykter de siste dagene:

Norge skal ikke lenger ha en egen minister som skal styre utviklingsbudsjettet som for 2013 ligger på vel 30 milliarder kroner.

Solbergs grep vekker både begeistring og harme. Men den tidligere utviklingsministeren virket ikke nevneverdig fornøyd der han ga sine siste ordrer til staben igår formiddag. Det vanligvis så ryddige statsrådkontoret bugnet av flytteesker og søppelsekker:

- Det kan kastes. Og denne. Men disse vil jeg gjerne ta vare på, sa han om bunker med papir og ulike gaver han har mottatt gjennom sin tid som utviklingsminister i den rød-grønne regjeringen.

- Er dette vemodig?

- Vemodig er det kanskje ikke, men det er trist at det ble som det ble, sa Holmås til Bistandsaktuelt.

Forsker: ja!

En som derimot hilser endringene velkommen er Leiv Lunde, tidligere statssekretær for Kristelig Folkeparti og nåværende direktør for Fridtjof Nansens Institutt. Dette gir interessante muligheter for å skape mer helhet i politikken, mener Lunde.

– Man kan gå fra å ha en utviklingspolitikk til å ha en integrert globaliseringspolitikk. Det vil være bra, men dette er ikke det viktigste en ny regjering gjør. Det viktigste er den politikken en ny regjering vil komme med.

Lunde foreslo tidligere i år å fjerne utviklingsministeren, i boka «Hva Norge kan være i verden», som han skrev sammen med Nupi-forsker Henrik Thune. Her hevder de to forskerne at den norske bistandspolitikken er i ferd med å bli utdatert, og at det gamlet skillet mellom rike land i Nord og fattige land i Sør er i ferd med å viskes bort. og bør erstattes av en ny globaliseringspolitikk som erstatter tradisjonelle pengeoverføringer med eksport og investeringer.

Lunde går ikke med på at en fjerning av utviklingsministeren nødvendigvis betyr at utviklingspolitikken blir nedprioritert.

– Det kan bety en nedprioritering av utviklingspolitikken, derson regjeringen faktisk ønsker å nedprioritere. Men det kan også gjøres offensivt. Med de partiene som skal være regjeringens støttegrunnlag i Stortinget [Venstre og Krf] tror jeg regjeringen vil gjøre mange tiltak for å opprettholde politikken. Venstre og Krf vil mene at regjeringen har bevisbyrden på sin side. Dermed blir det desto viktigere for regjeringen å vise at de har en offensiv politikk, argumenterer han.

– Men det vil bety at utenriksministeren må dele oppmerksomheten sin mellom utviklingspolitikk og andre politikkområder?

– Det er mulige negative sider ved et sånt grep. Som alt annet har det positive og negative sider. Når det gjelder oppmerksomhet, har regjeringen mange muligheter til å bidra til at det skjer. Det er ikke først og fremst en enkelt statsråds oppgave å skape oppmerksomhet, det er det en rekke aktører som gjør. Det er ingen grunn til å sutre eller være negativ med hensyn til hvordan saksfeltet utvikler seg.

Tidligere statsråd: galt!

Tidligere utviklingsminister Erik Solheim er uenig i avgjørelsen. Han mener det vil svekke Norges evne til å påvirke politikken i internasjonale fora. Én minister i stedet for to vil bety at Norge vil være representert på ministernivå på færre arenaer.

– Dette er en gal beslutning, som vil svekke Norges påvirkningsevne i utviklingspolitikken. Det vil bli vanskeligere å delta i mange fora der verdens utviklingspolitikk bestemmes, som Verdensbanken og FN, og det vil bli vanskeligere å få tilgang til statsministre og presidenter, sier Solheim.

–  Hvordan tror du det vil oppfattes utenfra?

– Det vil oppfattes rart, i og med at alle sammenliknbare land har utviklingsministre – de nordiske landene, Frankrike, Storbritannia, Tyskland og så videre. Ellers tror jeg utlandet vil vente og se om vi vil opprettholde bistanden på én prosent [av brutto nasjonalinntekt], og om de nye folkene vil organisere seg slik at det kompenser for bortfallet av utviklingsministeren, sier den tidligere utviklingsministeren.

Solheim roser derimot det utenrikspolitiske mannskapet til den nye regjeringen.

– Vi kommer inn med et veldig sterkt team. Børge Brende har mye erfaring med utviklingspolitikk. Han har jobbet mye med å bringe privat kapital og investeringer til utviklingsland, gjennom World Economic Forum, og med nødhjelp i Røde Kors. Vi får en statssekretær med enda mer erfaring fra fredsprosesser og utviklingsarbeid. I tillegg har Vidar Helgesen på Statsministerens kontor store kunnskaper om dette feltet. Den nye regjeringen kommer inn med et sterkt team, men beslutningen om å fjerne utviklingsministeren er gal.

Politiker: nei!

– Vi ser av regjeringserklæringen at regjeringen har valgt ikke å løfte fram målet om at én prosent av brutto nasjonalinntekt skal gå til bistand. Når de følger opp med å fjerne utviklingsministeren, er det et tydelig signal om at de prioriterer egeninteresser framfor å arbeide internasjonalt med klima og fattigdom, mener Kjell Ingolf Ropstad i Kristelig Folkeparti.

Stortingsrepresentanten frykter at utviklingspolitikken skal bli et venstrehåndsarbeid når det legges under utenriksministerens vinger.

– Kristelig Folkeparti mener det er viktig å ha en egen utviklingsminister. Da har man en statsråd som kjemper på fulltid for verdens fattigste og jobber med å få en bedre utviklingspolitikk. Jeg opplever dette som en sterkere prioritering av nasjonale interesser på bekostning av å tenke utover Norges landegrenser, sier Ropstad.

Han mener at erfaringene fra Erik Solheim viser at det er nødvendig med en minister som kan jobbe på fulltid med utviklingsspørsmål.

Det er sjeldent lønnsomt å arbeide for å gi vann til de aller fattigste på landsbygda i Mosambik, men det er viktig å gjøre det likevel. Da Solheim var statsråd med ansvar for både miljø- og utviklingspolitikken, ble resultatet at det var mindre tid å prioritere. Det var noe, enten på miljøsiden eller utviklingssiden, som ble nedprioritert.

Bistandsorganisasjon: tja

Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, mener å fjerne utviklingsministeren er å starte i feil ende.

– Vi er ikke opptatt av å kjempe for utviklingsministerposten som såden. Man skal ikke se bort fra at dette er et riktig grep, i samsvar med kravene om en bedre integrert utviklingspolitikk. Men det som skjer nå, er at man fjerner ministeren, uten at man har redegjort godt for hvordan bistandsmidlene skal forvaltes faglig og politisk og samstemmes mot de andre målene, sier generalsekretæren.

Hun stiller seg derfor kritisk avventende til hvordan de blå regjeringen vil organisere sin utviklingspolitikk.

– Utviklingsministeren er ikke bare en stilling som er der for å tilpasset antallet medlemmer i en regjering, men en stilling som forvalter 30 milliarder kroner. Jeg vil tro at utenriksministeren allerede har mer enn nok å gjøre. Spørsmålet er hvilke grep som skal gøres for å sikre at disse 30 milliardene blir forvaltet på en offensiv og god måte, sier Tørres.

Historiker: intet jordskjelv

Helge Pharo, professor i internasjonal historie ved Universitetet i Oslo, mener det ikke er dramatisk at utviklingsministeren forsvinner.

– Å fjerne ministeren er en grei symbolkonsesjon til Fremskrittspartiet, men jeg tror ikke det vil bli noen store jordskjelv av dette. Kanskje bistandsbudsjettet vil bli redusert litt, men noen drastisk nedskjæring i bistandsbudsjettet er etter min mening helt utenkelig. Det finnes det ikke flertall for, sier Pharo til Bistandsaktuelt.

I likhet med Tørres understreker historikeren at hvordan bistandpolitikken organiseres er et mer omfattende spørsmål enn bare minister eller ikke minister.

– Jeg aner ikke hva de har tenkt. En mulighet kan være å legge flere oppgaver tilbake til Norad, men jeg tror verken Høyre eller Frp er interessert i å overlate mer til bistandsbyråkratene. Et interessant spørsmål er om dette vil bety at mer av midlene vil styres av kortsiktige forhold, sier Pharo.

Man kan lage gode argumenter i begge retninger, mener professoren: på den ene siden behovet for en helhetlig politikk, på den andre siden er det et så stort felt at én person vanskelig kan styre alt sammen.

– Dette er en sirkel vi har gått i siden 60-tallet, om det skal være en enhetlig ledelse eller en person som styrer bistandspolitikken. Men én minister vil det selvsagt bli mindre representasjon på ministernivå. Om det vil bli et problem, vet jeg ikke. Pengene blir jo utdelt i alle fall.

Andre reaksjoner:

- Det er overraskende at regjeringen velger å fjerne bistandsministeren. Norge har i flere tiår markert seg som en bistandsstormakt. Siden 1986 har Norsk bistands- og utviklingspolitikk tatt posisjon gjennom bistandsministere som har satt bistanden på dagsorden i Norge og internasjonalt. Det mener generalsekretær Øyvind Aadland i Strømmestiftelsen. 

- Den nye regjeringen har med å ta bort bistandsministeren gjort en prioritering som etter vår meningen sender noen signaler om at bistand ikke lenger har den samme posisjonen. Etter dette er det er grunn til å stille spørsmål til hvilken plass bistand og utvikling vil få i den nye regjeringen. Det er i seg selv problematisk, mener han.

Andre Kroglund i Utviklingsfondet tweeter: "Skandaløst at utviklingsministerposten er kuttet. Vi er stormakt på området, men velger å nedprioritere. Uforståelig. Mer press på Børge Brende."

Gry Haugen i ADRA Norge skriver: "De skal jobbe hardt for å overbevise meg om at de har gjort et godt valg i å kutte # utviklingsminister en".

Publisert: 16.10.2013

Bistandsaktuelt ønsker å fremme saklig debatt. Alle innlegg må være under fullt navn. Anonyme innlegg vil bli fjernet.

comments powered by Disqus