Opprørere ringer Norge

Det er uvisst om det er familie- og venneprat, strategi eller diskusjoner om avvæpning og fred samtalene dreier seg om.

Ifølge FNs ekspertgruppe for DR Kongo hadde FDLR defakto militære leder, general Stansilas ”Bigaruka” Nzeyimana omfattende telefonsamtaler med folk i Norge i fjor.  Over en seks måneders periode snakket han i 437 minutter  (116 samtaler) på satellittelefon med personer i Norge. Han er på FN-listen over personer knyttet til volden i det østlige Kongo som skal omfattes av internasjonale sanksjoner.

En FDLR  bataljon-kommandant, Evariste ”Sadiki” Kwanzeguhera, skal ifølge rapporten i perioden 19. mai til 19. september hatt blant annet 19 mobilsamtaler til Norge og 13 til Sverige. Han ble nylig drept av en rivaliserende opprørsgruppe.  FDLRs president Gaston Iyamuremye snakket med en kontakt i Norge ni ganger.

Ulike samtalepartnere

Det går ikke fram av rapporten hvem opprørerne snakket med i Norge – om det er folk fra det rwandiske eksilmiljøet i Norge, eller om det er med nordmenn som arbeider for å få til en avvæpning av opprørsgrupper i DR Kongo.  Pinsemenighetenes ytremisjon (PYM) i samarbeid med Senter for Interkulturell Kommunikasjon(SIK) bistår de kongolesiske protestantenes fredsarbeid. Initiativet for å få til en demobilisering av FDLR-grupper er finansiert av Utenriksdepartementet. FN oppgir heller ikke hvem de fikk telefonloggene fra, eller hvilket telefonnummer det dreier seg om.

Kåre Lode i SIK sier til Bistandsaktuelt at han har hatt noen samtaler med kommandantene om fredsinitiativet, men at disse også trolig snakker med andre personer i Norge.

Ingen avtaler

I mars i fjor kom regjeringen i DR Kongo og forhandlere fra FDLR til en midlertidig overenskomst om at FDLR og Hutu-flyktninger kunne forbli i landet, men at de måtte flytte lenger inn i landet og bli avvæpnet.  Men forhandlingene brøt sammen fordi flere av FDLR-generalene ikke stolte på prosessen videre.

Ekspertrapporten som er bestilt av FNs sikkerhetsråd slår fast at mange av de internasjonale støttespillerne for FDLR er ”gått under jorda” etter at tre framtredende FDLR-ledere er blitt arrestert i Tyskland og Frankrike. Det skal også ha gjort det lettere fra FDLR-soldater inne i Kongo å gå inn i forhandlinger om å legge ned sine våpen. FDLR er blitt svekket militært og mannskapsmessig de siste tre årene.

Internasjonal rett

Utfordringen for Norge er at samtidig som Utenriksdepartementet støtter fredssamtaler, mener regjeringen i Rwanda  at flere rwandere som deltok i folkemordet i landet i 1994 har bosatt seg i de nordiske landene, og at en rekke av disse støtter opprørerne i FDLR.

Det er heller ikke lett for det internasjonale rettssystemet å skaffe bevis mot eventuelle støttespillere av opprørsgrupper i DR Kongo.

I midten av desember måtte Den internasjonale straffedomstolen løslate Callixte Mbarushimana, den internasjonale lederen for FDLR, fordi dommerne mente det ikke var nok bevis som kunne knytte han til krigsforbrytelser angivelig begått av gruppen i DR Kongo.

Norsk etterforskning

Norge har måttet bruke store ressurser på å etterforske anklager fra Rwanda om at 20 rwandere bosatt i Norge var skyldig i mord og overgrep i 1994.

• Charles Bandora (57) – en forretningsmann  ettersøkt av Interpol, som Rwanda krevde utlevert fra Norge, er  mistenkt for medvirkning til massedrap under folkemordet i 1994. Han skal ha vært med i partiet MRND. Han ble arrestert på Gardermoen i 2010 med falsk pass, og visum utstedt av Norges ambassade i Malawi.  Høyesterett avviste i fjor høst anken fra Bandora for å hindre utlevering. Saken er fortsatt under behandling i Justisdepartementet som ennå ikke har avgjort om han skal utleveres til Kigali eller ikke.
• Kripos har etterforsket ytterligere 19 saker mot rwandere mistenkt for folkemord, etter oppfordring fra Rwanda-regjeringen som erobret makten etter folkemordet i 1994. 15 av disse sakene ble henlagt i fjor, ifølge Aftenposten.
• Etterforskning gjenstår i fire av disse sakene, hvorav en av dem, en familiefar (45) bosatt i Bergen er varetektsfengslet siktet for medvirkning til minst 2200 overlagte drap i hjemlandet, skriver Aftenposten.
• I en ekspertrapport  fra FN fra flere år tilbake, ble en tidligere ansatt i Rwandas forsvarsdepartementet, Emmanuel Munyaruguru nevnt som en mulig FDLR støttespiller.  Han arbeider i Tromsø kommune. Politiets sikkerhetstjeneste etterforsket saken, men den ble henlagt. De fant ikke bevis for at han hadde gikk finansiell støtte til FDLR. Tidligere har Munyaruguru overfor Bistandsaktuelt bekreftet at han har hatt samtaler med sentrale opprørsledere i Kongo, men da med sikte på å fremme fredsarbeidet, sier han.