Organisasjonsdød i Irak: Fra 6600 til 500

Ledere fra det sivile samfunn frykter at fremtiden er usikker for de organisasjonene som fremdeles er aktive.

Manglende finansiering har vært den viktigste årsaken til at organisasjonene legges ned, mener eksperter på området, som viser til den globale finanskrisen, høye driftskostnader i Irak og mangel på statlig og lokal støtte når de skal forklare denne utviklingen. Andre peker på problemer som korrupsjon, vold og synkende interesse fra internasjonale givere.

Mindre penger

Selv om ekspertene sier at internasjonale frivillige organisasjoner har bidratt betydelig i gjenoppbyggingen av Irak etter Saddam Husseins fall i 2003, har den reduserte støtten fra utenlandske givere og regjeringer den siste tiden begrenset virksomheten til disse organisasjonene. Irakiske frivillige organisasjoner klager på sin side over problemer med å skaffe innenlandsk finansiering og på mangelen på støtte fra regjeringen.

Ifølge Barwen Muhammad Amin, en overordnet tjenestemann i den irakiske regjeringen med ansvar for frivillige organisasjoner, fantes det omkring 6600 registrerte frivillige organisasjoner i Irak året etter den USA-ledede invasjonen. I dag er det bare omkring 500.

Frivillige organisasjoner i Irak er involvert i en lang rekke aktiviteter, for eksempel boligbygging, miljø, mediautvikling, helse, jordbruk og yrkesopplæring.

Bortsett fra i den kurdiske regionen, der flere enn 1000 frivillige organisasjoner har vært aktive siden 1990-årene, fantes det ingen frivillige organisasjoner i Irak før 2003.

Ødeleggende

Majid Abdul Hameed Abu Kalal leder Thar Development Centre i Muthanna-provinsen i Sør-Irak, et område der det irakiske planleggingsdepartementet anslår at 49 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

Kalals organisasjon driver med yrkesopplæring av de mange arbeidsløse i distriktet. Han sier imidlertid at en rekke frivillige organisasjoner vil bli tvunget til å legge ned hvis den utenlandske støtten opphører.

– Vi er avhengige av tilstrekkelig med tid, personer og logistisk støtte for den typen workshoper og opplæring vi tilbyr. Alt koster penger, vi kan ikke drive hjelpearbeidet kun som frivillig arbeid, sier Abu Kalal. Han har arbeidet i bransjen siden 2005.

– Vi gjør vårt ytterste for å heve den økonomiske standarden for folk i Muthanna, men på grunn av manglende finansiering har vi vært nødt til å kutte drastisk i tjenestene.

– Hvis denne utviklingen fortsetter, kan det ødelegge alt vi har jobbet så hardt for å bygge opp, fortsetter han.

Den største giveren i Irak er USA, som gjennom USAID og de regionale gjenoppbyggingsteamene har brukt en stor del av beløpet som er avsatt på USAs gjenoppbyggingsplan (USD 53 milliarder), til å støtte frivillige organisasjoner og sivilt samfunn. USA har lovet å opprettholde en solid støtte også etter tilbaketrekningen av kampstyrkene.

Korrupsjon

Andre utenlandske regjeringer og organisasjoner har gjennomført kraftige kutt i bistanden til Irak, med henvisning til blant annet sikkerhetsproblemer og gjennomgripende korrupsjon. I fjor ble Irak rangert som det femte mest korrupte landet i verden på korrupsjonsindeksen til Transparency International.

– Bistanden har blitt borte litt etter litt i løpet av de tre siste årene, sier Azzam Alwash fra Nature Iraq, en frivillig organisasjon med italiensk støtte som arbeider for bevaring av natur og dyreliv i landet. – Økt vold i Irak signaliserer til internasjonale givere at forholdene i landet er usikre, og giverne frykter at deres investeringer kan gå tapt.

– Så de sender støtten til land hvor mulighetene for å oppnå langsiktige forbedringer virker større.

En leder for en frivillig organisasjon, som ønsket å være anonym av frykt for represalier fra den irakiske regjeringen, bekrefter at finansieringen fra internasjonale kilder er redusert samtidig som innenlandske finansieringskilder ennå ikke er på plass.

– Like etter krigen var det en enorm oppblomstring av frivillige organisasjoner i landet, sier han. – Så snart det var mulig å opprette disse åpenlyst, virket det som alle og enhver skulle ha sin egen organisasjon.

Denne kilden fortalte videre at noen bare var ute etter en måte å skaffe seg penger på, mens andre var oppriktig interessert i å arbeide for landet. – Men de fleste seriøse organisasjonene ga opp etter hvert, som oftest fordi de ikke klarte å skaffe finansiering, fortsetter han, og legger til at de innenlandske organisasjonene ikke visste hvordan de skulle lage gode søknader til internasjonale givere, og at de manglet kontakter og folk som kunne gå god for dem.

Noen observatører mener at statlig finansiering er et bra alternativ for private organisasjoner. De hevder at støtte fra Bagdad vil føre til at organisasjonene kan bli bærekraftige og uavhengige av de politiske partiene som for tiden støtter mange av dem.

Utbetalinger

I nord utsteder den kurdiske regionale regjeringen månedlige utbetalinger til en rekke frivillige organisasjoner. Kritikere hevder imidlertid at organisasjoner som drives av medlemmer av de regjerende partiene i Kurdistan, blir foretrukket. Myndighetene i Kurdistan har imidlertid redusert støtten til de frivillige organisasjonene de siste månedene, og vurderer å bevilge tilskudd bare til organisasjoner som søker finansiering også for det kommende året.

Amin, den offentlige tjenestemannen i Bagdad som ble nevnt ovenfor, sier at organisasjonene selv må ta noe av ansvaret for problemene de nå står overfor. Han nevner høye lønninger til ansatte i organisasjonene, dyre prosjekter og mangel på ulønnede frivillige medarbeidere som eksempler på dette.

For å holde seg flytende har mange frivillige organisasjoner skreddersydd prosjektsøknader for områder der det fremdeles er mulig å få økonomisk støtte. I mange tilfeller betyr dette at de har satset på søknader innenfor humanitært arbeid eller demokratiutvikling for å sikre seg godkjenning fra Washington.

Alwash mener situasjonen for de frivillige organisasjonene kan bli forverret i stedet for forbedret hvis økonomien i Irak får en oppsving.

– Irak drar for tiden fordel av økte oljeinntekter, og kan dermed bli regnet for et land som skal være rikt, sier han. Dette vil føre til forventninger om at de frivillige organisasjonene kan skaffe innenlands finansiering.

Aktivister som Kwestan Muhammad Amin, lederen av organisasjonen Kirkuk Charitable Orphan, er bekymret for at mange hjelpetrengende irakere kan komme til å lide hvis organisasjonene må legges ned på grunn av manglende støtte.

Amin hjelper omkring 5000 enker og foreldreløse som mistet alt under årene med vold i Kirkuk. Han tror at de frivillige organisasjonene nå overlever på veldedighet fra private personer i Irak og andre land.

– Jeg frykter at denne hjelpen vil forsvinne i fremtiden, og at jeg da ikke vil være i stand til å hjelpe disse foreldreløse barna, uttalte Amin til IWPR. – De kan havne på gaten igjen og ende opp som hjemløse.

Samah Samad er en journalist utdannet ved Institute for War & Peace Reporting med base i Kirkuk. Tilleggsrapportering av redaktør Charles McDermid in Sulaimaniyah.